Portrett, Kari-Anne Bottegaard Næss
Av Sidsel Skotland, foto: UiO/Shane Colvin
Kari-Anne Bottegaard Næss bestemte seg tidlig for å bli lærer. En avgjørelse hun holdt hardnakka på inntil hun for vel et ti-år sia ga etter for intens overtalelse.
– Jeg hadde det så fint som lærer og logoped. Jobba med interessante oppgaver, hadde solid inntekt og stor fleksibilitet. Hadde ikke noen drøm om å ta doktorgrad, og slett ingen professordrøm. Jeg ville jobbe direkte med barn.
Vanskelig å overtale
Men det ble ikke lærergjerning på livstid for Kari-Anne Bottegaard Næss. Veilederen hennes på masteroppgava i spesialpedagogikk, professor Sol Lyster, ville gjerne ha henne på laget. Hun insisterte på at Næss skulle søke ei ledig stipendiatstilling ved Institutt for spesialpedagogikk etter endt mastergrad i 2005. Men nei. Det var ikke aktuelt.
Veilederen ga seg ikke. Tilslutt lot Næss seg overtale, og i 2007 ble det stipendiatstilling og doktorgradsarbeid likevel. Lyster hadde sådd et frø som var blitt ei spire:
– Jeg følte meg litt ensom som logoped – tenkte at skal jeg fortsette med dette bør jeg ha faglig påfyll, et miljø der jeg kan diskutere fag med andre. Jeg hadde behov for å oppdatere meg, bryne meg, få korreksjon.
Men hun hadde ikke noen klare karrieremål. Har det med å leve i nået. Tenkte vagt at hun kanskje skulle tilbake som logoped når stipendiatperioden var over.
– Mannen min trodde jeg var gal for jeg gikk betydelig ned i lønn, ga avkall på den store fleksibiliteten og en arbeidsplass i nærmiljøet.
Og ikke minst ga hun avkall på det store lærerkallet.
Det store lærerkallet
For la oss spole tilbake – til Kari-Anne, 6 år – oppvokst i Mjøndalen. Hun ville begynne på skolen ett år for tidlig for å få gå i samme klasse som venninnene i nabolaget, og måtte testes for om hun var skolemoden.
– Under testinga fikk jeg beskjed om at jeg måtte bytte skrivehånd. Jeg trodde hun som testa meg var lærer, og tenkte at skolen trenger bedre lærere.
Lille Kari-Anne tok mål av seg til å bli en av dem – og var svært målretta: I arbeidsuka på ungdomskolen ville hun sjølsagt utplasseres på Mjøndalen barneskole. Der fikk hun undervise under veiledning av den tidligere læreren sin.
Etter videregående ble det allmennlærerutdanning ved Telemark Lærerhøgskole, og etter avslutta eksamen i 1992 fikk hun fast jobb – på Mjøndalen skole.
Men hun slo seg ikke til ro som allmennlærer. Følte etter hvert at hun ikke klarte å gi elevene med språk-, lese- og skrivevansker den faglige støtten de trengte. Så i 2000 begynte hun å studere spesialpedagogikk og deretter logopedi – alt ved siden av lærerjobben i Mjøndalen, mann og to barn.
Svar skyldig
Næss var sulten på mer spesialpedagogikk. Fra 2003 til 2005 tok hun rådgivning, metode og statistikk samt masteroppgave. Masteroppgava skrev hun sammen med en kollega ved Mjøndalen skole, Tone Smørdal Gustavsen. Temaet var «Repetert lesing», og arbeidet resulterte etter hvert i firmaet Edware DA og det digitale lesetreningsprogrammet Relemo. Og hun jobba fortsatt på Mjøndalen skole …
– Lesetreningsprogrammet eksisterer den dag i dag, men jeg trakk meg ut da jeg fikk stipendiatstillinga her ved instituttet. Det var uheldig å ha den slags kommersielle bindinger.
Og med stipendiatstillinga tok også lærergjerninga ved Mjøndalen skole slutt.
– Jeg er fortsatt veldig praksisnær, men etter hvert ble jeg stadig mer interessert i språk- og leseintervensjoner og hva som er god og effektiv praksis.
Temaet for doktorgradsavhandlinga var språk og leseutvikling hos barn med Down syndrom.
– Som logoped ble jeg stadig kontakta av fortvilte foreldre og lærere: «Vi har et barn med Down syndrom som har store språkvansker. Hva skal vi gjøre?» Jeg følte jeg kunne for lite til å gi gode svar. Tiltakene som var i bruk var ikke prøvd ut i forskning, og dermed vanskelige å anbefale. Disse barna har vanligvis vedvarende vansker, og et langvarig behov som krever spesialistkunnskap og forskningsbaserte tiltak over tid.
