Landets elever har omfavnet sin nye, utrøttelige læringsassistent. En av tre bruker ChatGPT til skolearbeid hver uke. Nå rulles teknologien ut i store deler av Osloskolen, før lærerne har lært å bruke teknologien og uten at vi vet hvordan elevene lærer med den.
En utprøvende arbeidsmetode gir nye muligheter til å jobbe med tverrfaglige temaer i skolen. – Målet er alltid bedre undervisning for elevene, sier skoleleder som har erfaring med metoden.
Hybridundervisning krever mye både av underviseren og studenten, men når det funker, er det veldig motiverende. Hør fra to som har bred erfaring med metoden.
− Resultata viser ein stor tilbakegang i dei tre fagområda matematikk, lesing og naturfag, seier Fredrik Jensen, prosjektleiar for PISA i Noreg.
Hvorfor bør studenter og undervisere i høyere utdanning bruke generativ kunstig intelligens (KI)? Vi spurte ringrevene Sten Ludvigsen og Anders Mørch.
Mange lærere føler seg alene om undervisningen sin. Men sånn trenger det ikke å være, ifølge to erfarne undervisere og kollegaveiledere. Hør deres tips.
─ Dei forskingsbaserte verktøya kan gjere rettleiinga meir konkret og meir rett på sak, seier lærar med brei erfaring. Men er det her løysinga til rekrutteringskrisa finst?
Rekrutteringen av realfagslærere og andre realister nærmer seg et kritisk nivå. – Gi norske elever mer naturfagsundervisning, slik de gjør det i nabolandene, foreslår forskere.
Det nye læreplanverket, LK20, er nå innført, og denne gangen har skolene fått stor frihet til å tolke det selv. Så hvem er det egentlig som styrer skolene for tida? Hvor får de selvtilliten fra?
I 2018 kom Nordahl-rapporten som vurderte tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. En rekke forslag ble lansert i rapporten, men hva har egentlig skjedd i ettertid? Har forslagene blitt fulgt opp, og i så fall hvordan?
Selv lærere må lære. Men når og hvordan gjør de det? Og hvordan i all verden manøvrer de i overfloden av informasjon og læringsressurser som finnes der ute?
"I find it fascinating to see the differences between languages and what you can do in one language that you can’t do in another", said professor Debra Myhill in a conversation with professors Lisbeth M. Brevik and Eva Thue Wold.
Mange elever synes skolen er utfordrende. Hvordan møter skolen disse elevene? Og hvilke muligheter har skolen for å hjelpe elevene?
Mange elever i ungdomsskolen og på videregående er skeptiske til å delta i diskusjoner på sosiale medier. De frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Slik kan vi dessverre gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker Nora Elise Hesby Mathé.
Utdanningen til fremtidige generasjoner står på spill når vi skal utdanne nye lærere. Lærerutdanningen må være relevant for det som skjer i skolen. Kan en videoapp være en del av løsningen?
Alle elever begynner på skolen med sine unike forutsetninger for læring, genetiske og miljøbestemte. Ved å fokusere på viljestyrke, selvkontroll og impulskontroll kan læreren hjelpe eleven til å utforske og smi fram talentene sine, til og med i videregående.
Forskning viser at norske lærebøker er konservative. De endrer seg i liten grad, selv når det kommer nye læreplaner. Har den norske læreboka utspilt sin rolle?
En iPad til hver elev skaper skrekk og uro blant noen, nysgjerrighet og kreativitet blant andre. Hvilke nye muligheter får læreren, og hva blir borte på veien?
Mange lærere, skoleledere og lærerutdannere har etterlyst endringer av eksamensformene. Ellers er det ikke mulig å gjennomføre fagfornyelsen, mener de. Vil våren 2022 gi skolene en gylden mulighet til å teste ut nye vurderingsformer?
– De familiene som følges opp av etablerte fagmiljøer eller maser mye, får bedre hjelp enn de andre. Slik skal det ikke være, sier professor Stein Erik Ulvund.
Norske og nordiske lærere er gode på relasjoner og klasseromsledelse, skal vi tro klasseromsforskningens førstedame, Kirsti Klette. – Men de kan bli flinkere til å jobbe målrettet med enkeltelementer som bruk av tilbakemeldinger og strategiundervisning.
Nye utdanningsløp og alternative karriereveier i skolen er i ferd med å endre lærerrollen. – I min forskning fant jeg at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet, sier forsker Marte Lorentzen.
─ Det er ein myte at jo meir norsk vi pøsar på med i språkopplæringa, jo raskare lærer elevane norsk, seier forskar Joke Dewilde.
− Stamming er så mye mer enn bare det som er synlig på overflaten. Dette må vi huske når vi snakker om hva vi kan gjøre for å hjelpe de som stammer, sier forsker og ekspert på stamming Linn Stokke Guttormsen.
Innovasjon er viktig for skolens tilpasningsevne til samfunnsendringer og for at elever skal klare seg i morgendagens samfunn. Men hvordan gjøres dette?
