Podkast: Eva-Mari Andersen fikk kreft som 13-åring. I dag forsker hun på andre unge overlevere. Hvor godt rusta er lærere og skolerådgivere til å ta imot så syke elever etter behandling?
Om du ikkje tvingar deg sjølv til å lese vanskelege tekstar, blir du heller ikkje ein betre lesar, hevdar professorane Espen Ytreberg og Helge Strømsø.
– Forskjellen mellom rike og fattige barn er stor og økende. Det uroer meg.
Skolen skal gjøre elevene til aktive medborgere. Men demokratiopplæring er langt mer enn pugging av politiske partier. Aller først må vi lære oss å være uenige.
Folk flest har verken konsentrasjon eller lyst til å lese lange tekstar lenger. – Det er muleg vi ser starten på slutten av langlesing slik vi kjenner ho, seier Ivar Bråten.
Klimaomstilling vil kreve et åpent sinn av oss alle, mener gjestene i denne episoden av Universitetsplassen. De vil «spille» ungdom til gode klimarådgivere.
Kirsti Klette er trolig den mest berømte skoleforskeren i Norden. Hun har besøkt hundrevis av klasserom for å finne ut om lærerne gjør det de sier at de gjør. De første tiårene møtte hun opp med penn og papir. I dag drasser hun med seg to-tre videokamera inn i klasserommene.
Osloskolens oppfordring til deltagelse i PRIDE har vakt reaksjoner, og det sirkulerer foreldreopprop mot "kjønnsforvirrende undervisning". – Undervisning som utfordrer tradisjonelle forståelser av kjønn og seksualitet er viktig for at alle barn skal oppleve inkludering og tilhørighet i skolen, sier forsker Beate Goldschmidt-Gjerløw.
Den nye digitale tilstanden er i ferd med å endre skolene, pedagogikken og læringen til elevene våre. – På tide å få begge hendene på rattet, mener professor Ola Erstad og forfatter Lena Lindgren.
– Fantastisk at fleire vil bli språklektor, for språk er alt; verkelegheit, identitet og makt. Språkkunnskap er heilt sentral for å forstå seg sjølv og verda, seier professortrioen vi har snakka med i denne episoden av Universitetsplassen.
Dei siste åra har erfaringsforteljingane om rasisme eksplodert i offentlegheita, men mange lærarar er usikre på korleis dei skal snakke med elevane om temaet. Somme har fått nok av det såkalla krenkingshysteriet, andre er opptatt av å ikkje trø feil.
Demokratiet er uperfekt og må difor stadig kritiserast og reforhandlast, meiner filosofane Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen.
Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.
Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft, nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen?
Norske ungdomsskoleelever gjør det dårligere i naturfag nå enn tidligere, også sammenlignet med våre nordiske naboland. Mange ingeniører har bidratt til store fremskritt i samfunnet. Trenger vi andre å lære naturfag, er det egentlig så viktig?
Barnefattigdommen i Norge øker, og den har store konsekvenser for de barna det gjelder. Heldigvis finnes det tiltak som påvirker effekten av barnefattigdom. Ett av disse er barnehagen.
.jpg?alt=listing)