– Språket har så stor betydning. Det er så viktig å få tidlig og riktig hjelp så barna kan komme i læringsposisjon, i sosial posisjon, og om mulig komme ut i arbeidslivet og dermed få en aktiv posisjon i samfunnet.
Banebrytende forskning
For å utvikle en effektiv intervensjon er god kjennskap til barnas språkutviklingsprofil avgjørende. Doktorgradsarbeidet hennes ga innsikt i nettopp dette: i språkutviklingsprofilen til barn med Down syndrom. Arbeidet var et viktig bidrag til fagfeltene utviklingshemming og logopedi: En landsomfattende longitudinell studie som dette, av 43 barn med Down syndrom født i samme år, var helt nytt internasjonalt. Et helt årskull ble invitert til å delta. Barna og en kontrollgruppe ble fulgt fra første klasse og i tre år.
– Vanligvis har studier av barn med Down syndrom betydelig færre barn, og de har stor aldersspredning, forteller Næss.
Studien resulterte i et komplekst datasett som ga mye ny kunnskap når det gjaldt kognitiv-, språklig- og sosial utvikling.
Næss hadde altså ikke noen klare karrieremål for beslutninga om å ta doktorgrad, og da det plutselig nærma seg slutten på stipendiatet innså hun at hun snart sto uten jobb. Hun kasta seg rundt med jobbsøking, og etter å ha vært til intervju på en annen stilling endte hun i 2011 med en jobb hun i utgangspunktet ikke hadde søkt – som instituttleder ved Institutt for pedagogikk ved Høgskolen i Telemark – noen måneder før stipendiatperioden var over.
I 2013 fikk hun en førsteamanuensisstilling ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO, og avanserte til professor etter tre år – i 2016.
Parallelt med doktorgraden hadde Næss en II’er stilling ved Høgskolen i Vestfold. Denne fortsatt hun i fram til hun i januar 2018 begynte som professor II ved Høgskulen på Vestlandet.
Internasjonal studie av høy kvalitet
Det definitivt viktigste forskningsprosjektet i Næss’ karriere så langt, sånn hun sjøl ser det, er DSL+ – The Down syndrome LanguagePlus-project, finansiert av Norges Forskningsråd. DSL+ er et tverrfaglig forsknings- og innovasjonsprosjekt som starta opp i 2014. Det bygger på doktorgradsprosjektet hennes, og er en stor internasjonal studie med formål å utvikle et effektivt språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom.
Effekten av DSL+-tiltaket har blitt testa ut i en norsk landsomfattende studie av seks-åringer med Down syndrom – den største internasjonale randomiserte kontrollerte språkintervensjonen for barn med Down syndrom som er gjort. Tiltaket er digitalt og samler prosessdata. Det gjennomføres delvis en til en, delvis i gruppe og delvis i klasse.
– Både det at hele klassen skulle involveres og det at barnets dialog med læreren skulle trackes til audiotape tenkte jeg ville skape problemer for rekrutteringa til prosjektet. Men alle skolene takka ja med unntak av en – og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra barna med Down syndrom, fra klassekameratene deres og fra lærere.
– På grunn av stor variasjon i språklig fungering blant barn med Down syndrom blir det nå spennende å gå inn i resultatene for å se hvem som har hatt best nytte av tiltaket, forteller hun, og legger til at kontrollgruppa fikk også tiltaket – etter at studien var avslutta. Noe annet ville gitt forskerteamet dårlig samvittighet.
Tilgjengelighetsånd
Nå er deler av DSL+ oversatt til amerikansk, og forskere ved Vanderbilt University som er ranka som det beste universitetet på spesialpedagogikk i USA, er i ferd med å teste ut tiltaket på amerikanske barn. Også et forskningsteam i England har søkt midler til utprøving av tiltaket.
I Norge planlegges det å prøve ut tiltaket på andre grupper av barn. Dersom tiltaket viser seg å være så effektivt som foreløpige analyser tilsier, vil hun søke innovasjonsmidler for å gjøre programmet tilgjengelig for skolen. Tiltak som er vist seg effektive gjennom forskning bør komme samfunnet til gode når samfunnet har betalt for dem.
