«For mange kompetansemål og for overfladisk læring». Slik lød noe av kritikken mot læreplanverket fra 2006.
En revisjon presset seg fram.
Det nye læreplanverket, som ble innført i skolen fra høsten 2020, skulle sørge for mer dybdelæring, færre kompetansemål og et verdiløft for å ruste elevene til et liv som aktive samfunnsborgere.
Tre nye, tverrfaglige tema skulle bidra til dette, og disse er nå studert.
– Vi var spesielt nysgjerrige på hvordan lærere faktisk gjennomfører undervisning knyttet til de tverrfaglige temaene, sier Anniken Furberg, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og leder av den ferske studien.
Store samfunnsutfordringer inn i klasserommet
Temaene – bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring – tydeliggjør skolens medansvar for å arbeide med noen av de største samfunnsutfordringene i vår tid: klima- og miljøkrisen, økt politisk polarisering og vedvarende psykisk uhelse blant unge.
Ifølge læreplanen skal de tverrfaglige temaene trekkes inn i alle fag.
I studien har hun og elleve andre forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, undersøkt hvordan det gikk da temaene kom ut i klasserommene og på tvers av fag.
Studien viser at lærerne har tatt fagfornyelsen på alvor og nå underviser i temaene, for eksempel ved å ta for seg samfunnsutfordringer som identitet, sosial ulikhet og inkludering, samt matvaner og bærekraft.
Gjorde dypdykk i læreres erfaringer ved tre skoler
Rapporten fra delprosjektet EVA 2020: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser, publisert 15. juni, er basert på tre omfattende casestudier.
Forskerne har konsentrert seg om skoler som allerede i 2021 og 2022 hadde kommet et stykke på vei i arbeidet med de tverrfaglige temaene.
Studien retter søkelys mot læreres planlegging og gjennomføring av tverrfaglig undervisning om tverrfaglige tema.
Felles for de tre skolene er at de har en organisatorisk fleksibilitet i arbeidet med tverrfaglige tema. Det vil si at de i perioder løser opp fagtimeplanen for å gi rom for tverrfaglige undervisningsopplegg.
– Analysene våre av data fra lærerintervjuer og klasseromsobservasjoner avdekker både muligheter og utfordringer knyttet til undervisning av tverrfaglige tema, forteller Furberg.
Råd til lærere og skoleledere om arbeid med tverrfaglige tema
- Sett av planleggingstid med kollegaer der dere sammen diskuterer sentrale spørsmål og perspektiver knyttet til samfunnsutfordringen i fokus.
- Diskuter ulike former for tverrfaglighet, og hvordan de ulike fagenes perspektiver og begreper, samlet og hver for seg, kan bidra til å belyse sentrale spørsmål og perspektiver på samfunnsutfordringen.
- Inviter elevene til å dele sine hverdagserfaringer, ideer og interesser i læringsaktiviteter og helklassesamtaler, og hjelp elevene til å se slike ressurser i sammenheng med faglig kunnskap og fagenes perspektiver.
- Hjelp elevene til også å heve blikket fra individuelle og lokale tiltak og løsninger på samfunnsutfordringer, og i retning av å forstå at slike utfordringer krever politiske og strukturelle tiltak.
- Test ut ulike måter å støtte elevenes arbeid på. Utforskende og omfattende undervisningsopplegg som tematiserer komplekse samfunnsutfordringer, fordrer en balansegang mellom lærerstyring og elevmedvirkning.
- Diskuter elevvurdering i tverrfaglig arbeid i profesjonsfellesskapet: Hvordan kan dere legge til rette for gode vurderingspraksiser som ivaretar enkeltfagene og en tverrfaglig tilnærming til samfunnsutfordringene?
Økt fokus på læringsmiljø og elevmedvirkning
– Vi ser at undervisningsopplegg om de tverrfaglige temaene gir lærerne mulighet til å jobbe for læringsmiljø, relasjonsbygging og styrking av elevenes tilhørighet til sin klasse og skole, forteller Furberg.
– Tverrfaglig undervisning gir dessuten stort rom for elevmedvirkning, noe lærerne mener er viktig i denne typen arbeid, legger Kari Anne Rødnes til.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og en av forskerne i studien.
Lærerne bruker muligheten de tverrfaglige temaene gir for å reflektere over ulike sider ved elevenes liv – på tvers av skole og fritid.
