Digitale ferdigheter og digital kompetanse

I forskning og utdanningspolitiske dokumenter brukes det mange ulike begreper om digitalisering i skolen. En tidlig definisjon av digital kompetanse finner vi i boken  Digital kompetanse i skolen – en innføring fra 2005: «Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskap og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn» (s.131). I boken, som ble revidert i 2010, gir professor Ola Erstad ved UiO en nyansert bakgrunn for både begrepet og hvordan det ble etablert i en norsk sammenheng. Gjennom de siste 15 årene har begrepet digital kompetanse først og fremst blitt brukt i artikler skrevet i ulike forskningsmiljøer (Erstad, 2005; Hatlevik & Throndsen, 2016) og begrepet ble brukt i en del dokumenter og rapporter fra Senter for IKT i utdanning (2007-2017) som fra 1. januar 2018 ble underlagt Utdanningsdirektoratet. 

Om lag på samme tid som Ola Erstad sin bok kom ut, ble det også laget et rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Som en del av dette rammeverket ble Digitale ferdigheter som begrep etablert. Dette begrepet skiller seg fra begrepet digital kompetanse, som ofte blir betegnet som et bredere begrep som omfatter kunnskap, holdning og ferdigheter. Men, i praksis blir begrepene digitale ferdigheter og digital kompetanse brukt om hverandre uten klare skillelinjer (Hatlevik & Throndsen, 2016, s. 31).   

I 2012 ble det laget et rammeverk som en matrise for alle de grunnleggende ferdighetene, inkludert digitale ferdigheter. Og i november 2017 ble dette rammeverket revidert. Du kan lese mer om denne revisjonen på Utdanningsdirektoratets beskrivelse av digitale ferdigheter.

Ferdigheter – kompetanse – literacy

En av utfordringene med de norske begrepene digital kompetanse og digitale ferdigheter er at de forsøker å oversette ulike varianter av det engelske begrepet digital literacy og digital competence.  Dette begrepet har igjen en rekke underbegreper ved at en setter et prefix foran literacy.   Internasjonalt finnes både begrepene digital literacy (Gilster, 1997), ICT literacy og Computer- og Information literacy.

Internasjonalt brukes gjerne begrepene “internet skills” og “digital skills” når forskere ønsker å legge vekt på enkelte ferdigheter. Noen av disse finnes ofte som enkeltdeler i større rammeverk med ferdigheter for det 21. århundre, såkalt 21st Century skills. I kunnskapsgrunnlaget for Fagfornyelsen ble disse ulike rammeverkene viet et eget kapittel (NOU 2014 : 8, kapittel 8).    

Kan vi teste digitale ferdigheter?

Det finnes både nasjonalt og internasjonalt en rekke undersøkelser som forsøker å måle og teste både elever og læreres digitale kompetanse.   En av de største undersøkelsene for elever er ICILS. Denne ble gjennomført for første gang i 2013, og deretter i 2018 uten at norske myndigheter ønsket å delta.

I 2023 skal undersøkelsen gjennomføres på ny, og da deltar Norge igjen. For 10 år siden, i 2013, ledet forskere ved enheten EKVA (ILS, UiO) sammen med Senter for IKT i utdanningen dette arbeidet. I gjennomføringen av ICILS 2023 er det EKVA  som leder arbeidet. Den internasjonale rapporten og en norsk kortversjon skal etter planen publiseres i desember 2024, mens den norske hovedrapporten kommer ett år etter.

Hvilken kompetanse må lærere ha? 

På samme måte som utdanningsforskningen har vært opptatt av elevenes digitale ferdigheter og kompetanse, så er også lærernes digitale kompetanse viktig.

Internasjonalt har særlig en modell som heter TPACK (Mishra & Koehler, 2009) blitt særlig kjent. Denne tredelte modellen vektlegger at lærere må ha kompetanse om teknologi, pedagogikk og skolens innhold.

I en forskningsnotat fra GrunnDig prosjektet om læreres digitale kompetanse, basert på en internasjonal forskningsgjennomgang, vises det til en lignende tredeling. Denne legger vekt på at lærere må ha: 

1. Kompetanse i generell bruk av PC og annet utstyr,
2. Bruk av digital teknologi i undervisningspraksis og
3. Profesjonsfaglig digital kompetanse.

