Sentrale spørsmål i prosjektet er:
- Hvordan kan kritisk lesing operasjonaliseres?
- Hvordan kan kritisk lesing vurderes?
- Hvordan forstår lærere begrepet kritisk lesing?
- Hvordan presterer elever på tekstoppgaver som krever at de leser kritisk?
Teoretisk tar prosjektet utgangspunkt i leseforståelsesteorier, ulike teorier knyttet til tekstvitenskap og tidligere forskning relatert til kritisk lesing og kritisk literacy.
Metoder som tas i bruk er intervju, høyttenkning i kombinasjon med øyeskanning (cued retrospective reporting), og litteraturgjennomgang.
Prosjektet er tilknyttet forskergruppen Large-scale Educational Assessment (LEA) og Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA). Den foreløpige tidsrammen for prosjektet er fra august 2019 til august 2023.
Papers
- Weyergang, C., Frønes, T.S., & Siljan, H.H. (2023). Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk. Nordic Journal of Literacy Research, 9(1), (s. 113–140). https://doi.org/10.23865/njlr.v9.5111
- Weyergang, C. (2022). «… og hvordan kan vi vite det, da?»: Ungdomsskoleelevers lesestrategier i møte med tekstoppgaver i samfunnsfag som krever en kritisk tilnærming. Acta Didactica Norden, 16(2), 29 sider. https://doi.org/10.5617/adno.9059
- Weyergang, C. & Magnusson, C.G. (2020). Hva er relevant lesekompetanse i dagens samfunn, og hvordan måles lesing i PISA 2018? I T.S. Frønes, & F. Jensen (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. (s. 46-78). Universitetsforlaget.10.18261/9788215040066-2020-03
- Weyergang, C. & Frønes, T.S. (2020). Å lese kritisk: Elevers vurderinger av teksters troverdighet og pålitelighet. I T.S. Frønes & F. Jensen (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. (s166-195). Universitetsforlaget. 10.18261/9788215040066-2020-07