I FIKS har vi laget en foreløpig oversikt over etableringen av en-til-en-klasserom i de 100 største kommunene i landet. Denne viser at det er en variasjon i antallet elever per digitale enhet. Mange kommuner har implementert en-til-en, og flere kommuner gir signaler om at de jobber mot en slik løsning. I skrivende stund er det 53 av de 100 største kommunene som har en-til-en-dekning i sine skoler, og det er i størst grad nettbrett som tas i bruk. Du kan lese mer om den foreløpige oversikten over den digitale dekningen i landets 100 største kommuner her i Kunnskapsbasen.
Forskningen sier både noe om intensjonen og målet for å gi her enkelt elev sin personlige skjerm og hvilke utfordringer dette eventuelt innebærer. Forskningen viser at det er fire begrunnelser for å innføre en-til-en-klasserom som går igjen:
- En intensjon om å bedre skoleresultater
- En intensjon om å minske det digitale gapet ved å gi elevene lik tilgang
- En idé om at bruk av digital teknologi er en forberedelse til fremtidens arbeidsliv
- Et ønske om å forbedre kvaliteten på undervisningen.
Det første målet er særlig relatert til at elever skal oppnå bedre resultater. Dette har vi omtalt under punkt 4 i denne teksten. Den andre intensjonen om å minske det digitale gapet mellom elever er en problemstilling som har hatt litt ulikt innhold. I den første implementeringsfasen dreide dette seg om at noen elever kom fra hjem med tilgang til internett og teknologi mens andre ikke gjorde det. Denne problemstillingen blir stadig mindre vesentlig i Norge i dag.
Spørsmål til drøfting i kollegiet:
- Dersom dere skulle rangere de fire begrunnelsene for å innføre en-til-en-klasserom, hva mener dere er den viktigste begrunnelsen på deres skole?
- Hvordan vil du presentere målet for implementeringen for foreldre på et foreldremøte eller i samtale med foreldre?
- Hvilke av begrunnelsene ovenfor har politikerne i din kommune brukt som begrunnelse for at alle elever i kommunen skulle få hver sin personlige skjerm?