En slik utvikling skjer over tid i skolen der både elever og lærere først blir introdusert for digitale verktøy. Deretter innarbeider de digital teknologi i eksisterende systemer og undervisningspraksiser og så vil en "digital moden" skole fremstå slik at digitale løsninger er en del av alle aspekter ved lærernes arbeidshverdag. Det betyr imidlertid ikke at både systemer og særlig undervisning fremdeles foregår uten digitale læremidler og verktøy.

I Norge har ulike forskere definert læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) på forskjellige måter. Det er viktig å være klar over disse forskjellene. På et tidlig stadie, for 10 år siden, ble begrepet brukt i vurderinger av lærerutdanneres digitale kompetanse (Tømte m.fl, 2013). Denne kompetansen ved fem ulike lærersteder har blitt forsket på og NIFU publisert i 2019 en sluttrapport fra dette prosjektet. 

Siden har det blitt brukt av forskere som legger vekt på at lærere både skal ha kunnskap og ferdigheter om bruk av digitale verktøy i skolen og de skal ha kompetanse slik at de kan utvikle elevenes digitale ferdigheter (Furberg & Lund, 2016). De trenger med andre ord egne kunnskaper og ferdigheter i tillegg til at skal arbeide med elevenes digitale ferdigheter i tilknytning til ulike kompetansemål. Andre deler inn i det som omtales som generisk, fagspesfikk, profesjonsrettet og transformativ digital kompetanse (Se for eks. i Brevik et al. 2019, og Lund et al. 2019). 

Profesjonsfaglig digital kompetanse blir også forstått som et pedagogisk, etisk, teknologisk og et holdningsperspektiv, slik som i DICTE - prosjektet som er særlig opptatt av å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningen. 

Det finnes også et eget rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) som er publisert på Utdanningsdirektoratet sine sider. Dette består av sju kompetanseområder som opprinnelig ble laget for å beskrive læreres kompetanse generelt basert på "bestemmelsene i opplæringsloven, læreplanverket og andre forskrifter og på bakgrunn av hva forskning sier om sammenhengen mellom læreres kompetanse og elevenes læring" (Meld. St. 11 (2008-2009)). Disse sju områdene la grunnlaget for en generell beskrivelse av lærernes kompetanse, og med utgangspunkt i disse områdene lagde senter for IKT i Utdanning et rammeverk for Profesjonsfaglig digital kompetanse (Kelentric m.fl., 2017). 

De ulike områdene er illustrert i denne modellen, og vi henviser til Utdanningsdirektoratet sine nettsider for en nærmere beskrivelse av PfDK:  

Referanser

Brevik, L. M., Gudmundsdottir, G. B., Lund, A. & Strømme Aanesland, T. (2019). Transformative Agency in Teacher Education: Fostering Professional Digital Competence. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies.

Erstad, O. (2005). Digital kompetanse i skolen. En innføring. Universitetsforlaget.

Furberg, A. & Lund, A. (2016). En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer? Muligheter og utfordringer i teknologirike læringsomgivelser. I Krumsvik, A. (Red.), Digital læring i skole og lærerutdanning (s. 26-48). Universitetsforlaget.

Gilster, P. (1997). Digital literacy. Wiley Computer Publications.

Kelentric, M., Helland, K. & Aarstorp, A. (2017). Rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse. Senter for IKT i Utdanning. 

Lund, A., Furberg, A. & Gudmundsdottir, B. G. (2019). Expanding and Embedding Digital Literacies: Transformative Agency in Education. Media and Communication.

Koehler, M. & Mishra, P. (2009). What is technological pedagogical content knowledge (TPACK)?.Contemporary issues in technology and teacher education, 9(1), 60-70. 

Meld. St. 11 (2008-2009). Læreren - rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet. 

NOU 2014:7. Elevenes læring i fremtidens skole — Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet.

Tømte, C., Kårstein, A. & Olsen, D. S. (2013). IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20. NIFU.