Formålet med denne avhandlingen i norsk fagdidaktikk er å undersøke norsklæreres vurderings- og særlig tilbakemeldingspraksis i lys av Vurdering for læring (VfL)-teori, og overordnet forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner norsklæreres skriftlige vurderings- og tilbakemeldingspraksis i to kollegier?
Det er tatt i bruk metoder som både er kvalitative og kvantitative, og er en dokumentanalyse av tilbakemeldinger og dokumenter med relevans for læreres vurderingspraksis. Det er også en tematisk analyse av intervjudata og strukturell likningsmodellering i analyse av svar på en spørreskjemaundersøkelse som kartla elevers oppfatninger av lærernes tilbakemeldingspraksis.
Sentrale funn er at lærerne skrev mange tilbakemeldinger til egne elever som kunne kodes som læringsfremmende. På et overordnet nivå er dette et funn som kan indikere at den langsiktige satsingen på å utvikle en mer læringsfremmende praksis også viser seg i praksis. Samtidig viser analysene at det til dels var store forskjeller på lærerne og på skolene. I undersøkelsen av elevoppfatninger er hovedfunn at det er en tydelig statistisk assosiasjon mellom elevers opplevelse av at lærer gjennom tilbakemeldinger forklarer hva eleven kan gjøre bedre, at lærer har og bruker kriterier og opplevd nytte (avhengig variabel). At lærer legger til rette for bruk av tilbakemeldinger, er derimot ikke signifikant statistisk assosiert med opplevd nytte. Dette funnet strider med det en fra et teoretisk utgangspunkt kunne forvente, og funnet blir diskutert i avhandlingen. I spørsmålet om hva som kjennetegner praksis i to kollegier er et hovedfunn at lærerne på skolen med sterkest fagsamarbeid var mer samstemte i sin skriftlige tilbakemeldingspraksis og nærmest en VfL-orientert praksis.
Implikasjoner for praksis er at lærere kan ha mye å vinne på å skrive færre sluttkommentarer til elevene, og heller gi tilbakemeldinger når det trengs mest, nemlig når elevene er i en prosess. Organiseringen av dette arbeidet bør ikke overlates til hver enkelt lærer, men støttes av ledelsen ved hver skole, og også mer overordnet på politisk nivå.
Arbeidet er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO.