Livet ... men korleis leve det? (Illustrasjon: Shane Colvin/UiO)
Ein livskunstnar må meistre mykje: verdival og kva meininga med livet eigentleg er, komplekse mellommenneskelege relasjonar, fysisk helse og eit virvar av tankar og følelsar. Men korleis gjer vi det, på skulen og utanfor? Og kan vi lære å bli endå betre til å meistre livet? Det utforskar vi i denne temaserien.
Skolen har blitt mer individfokusert og undervisningen mer målorientert utover 2000-tallet. I utviklingssamtalene mellom lærer, elev og foresatte brukes ordet «mål» hyppig. Det kan bidra til uhelse, tror forsker.
Mennesker med misofoni reagerer med negative følelser på helt normale lyder. For noen er det så ubehagelig at de unngår familiemiddager, eller opplever klasserommet og kinosalen som et mareritt. Men går det an å bli kvitt misofoni?
Ved hjelp av et par briller kan elevene reise tilbake i tid eller til andre sida av jorda. De kan bytte kjønn eller etnisitet. Lærere og forskere er nysgjerrige på om slike uvirkelige erfaringer kan gjøre det lettere å mestre det virkelige livet.
Norskelever diskuterer en novelle som handler om å slå opp med kjæresten. Samfunnsfagselever lærer om Ukraina-krigens historiske bakteppe. Matematikkelever lærer om personlig økonomi. Kan slike samtaler i klasserommet automatisk sjekkes av som livsmestring?
Slik kan lærarar få eit undervisningsopplegg om privat og nasjonal økonomi til å gi meir enn kvart enkelt skulefag kan aleine.
Forskere avdekker suksessfaktorene for at unge med lett utviklingshemming skal lykkes å få et ordinært arbeid.
En del elever blir sjelden lyttet til i skolen. Det er gjerne de som strever med å lære, er utagerende eller de som er veldig sjenerte. Lærere har et særlig ansvar for å lytte til akkurat disse elevene, sier forsker.
Vi prøvar å levandegjere kvalitativ forsking på ein ny måte; gjennom skjønnlitteratur. Slik kan til dømes ein norsktime i vaksenopplæringa sjå ut, og lukte.
Anja Ramfjord Isaksen og Ingrid Evertsen skriver begge doktorgrad om livsmestring, men fra hvert sitt ståsted. ─ Vår forskning kan ha betydning for inkludering av livsmestring som tematikk i fremtidens klasserom, sier forskerne.
Kva betyr det å skulle undervise i livsmeistring på tvers av fag i skulen? Å ta ansvar for dei unges psykiske helse? Eller å ta endå meir ansvar for skulen sitt danningsoppdrag og elevanes identitetsutvikling? Forskar Ole Andreas Kvamme reflekterer rundt temaet.
– For å redusere alvorlig kriminalitet i samfunnet, er det viktig at vi ser om det er mulig å forebygge psykopatiske trekk før de blir kroniske, sier forsker.
Mange elever i ungdomsskolen og på videregående er skeptiske til å delta i diskusjoner på sosiale medier. De frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Slik kan vi dessverre gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker Nora Elise Hesby Mathé.
– De familiene som følges opp av etablerte fagmiljøer eller maser mye, får bedre hjelp enn de andre. Slik skal det ikke være, sier professor Stein Erik Ulvund.
− Stamming er så mye mer enn bare det som er synlig på overflaten. Dette må vi huske når vi snakker om hva vi kan gjøre for å hjelpe de som stammer, sier forsker og ekspert på stamming Linn Stokke Guttormsen.
