Klasseledelse før og nå

I løpet av de siste fem årene har nesten alle elever i norsk skole fått sin egen digitale enhet. Hvordan har digitaliseringen endret lærerens rolle som klasseleder?

Bildet kan inneholde: ledd, gest, samfunnet, elektronisk apparat, begivenhet.

Foto: Shane Colvin/UiO

I forskning på iPad og Chromebook i Norge forteller lærerne at de opplever elevene som mer engasjerte i skolearbeidet og at de er mer ‘aktive’ når det gjelder egen læring (Gilje, 2021). Disse funnene ligner på det forskere har sett i andre land [ref].  

Dette indikerer at tilgang på digitale enheter gir et forbedret subjektivt læringsutbytte, dvs. at lærerne opplever at de kan undervise på en annen måte uten at de kan «bevise» at elevene lærer mer. Spørsmålet er hvilke praksiser i klasserommet som gir lærerne denne opplevelsen av forbedret aktivitet og økt læringsutbytte. Kan det dreie seg om variasjon?  

GEPP-rapporten er et kunnskapsgrunnlag for å systematisere, kategorisere og beskrive nye praksiser i en-til-en-klasserommet. Når det gjelder betydningen av variasjon i undervisningen, slår rapporten fast, basert på tidligere forskning, at lærerens evne til å variere tilnærming til fagstoffet og organiseringen av undervisningen kan påvirke elevenes læring og bidra til økt læringsutbytte. (referanser i GEPP: Marton, 2015; Nordenbo, Larsen, Tiftikçi, Wendt & Østergaard, 2008). 

Tre “situasjoner” i klasserommet   

En måte å illustrere variasjon i undervisningen, er slik Kirsti Klette (2013) har beskrevet det i sin rapport «Hva vet vi om god undervisning? Rapport fra klasseromsforskningen». Klette argumenterer for at all undervisning burde inneholde og variere mellom såkalte tilegnelses-, utprøvings- og konsolideringssituasjoner (Klette, 2013). I det digitale klasserommet kan dette se slik ut:  

Arbeidsform/formål 

Eksempler på
programmer i bruk

Programmets funksjon               

Tilegnelsessituasjon 

Primære og sekundære skoletekster Lærerens presentasjoner (PPT, Keynote) 

 Filmklipp, Bildematerial, nettsider, materiell fra forlag  

Elever bruker sekundære verktøy 

Primære og sekundære skoletekster, inkludert lærernes presentasjoner gir introduksjon av kunnskap som elevene skal jobbe med.

Utprøvingssituasjon 

Primære og sekundære skoletekster 

Digitale lærebøker med øvingsoppgaver.  

Programmer for skriving, lydopptak, film og presentasjonsprogrammer.  

Primære og sekundære skoletekster gir eleven informasjon og kunnskap de trenger til å utvikle kompetanse.  

Sekundære verktøy gjør det mulig for elevene å demonstrere kompetansen.  

Konsolideringssituasjon  Primære verktøy, som for eksempel Samtavla. Mikroblogg-tjenester og digitale kommunikasjonsverktøy som understøtter helklassesamtalen.   Primære verktøy gir lærer mulighet til å gi elevene innspill og skape dialog om det de har arbeidet med.  

Det er kun ett prosjekt som har målt en indikator for variasjon, og det er SMUL-prosjektet (ref) med sin vektlegging av antall skift i hver time. Å måle hvor ofte læreren bytter arbeidsform i en time sier noe om hvor lang tid elevene arbeider på samme måte. Samtidig målte ikke SMUL-prosjektet om det er noen sammenheng mellom variasjon og læringsutbytte. Internasjonal forskning har imidlertid vist at en av de viktigste faktorene for elevers læring er variasjon av arbeidsformer og tilnærminger til det som skal læres. Å forstå mulighetene for gode praksiser i en-til-en-klasserommet kan derfor belyses ved å se på hvilke arbeidsformer som brukes, og i hvilken grad det blir variert mellom arbeidsformer i løpet av en undervisningsøkt. Fra GEPP-rapporten (s 19): I avsnittet over er det skissert en tredeling av undervisningsøkter, som antakelig representerer en hovedstruktur for skoletimer de fleste lærere vil kjenne seg igjen i. Samtidig vil mange økter være adskillig mer oppdelte og varierte enn det disse tre situasjonen indikerer, mens andre ganger vil læreren kun starte opp, og resten av timen bruker elevene helt selvstendig til et eget arbeid.   

 

Refleksjonspørsmål til lærere

 

1. Tre former for «situasjoner» i klasserommet

Klette (2013) argumenterer for at all undervisning burde inneholde og variere mellom tre former for «situasjoner» i klasserommet (tilegnelses-, utprøvings- og konsolideringssituasjoner). Tenk gjennom en time du har hatt som lærer, og lag en skisse som viser i hvilken grad timen innehold disse tre situasjonene og lengden på hver av dem.

I hvilke situasjoner arbeidet elevene digitalt, og når gjorde de det ikke?

Hva ønsket du som lærer at eleven skulle oppnå med hver situasjon?

I hvilken grad mener du at elevene oppnådde dette?

I tilfelle hvilke fag er dette? Og hvorfor?

På hvilken måte bidro det digitale arbeidet til dette?

2. Skifte av arbeidsformer

SMUL-prosjektet vektlegger antall skift i en undervisningsøkt. Dette sier noe om hvor lang tid elevene arbeider på samme måte. Det er ikke målt hvorvidt det er sammenheng mellom variasjon og læringsutbytte. Tenk gjennom de siste timene du har hatt i din klasse.

Hvordan vil du skissere antall skift i disse timene?

Hva oppnår du med mange skift i løpet av en time, og hva oppnår du med få skift?

Hvilke refleksjoner gjør du deg over elevenes læringsutbytte i disse timene knyttet til antall skift?

Publisert 8. mars 2022 15:26 - Sist endret 6. feb. 2024 09:31