Bakgrunn
Ut fra et medisinsk modellperspektiv har funksjonshemming tradisjonelt blitt sett på som et individuelt problem. Det medisinske modellperspektivet fokuserer mer på individets mangler og funksjonsbegrensninger og mindre på kontekstuelle barrierer. Som ett resultat krever blant andre Salamanca-erklæringen, FNs bærekraftsmål og andre FN-resolusjoner om menneskerettigheter en endring av den allmenne tenkemåten fra det medisinske modellperspektivet til et sosialt modellperspektiv som appellerer til inkludering. I utdanningssystemet er det kvalitetsbasert inkluderende utdanning som er ment å oppheve den enkelte persons funksjonsbegrensninger, men den endres til omgivelser og praksiser som utelukker, diskriminerer og svekker studentenes engasjement og deltakelse i læringsprosessen. I lys av dette er det spesielt viktig å undersøke hvordan skoler fremmer inkluderende utdanning. Noen studier har rapportert at lærere effektivt kan fremme kvalitetsbasert inkluderende utdanning ved å benytte prinsippene og retningslinjene for universell utforming av læring (UUL).
Rasjonale og formålet med studien
Inkluderende undervisning er støttet i Tanzania, selv om opplæringen av lærere om UUL er begrenset. Det er derfor behov for å undersøke hvordan studenter inkluderes i høyere utdanning. I denne studien er inkludering av studenter innrammet som en aktivitet som krever formidlingsverktøy fri for barrierer og som sikrer like læringsmuligheter.
Denne avhandlingen utforsker hvordan inkluderende utdanning er konseptualisert av lærere, studenter og eksperter ved Enheten for spesialundervisning og deres oppfatning av den institusjonelle praksisen relatert til å fremme inkluderende undervisning. I tillegg utforsker denne avhandlingen hvilke pedagogiske praksiser som lærere anvendte i klasserommet og om disse praksisene var universelt utformet for å fremme inkludering av studenter, spesielt de som er blinde. Til slutt tar denne avhandlingen også i betrakting hvilke erfaringer disse studentene med tanke på læring.
Datainnsamling og metodologi
Kultur-historisk aktivitetsteori og UUL har vært retningsgivende for denne studien. Et case-studie ble utført ved University of Dar es Salaam (UDSM), det første offentlige universitetet i Tanzania som har tilbudt undervisning i lengst tid. Dataene ble samlet inn fra lærere, studenter og spesialundervisningen hovedsakelig gjennom intervjuer og observasjoner. Et spørreskjema, gruppediskusjoner og gjennomgang av dokumenter kompletterte datainnsamlingen. De innsamlede dataene ble hovedsakelig analysert kvalitativt ved hjelp av det datastøttede analyseprogrammet HyperRESEARCH.
Konklusjoner
Denne studien fant at inkluderende undervisning ble konseptualisert forskjellig av lærere, studenter og hos ekspertene ved Enheten for spesialundervisning men i hovedsak begrenset til personer med funksjonsnedsettelse og andre sosiale minoritetsgrupper. På samme måte ble UDSM oppfattet å være inkluderende, men (universitetet) ble utfordret av manglende utstyr til å støtte universell utforming og praksiser til å støtte like muligheter til engasjement og tilgjengelighet til kunnskap og ferdigheter med samme kvalitet til alle studentene. Studentene med synsnedsettelse oppfattet i stor grad at de medierende redskapene slik som noen av de tekniske hjelpemidlene, undervisningsmetodene og måten vurdering ble foretatt på i liten grad var universelt utformet for å støtte andre alternativer for deres engasjement, tilgang til informasjon og til å demonstrere deres ferdigheter. Som et resultat var en modifisert tilnærming nødvendig men vanskelig å gjennomføre i noen læringssituasjoner. Alt i alt, og til tross for det faktum at undervisningspraksisen ble oppfattet å være inkluderende både blant lærere og studenter, så indikerte data knyttet til studentenes erfaringer at flere muligheter til å støtte inkludering av studentene var nødvendig. Studien konkluderer med at kunnskap om UUL ikke var blant de tilnærmingene som uttrykkes eksplisitt i høyere utdanning i Tanzania.
Det er derfor behov for en diskusjon og undersøkelser om hvordan UUL kan bringes videre i høyere utdanning i Tanzania som en pedagogisk tilnærming for å støtte inkludering av studenter i høyere læringsinstitusjoner i Tanzania.