– Det er så viktig å stimulere vokabularutviklinga til barn – det er kanskje det jeg er aller mest opptatt av! Små barn med svake vokabularferdigheter lærer kanskje ett ord per dag, mens andre barn kan lære oppimot åtte-ni nye ord. Over tid blir den kumulative effekten av denne forskjellen enorm. Hvis vi lykkes med å gi barna med språklige utfordringer et robust vokabular vil det utgjøre en betydningsfull forskjell for den enkelte, blant annet i læring og interaksjon med andre barn.
Imponerer i utlandet
Samarbeidspartnerne i USA er imponert over hvor stort og omfattende DSL+-tiltaket er, og Næss er stolt av dette flaggskipet sitt – stolt av å ha utvikla noe som er så stort og viktig. Og over det å lykkes internasjonalt.
– Tenk, vi i lille Norge har utvikla et program som det er et stort behov for, og som virkelig anerkjennes av forskere internasjonalt! De søker midler for å prøve ut det vi har utvikla.
Hun understreker vi. For hun vil gi stor kred til alle team-medlemmene og samarbeidspartnerne sine som alle har hver sin spesialistkompetanse og utfyller hverandre så bra.
– «Du skal ansette folk som er bedre enn deg sjøl» heter det – det er virkelig gjort i dette prosjektet, smiler Næss fornøyd.
Prosjektet har ikke bare blitt et flaggskip for Institutt for spesialpedagogikk, men også for Universitetet i Oslo. Det å samle digitale audiodata nasjonalt over tid for å dokumentere hvordan barn lærer og hvilken voksenstøtte som er mest hensiktsmessig, krever spesielle etiske hensyn, bruk av ny teknologisk infrastruktur og er innovativt både nasjonalt og internasjonalt. Infrastrukturen som ble utviklet i DSL+ er senere videreutviklet og benyttet i mer enn 20 nye mobile forskningsapper innenfor ulike fagdisipliner.
– Og ikke minst gir det en mengde data, og nå jobber vi for å effektivisere analysene av de digitale dataene ytterligere.
– «Du skal ansette folk som er bedre enn deg sjøl» heter det – det er virkelig gjort i dette prosjektet.
Vanskelig å oppnå varig effekt
Gjennom DSL+-prosjektet og andre prosjekter hun er involvert i, har Næss stadig blitt mer interessert i individuelle variasjoner i språklig fungering og i hvilke tiltak som er effektive for hvem. Gjennom en litteratursammenstilling av eksisterende internasjonale tiltaksstudier er det også blitt tydelig for henne at det er utfordrende å få varige tiltakseffekter – uavhengig om tiltaket er retta mot barn med typisk utvikling eller barn med utviklingshemming.
– Dette har ført til en dreining i forskningsinteressene mine i retning av å finne gode tiltak med varig effekt for alle barn – uavhengig av diagnose, forteller hun.
Fordi språklige ferdigheter er stabile over tid, men mindre stabile i tidlige barneår, mener hun det er viktig å tilby systematiske og langvarige tiltak tidlig i barnehagealder.
Hun har også begynt å spørre seg om det er sånn at det er barnets språknivå som avgjør hva slags tiltak de trenger, eller om det er diagnosen som avgjør – uavhengig av språknivå.
– Jeg tror det er det første, og ønsker å forske mer på dette. Som et første skritt i retning av å undersøke dette nærmere starter jeg sammen med et nytt team opp to studier som skal se på effekten av vokabulartiltak for barnehagebarn med svake språkferdigheter og tospråklige barn.
Vil hjelpe barn med kommunikasjonsvansker
Et annet viktig prosjekt, blant flere, Næss er prosjektleder for fortida, er prosjektet «Effective Stuttering Treatment» (EST). Her blir det forska på stammebehandling av barnehagebarn.
– Ca. 10 prosent av alle barn i barnehagealder stammer. For de fleste går det over av seg sjøl, men hvem som vil oppleve spontanbedring og hvem som vil oppleve vedvarende stamming er fortsatt ukjent, forteller hun.
Med EST-prosjektet er målet å hjelpe barna som stammer til flytende tale. Prosjektet som er finansiert av Forskningsrådet starta opp i januar 2018. Til nå har hun sammen med de gode kollegaene i teamet gjort mye planleggingsarbeid og flere omfattende litteratursammenstillinger av tidligere internasjonale studier. Det gjør de for å få et bilde av hva som er effektivt og hvem som responderer på hvilke tiltak, hvordan tiltak bør implementeres og hva som er innholdet i eksisterende programmer. Nå gleder de seg til å jobbe med utviklingen av egen intervensjon, rekruttering og datainnsamling til en randomisert kontrollert tiltaksstudie for barn fra 2 til 5 år som stammer.
– Hvor kommer interessen din for stamming fra?
– Det var ikke noen akademisk interesse hos meg i utgangspunktet, men jeg har jobba mye med stamming i praksisfeltet. Så fikk vi en doktorgradsstudent på stamming ved instituttet som ingen syntes de kunne veilede – vi har ingen professor på stamming i Norge. Til slutt kom daværende forskningsleder til meg, og jeg lot meg overtale.
Dermed måtte hun jobbe seg opp på feltet, og skjønte at det var et stort behov for intervensjon.
– Det å oppleve kommunikasjonsvansker, slik som stamming, kan for mange virke inn på både følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige forhold. Jeg vil gjerne bidra til at barna som stammer skal oppnå flytende tale og dermed slippe mulige uheldige følgevansker av stammingen.
Vil spre kunnskap
Midt oppi alt hun driver med på forskningsfronten, driver hun to blogger – en for DSL+-prosjektet og en for EST.
– Du har også vært en del i mediene – er det like viktig for deg å nå ut til folk som til akademia og forskningskollegaer?
– Absolutt! Jeg vil at forskninga vi gjør også skal komme praksisfeltet her i Norge til gode. Så jeg sier stort sett ja når jeg blir spurt, men må innrømme at jeg sjelden oppsøker mediene sjøl. Jeg er litt sjenert når det kommer til den slags. Er ikke så god på det der med medier, egentlig, særlig ikke direktesendinger. Det er skummelt – jeg sliter med å uttrykke meg på en populærvitenskapelig måte, og er redd for å si noe som blir for komplisert og dermed kan misforstås. Da er det bedre med aviser og tidsskrifter der jeg vanligvis får lese igjennom det som blir skrevet før det kommer på trykk.
Av andre viktige bidrag til fagfeltet her i Norge kan vi jo også nevne at Næss er redaktør av den nye utgava av boka «Spesialpedagogikk» som kom ut til studiestart 2019, og hun har også bidratt med innspill til Stortingsmeldinga «Tidlig innsats og inkluderende fellesskap» som ble lagt fram 8. november.
For travel
På spørsmålet om det er noe hun angrer på, trekker hun litt på det.
– Kanskje ikke angrer akkurat … men jeg sier ja til for mye, og er noen ganger en for travel samarbeidspartner. Et av måla med karriereløpsprogrammet er å velge et tydelig og spesifikt karrierefokus, så jeg jobber med å fokusere bedre og si oftere nei. Jeg ønsker å kunne gå dypere inn i det jeg holder på med – men da kan jeg jo ikke være med på så mye.
Når det siste spørsmålet er hva hun driver med på fritida, blir det litt latter, for denne samtalen har jo ganske åpenbart vist at det ikke akkurat er så mye av det. Men når hun får tenkt seg om litt, innser hun at hun faktisk har et liv utafor universitetet: Hun steller i hagen, lytter på musikk, særlig jazz, pop, elektronisk, hip-pop og ambient, hun trener litt, særlig skigåing er hun glad i, og så liker hun å lese. Hun prioriterer tid med de voksne barna sine, er sammen med venner og prøver å stille opp for farmor på 95 år. Det er ikke lite bare det heller.
Karriereløpsprogrammet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet startet opp et karriereløpsprogram for fem utvalgte forskere i 2017. Disse er blant fakultetets mest fremragende forskere som er i en fase av karrieren hvor de holder på å bygge opp egne forskergrupper.
Målet med karriereløpsprogrammet er at kandidatene skal bygge karrieren sin slik at de er i best mulig posisjon til å nå opp i konkurransen om prestisjetunge forskningsmidler fra blant annet Det europeiske forskningsrådet - ERC.
ERC European Research Council støtter rein nysgjerrighetsdrevet forskning – altså grunnforskning, forskning som ikke er resultatavhengig. Deltakerne i programmet får to sjølvalgte mentorer. Programmet varer i 5 år.
Mer om karrieløpsprogrammet
Kari-Anne Bottegaard Næss
Født: 1971
Stilling: Professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO Professor II ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag, Høgskolen på Vestlandet
Aktuell med: Har deltatt i karriereløpsprogrammet
Forskning, hovedfelt:
- Kommunikasjon- og språkintervensjoner for barn med typisk og atypisk utvikling
- Utviklingsmessige språkforstyrrelser hos barn
- Språkforstyrrelser hos barn som er assosiert med andre tilstander som for eksempel Down syndrom og utviklingshemming
- Utvikling av kommunikasjon- og språkferdigheter hos barn med typisk og atypisk utvikling
