Klikk her for å delta på prøveforelesningene og disputasen via Zoom
Prøveforelesning over selvvalgt emne
"Et godt tiltak er ikke nok.... Implementeringskvalitetens betydning"
21. mai kl. 09.15, Zoom
Prøveforelesning over oppgitt emne
"Implementering og spredning av skolebaserte tiltak for å forebygge og redusere problematferd: utfordringer og muligheter sett i lys av nyere teoretiske perspektiver og empiri."
21. mai kl. 10.45, Zoom
Bedømmelseskomité
- 1. opponent Adjunkt Martin Forster, Karolinska Institutet, Sverige
- 2. opponent Professor Sigrun Karin Ertesvåg, Universitetet i Stavanger
- Komitéleder Professor Björn Lyxell, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ona Bø Wie, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Skolers utbytte av den skoleomfattende forebyggende tre-nivå modellen PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen, N-PALS på engelsk) og av en kortversjon kalt PPBS (forebygging av problematferd i skolen) ble undersøkt i et utvalg på 65 skoler (28 PALS, 17 PPBS, 20 'praksis-som-vanlig' ). En underliggende antakelse om at skoleforskjeller i forekomst av problematferd er relatert til psykososiale karakteristika ved skolekonteksten ble også adressert.
Multi-level analyser basert på repeterte målinger over fire skoleår fra ansatte og elever (4.-7. klasse) ble brukt for å belyse følgende hovedspørsmål:!) Hvordan gi valide effektestimater når det foretrukne randomiserte design ikke kan gjennomføres? 2) Er det signifikante hovedeffekter og differensielle effekter av PALS og PPBS etter h.h.v. tre års og seks måneders implementering på omfanget av problematferd, klassemiljøet, inkludering, de ansattes individuelle og kollektive mestringsfølelse og deres disiplinære praksis?, og 3) Er læreres kollektive mestringsfølelse relatert til problematferd blant elevene? Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) var ansvarlig for intervensjonsstudien. Funnene fra denne forsterkede kvasi-eksperimentelle studien basert på de ansattes vurderinger, men ikke elevvurderingene, indikerte positivt utbytte av PALS på moderat/alvorlig problematferd, inkludering, det sosiale og skolefaglige læringsmiljøet i klassen, de ansattes individuelle og kollektive mestringsfølelse og på deres disiplinære praksis. Skoler med høy implementeringskvalitet hadde størst utbytte. Resultatene viste også positive korttidseffekter av PPBS på noen, men ikke alle resultatvariabler.
Samlet viser studieresultatene at PALS-modellen er et praktisk relevant og virksomt rammeverk som skoler kan bruke for å forebygge og redusere omfanget av eksternalisert problematferd i skolen, for å fremme et positivt, inkluderende og støttende læringsmiljø, og for å styrke de skoleansattes ferdigheter og mestringsopplevelse. PPBS kan for noen skoler være et mindre krevende alternat iv for å komme i gang med et slikt utviklingsarbeid.