Bildeundervisning kan knyttes til ulike faglige og pedagogiske tradisjoner, i avhandlingen kalt disiplinorientering, individorientering og en tredje tradisjon, “Den tredje vei i bildepedagogikken” (Den tredje vei) som syntetiserer og videreutvikler de to første. Avhandlingen tar utgangspunkt i Den tredje vei slik den er utviklet i Danmark, men har fått relativt liten oppmerksomhet i Norge. I Den tredje vei er oppmerksomheten i undervisningen rettet mot interaksjonen individ, fag og erfaringer individet gjør gjennom faglig virksomhet. Avhandlingens bidrag handler om hvordan en språklig innrettet bildepedagogikk kan bidra til utviklingen av Den tredje vei. Med inspirasjon fra dansk bildepedagogikk, har jeg utviklet en undervisningsform; “Undersøkende praksis” (UP), som er bildespråklig-, problem- og prosjektorientert.
Avhandlingen fokuserer på betydningsproduksjon i bilder, og undersøker vekselvirkningen mellom individers intensjonalitet og bruk av bildespråklige virkemidler. Videre drøftes vekselvirkningen som bidrag til forståelse og utvikling av Den tredje vei i bildepedagogikken.
Utgangspunktet for avhandlingens er et UP-prosjekt med faglærerstudenter i formgiving, kunst og håndverk, der jeg var både lærer og forsker. Analysen av empirien handler om hvordan informantenes intensjoner i bildetilvirkningen interagerer med bildespråklige virkemidler for å fremme bildebetydninger. Mens et mikronivå utgjør analysene av empirien, relateres disse analysene til et makronivå; de tre faglige tradisjonene. Innholdsaspektet i bildevirksomheten på mikronivå knyttes til den individorienterte tradisjonen på makronivå, der uttrykksaspektet tilsvarende knyttes til den disiplinorienterte tradisjonen. Her undersøkes hvordan interaksjonen mellom individorientering og disiplinorientering kan bidra til forståelse og utvikling av Den tredje vei. Slik anvendes forståelsen som er framkommet på mikronivå til å belyse fagdidaktiske muligheter og implikasjoner, og som kan bidra til faglig nytenking innen en didaktisk bildepraksis på makronivå.
Undersøkelsen viser en vesentlig forskjell mellom det verbalspråklige og det bildespråklige: Individene i det bildespråklige må, på grunn av et manglende avgrenset og veldefinert alfabetsystem, “gjennomleve” bildekonstruksjonene på en kvalitativt annen måte enn i verbalspråklige konstruksjoner. Gjennom dialogen mellom produksjon og refleksjon ser vi at den enkeltes subjektive uttrykksmåte er del av et intersubjektiv bildekulturelt kommunikasjonssystem, der bildearbeidet til den enkelte informant inngår i en kulturell sosialisering. Videre er uttrykksaspektet i en narrativ bildeproduksjon redskap for innholdsaspektet, der informantenes avslutningsbilder kan betraktes som materialiserte uttrykk for en erkjennelsesprosess. Et vesentlig funn på mikronivå er at intensjonalitet og bruk av bildespråklige virkemidler er knyttet sammen i en gjensidig avhengighet. På makronivå ser vi tilsvarende at individ- og disiplinorienterte fagtradisjoner syntetiseres i bildevirksomheten, i selve møtet mellom individ og kultur.
Arbeidet er utført ved Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for estetiske fag, Notodden.