– Og en del av det mer målrettede arbeidet bør inneholde «modellering», det vil si at læreren gir elevene konkrete eksempler på hvordan de kan løse en gitt oppgave, sier Klette i siste episode av podkastserien Læring.
I dag gjør nemlig ikke norske og nordiske lærere det i veldig stor grad og dermed går mange elever, spesielt de svakeste, glipp av verdifull støtte i egen læringsprosess.
– Alle trenger modeller
– Vi trenger alle gode modeller, jeg også, jeg bruker modeller hele tiden. Når jeg skal skrive en rapport eller en søknad, for eksempel, sjekker jeg hvordan andre har løst den typen oppgaver før meg og tar med meg dem som modeller, eller maler, inn i mitt eget arbeid. Når jeg skal kjøpe ny kjole til et selskap, sjekker jeg hvordan kjoletrendene er for tiden og modellerer de jeg liker best, sier hun.
De fleste som bryr seg om klasseroms-studier, vet godt hvem Kirsti Klette er. Professoren ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har arbeidet med klasseromobservasjoner og undervisningskvalitet i over tretti år.
– Lærerne bør bruke «modellering», det vil si gi elevene konkrete eksempler på hvordan de kan løse en gitt oppgave.
I tillegg leder hun i dag et nordisk Center of Excellence, Quality in Nordic Teaching (QUINT), som er godt i gang med å sammenligne matte-, norsk- og samfunnsfagundervisningen i nordiske ungdomsskole-klasserom.
Kanskje finner QUINT-forskerne etter hvert en spesifikk fellesnordisk måte å undervise på, a Nordic way of teaching. De som følger Det utdanningsvitenskapelige fakultets ulike kanaler de neste par årene vil få svar på det.
Fire krav til god undervisning
Enn så lenge stiller årets første episode av podkastserien Læring noen av de samme spørsmålene som forskerne i dette nordiske forskernettverket: Hva er god undervisning og hvordan kan norske og nordiske lærere bli enda bedre?
– Fire områder er helt sentrale for kvaliteten på undervisningen og dermed elevenes læring i klasserommet: klarhet i mål og gode støttestrukturer, et godt leda klasserom, intellektuelt stimulerende oppgaver og gode klasseromsamtaler, forteller Klette.
Norske og nordiske lærere gjør 70 til 80 prosent alt riktig og er spesielt gode på dette med et godt og inkluderende klassemiljø og klasseledelse.
– Men de har en del å gå på når det gjelder å arbeide systematisk rundt bruk av støttestrukturer som tilbakemeldinger til elevene, strategiundervisning og modellering, sier Klette.
Videoforskning som undervisningsveileder
Line Nordfjell, norsklektor og nøkkelveileder ved Lambertseter videregående skole i Oslo, kjenner seg igjen i forskningsresultatene til Klette.
– Godt læringsmiljø og klasseledelse er noe vi har jobbet med lenge, både lokalt og nasjonalt. Det er lett å skjønne at man må prioritere klasseledelsen hvis den ikke fungerer, fordi den er så synlig, både for oss lærere og elevene. Systematisk arbeid med modellering og strategiundervisning derimot, er mindre synlig og vanskeligere å skjønne at man bør jobbe med, sier Nordfjell.
Men lærerkollegiet ved skolen hennes er utviklingshungrige. I 2018 tok de initiativ til å bli med i Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette forskningsprosjekt Videos to support excellence in teaching (VIST) som ble en del av den store, norske klasseroms-studien Linking Instruction and Student Achievement (LISA), forløperen til senteret Klette leder i dag.
Dette ble en lærerik og motiverende erfaring for Nordfjell og kollegene.
– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvilken effekt bevisst strategiundervisning og modellering har på elevenes læring.
– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvilken effekt bevisst strategiundervisning og modellering har på elevenes læring. Jeg hadde aldri tenkt før vi deltok i VIST-prosjektet at jeg for eksempel selv kunne modellere fremgangsmåter for elevene i å tolke et gitt dikt, før jeg lot dem sette i gang med å gjøre det selv, sier Nordfjell og legger til:
– Å ha læringspartner har vært et populært pedagogisk grep i noen år nå, og jeg ser at elevene trenger strategier fra meg for å løse også tosomme oppgaver, for eksempel hvordan man begynner arbeidet og lytter til hverandre, sier hun.
Ga smitteeffekt
Men hva skjer med elevfriheten når man modellerer, kan det bli for mye av det gode?
– Det kan bli for flinkt, ja. Vi opplevde at elevene etter hvert ville ha skriverammer og modelltekster til det meste, og det er vel og bra dersom de ikke blir for bundet av støtten. Vi må ikke risikere at den individuelle pennen forsvinner, advarer Nordfjell.
– Modellering, strategiundervisning og klare tilbakemeldinger er støttestrukturer som særlig de svakere elevene har god hjelp av, understreker Klette.
På Lambertseter videregående skole er lærerne interesserte i systematisk arbeid, deler erfaringer og støtter hverandre. Hvordan kan rektorer og ledergrupper ved andre skoler hjelpe lærerne til å undervise mer målretta?
Øvelse gjør mester
– Vi trenger ledere som lytter og anerkjenner lærernes behov for utvikling, som er gode sparringspartnere, og et kollegium som bruker hverandre systematisk for å være gode lærere, sier Nordfjell.
– Kardinalfeilen som ofte gjøres i norsk utdanning er å tenke at bare de har lært om noe, det vil si lest om eksempelvis strategiundervisning, så kan lærerne det, men det stemmer ikke. Lærerne blir ikke gode til å arbeide målretta uten et hvordan-aspekt samt mulighet til å øve, sier Klette og minner om at sykepleiere må sette 50 kanyler før de slipper løs på pasienter alene.
----------
Programleder: Monica Bjermeland
Produsent: Shane Colvin
Research: Misha Frame Jemsek og
Monica Bjermeland
Hjelp oss med å forbedre Læring!
Redaksjonen ønsker å lage en enda bedre podkast. Om du er fast Læring-lytter eller bare har hørt én episode: Vi setter stor pris på din tilbakemelding!