Opprettelsen
Opprettelsen var resultat av to rapporter fra Norges forskningsråd. Den første (2004), framhever blant annet at filosofi og utdanningshistorie har en lang og mangfoldig tradisjon i Norge og at utviklingen forsterker betydningen av disse perspektivene. Den andre (2006) slår eksplisitt til lyd for å styrke de delene av pedagogisk forskning som har lett for å falle utenfor programforskningens nyttekriterier. I 2007 bevilget Norges forskningsråd midler til opprettelse av forskerskolen Humstud, etter initiativ fra Lars Løvlie. Virksomheten startet høsten 2007 og varte ut 2010. Tone Kvernbekk overtok som leder da Løvlie gikk av for aldersgrensen i april 2008.
15 stipendiater
Humstud var en nasjonal forskerskole og samlet i alt 15 stipendiater fra UiO, NTNU, (daværende) Høgskolen i Oslo, (daværende) Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder. Det var midler til en stipendiat og til en professor II; her knyttet vi til oss Moira von Wright (Örebro Universitet) for en 2-års-periode. Vårt overordnede mål var å styrke og øke interessen for pedagogisk filosofi og historie som pedagogiske forskningsdisipliner, og å bidra til forskning av høy kvalitet på feltet. Med forskerskolen har vi kunnet bidra til å styrke en nasjonal faglig miljøbygging, både som felles arena for faglig virksomhet og som støtte til deltakernes faglige utvikling.
Faglige møteplasser
Vi har hatt jevnlige doktorgradskurs, møter, forskertreff og seminarer. Midlene fra NFR satte oss i stand til å skape konkrete møtesteder hvor deltakere (og andre interesserte) kunne møtes til gjensidig støtte og glede, utveksling av ideer og utvikling av tenkning og argumentasjon. Vi har hatt et meget høyt aktivitetsnivå. Midlene satte oss også i stand til å invitere sterke utenlandske navn til å holde doktorgradskurs; noe vi mener er av uvurderlig betydning for internasjonal faglig nettverksbygging. Det ble også opprettet en blogg.
Bokutgivelse
I 2011 publiserte vi også en bok, Nye stemmer i pedagogisk humanioraforskning (redigert av Tone Kvernbekk og Lars Løvlie, Fagbokforlaget 2011) som sprang ut av forskerskolens virksomhet og hvor deltakerne presenterer seg med artikler fra sine pågående prosjekter.
Et godt grunnlag
Tematisk har forskerskolen vært like varierende og mangfoldig som fagområdene pedagogisk filosofi og historie er. Stipendiatene forsker på alt fra estetikk til historisk blikk på spesialpedagogikkens henvisningspraksis, fra danning til lærerutdanningens nære historie, fra framstillinger av historiefaget til wittgensteinske blikk på yrkespedagogikk. Det er litt for tidlig å evaluere forskerskolens effekter. Men vi har lagt noen strukturer for faglig utvikling, diskusjon og tekstproduksjon som vi holder ved like også etter at selve forskerskolen ble avsluttet.