Forskerne ser også at de tverrfaglige temaene gir gode muligheter for å trekke inn elevers hverdagserfaringer i undervisningen. Fra tidligere forskning vet vi at dette er viktig for å skape engasjement og faglig forståelse hos elevene.
– Identitetsspørsmål, psykisk helse, etiske dilemma og klodens framtid ligger nær ungdommenes egen livsverden. Alt dette kan koples til de tverrfaglige temaene, og temaene er derfor et godt utgangspunkt for å engasjere elevene, sier Kenneth Silseth, professor ved Institutt for pedagogikk.
Silseth forteller at lærerne bruker muligheten de tverrfaglige temaene gir for å reflektere over ulike sider ved elevenes liv – på tvers av skole og fritid.
Ønsker et tydeligere faglig fokus
Faglige begreper og perspektiver blir imidlertid utydelige i arbeidet med de tverrfaglige temaene, ifølge studien.
For selv om lærerne trakk inn elevenes hverdagserfaringer i undervisningsaktivitetene og i klasseromssamtaler, skapte de sjelden koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap.
– De store samfunnsutfordringene, som de tverrfaglige temaene svarer på, har et sterkt kunnskapselement i seg. Da trenger elevene også å få et faglig begrepsapparat gjennom undervisningen, sier Anniken Furberg.
For å håndtere komplekse samfunnsutfordringer trenger man nemlig evnen til å gjøre faglige, politiske og etiske vurderinger.
Lærerne skapte sjelden koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap.
– Og når det faglige blir mindre synlig i samtaler mellom elever og lærere, slik vi ser tendenser til i studien, må elevene selv kople faglige ressurser til samfunnsproblemer. Dette kan være utfordrende, sier Furberg.
– Læreren får en ekstra viktig rolle som støtte for elevenes arbeid og forståelse når undervisningsoppleggene innebærer mange ulike aktiviteter, arbeidsformer, læringsressurser og elevprodukter, legger Rødnes til.
Spenninger i læreplanen
Tidligere rapporter i prosjektet EVA2020, som gjør en omfattende evaluering av ny læreplan, har vist at det er en spenning i læreplanens beskrivelse av hvordan elevene skal arbeide med de tverrfaglige temaene (Karseth m.fl., 2020; 2022).
I ny læreplan legges det opp til at elevene innenfor enkeltfagene skal utvikle en forståelse av de tverrfaglige temaene. Samtidig vektlegger overordnet del av læreplanverket at de tverrfaglige temaene «skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag».
– Det kan være utfordrende for lærere å legge til rette for at elevene utvikler helhetlig forståelse av de tverrfaglige temaene når de er såpass forankret i enkeltfagene. Våre funn viser betydningen av at lærere støtter elever i å ta i bruk ulike faglige begreper og perspektiver i møte med tverrfaglige problemstillinger, sier Kenneth Silseth.
– Tolkningsrommet er stort, tilføyer Kari Anne Rødnes, – og her ligger kimen både til utfordringene og mulighetene undervisning av tverrfaglige tema gir lærerne og skolelederne.
Neste rapport: elevenes erfaring
Forskerne understreker at det er krevende å forberede utforskende, tverrfaglig undervisning. Det fordrer at både lærere og skoleledere setter av tid og ressurser til utviklingsarbeid i profesjonsfellesskapet.
– Det er viktig at profesjonsfellesskapet utvikler strategier som kan støtte elevene i å integrere fagkunnskap fra ulike fag og samtidig aktivere sine egne erfaringer, livsverden og faglige interesser, forteller Furberg.
I denne delstudien av EVA 2020: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser har forskerne rettet oppmerksomheten mot lærernes undervisning i en tidlig fase av fagfornyelsen.
I neste delstudie skal forskerne samle inn data på tre nye skoler. De vil da undersøke elevenes læringsprosesser i arbeidet med de tverrfaglige temaene. Den rapporten kommer i desember 2024.
Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020)
Fra og med skolestart høsten 2020 ble innholdet i alle læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring revidert gjennom den såkalte fagfornyelsen.
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å gjennomføre en dyptgripende, forskningsbasert evaluering av fagfornyelsen.
Evalueringen skal gi ny kunnskap til, og om, beslutningsdeltakere og forvaltning i sektoren, skolens praksis og elevenes læring. Prosjektet gjennomføres i perioden 2019-2025 og tar for seg: