Læreres arbeid er tradisjonelt forbundet med klasseromsundervisning. I denne avhandlingen undersøkes læreres arbeid utenfor klasserommet, nærmere bestemt som kunnskapsarbeid hvor de i fellesskap utforsker, videreutvikler, og kritisk vurderer erfaringer og ressurser som danner grunnlag for praksis.
I avhandlingen er læreres kunnskapsarbeid studert med utgangspunkt i en spesifikk gren av praksisteori som tar høyde for kreative og konstruerende sider ved praksis. Studien er designet som en fokusert etnografi, hvor læreres arbeid med lokal læreplanutvikling utgjør det empiriske nedslagsfeltet. Datamaterialet består av observasjoner av lærerteam på en ungdomsskole i Norge. Primærdata består av videoobservasjoner av lærers arbeid i en fagseksjon gjennom et år mens de utviklet en fagspesifikk læreplan på tvers av trinn. Tilleggsdata består av observasjoner av ulike lærerteam, intervjuer med lærere og skoleledelse, foruten dokumenter og ulike ressurser i lærernes arbeid.
Avhandlingen undersøker 1) hva som kjennetegner kunnskapsgenererende praksiser i lokal læreplanutvikling, og 2) hvordan slike praksiser kan ses i sammenheng med ansvaret lærere tar for å vurdere og videreutvikle kunnskapsdimensjonen ved eget arbeid. Videre spør avhandlingen hvilke analytiske begreper som er egnet for å forske på disse aspektene ved læreres praksiser.
Disse spørsmålene diskuteres med utgangspunkt i funn fra de tre artiklene som utgjør det empiriske grunnlaget for avhandlingen. Artikkel 1 undersøker læreres læreplanutvikling som objekt-konstruksjon, og utforsker betydningen av intermediære (mellomliggende) objekter i denne prosessen. Funnene viser at utviklingen av den lokale læreplanen tok form i vekslingen mellom etablerte profesjonsstandarder og utforsking av nye muligheter; mellom stabilisering av felles beslutninger og utprøving av nye ideer. Artikkel 2 undersøker dilemmaer lærere møter når de tar i bruk et mangfold av ulike kunnskapsressurser, og hvordan slike dilemmaer håndteres. Funnene viser at arbeid med kunnskapsressursene utløste spenninger som måtte diskuteres og forhandles, men at mangfoldet også ga handlingsrom og et stort repertoar som lærerne tok i bruk for å løse komplekse oppgaver. Artikkel 3 undersøker ulike aktørkonstellasjoner som forbinder lærernes arbeid med andre kunnskapsnettverk, og hva disse konstellasjonene betyr for kunnskapsarbeidet. Funnene viser at ulike aktørkonstellasjoner (f. eks. andre profesjoner, tilsynsmyndigheter, PPT, forskere) både utfordret og stimulerte lærernes praksis. For at håndteringen av ulike aktørkonstellasjoner kunne ble produktive for lærernes arbeid, krevde det omfattende forståelse for sammenhenger mellom læreplanens overordnede hensikt og dens ulike delkomponenter.
Avhandlingen viser eksempler på måter lærerfellesskap arbeider på når de gjør ulike kunnskapsformer og ressurser til gjenstand for undersøkelse. Studien gir ny kunnskap til vår forståelse av kollektiv kreativitet og kunnskapskonstruksjon i læreres hverdagsarbeid utenfor klasserommet. Hva lærere gjør i slike prosesser har en tendens til å bli borte i tall og statistikk, men har stor betydning for kvaliteten på utdanning.