En chatbot er en robot du kan kommunisere med gjennom en chat. Det er altså en slags samtalepartner. Men kunstig Intelligens (KI) er langt mer enn ChatGPT. I denne teksten, som er skrevet i juni 2024, vil vi allikevel konsentrere oss om den løsningen som er mest brukt i norsk skole, og som bygger på store språkmodeller og generativ kunstig intelligens.
Generativ kunstig intelligens
I november 2022 gjorde selskapet OpenAI sin samtalerobot ChatGPT åpen og tilgjengelig for alle som registrerte seg med epost. Senere har andre store teknologiselskaper «sluppet» sine tilsvarende løsninger. ChatGPT og tilsvarende løsninger fra Google (Gemini), Antrophic med Claue og Meta (Llama3) har potensiale til å endre hvordan digitale verktøy blir brukt i skolenseringsfeltet. ChatGPT og tilsvarende løsninger er såkalt generativ kunstig intelligens (GKI). De bygger på maskinlæring, som betyr at datamaskiner med enorm regnekraft selv har lært å regne sannsynlighet for hvilket ord som er det neste i en setning i en gitt sammenheng, og basert på en spesifikk forespørsel (prompt).
Chatboter for bruk i skolen
Da OpenAI slapp sin løsning med et åpent API1 våren 2023, gikk det ikke lang tid før rådgiver Odin Hetland Nøsen i Randaberg kommune hadde laget en løsning der elever over hele Norge kunne teste ut en tilpasset versjon av ChatGPT på en sikker måte. På samme måte som GPT UiO har satt opp en sikker løsning for sine studenter og ansatte har altså en rekke kommuner laget tilsvarende løsninger for sine lærere og elever.
En rekke kommuner har i det siste skoleåret laget tilsvarende løsninger i sin kommune, enten knyttet til Microsoft Azure eller ved å bruke Google sine løsninger. Og ved skolestart høsten 2024 har trolig et ti-talls kommuner og fylkeskommuner selv utviklet ulike løsninger i egen kommune.
Trolig er Norge ett av de landene i verden der skoleeier har vært mest aktiv i arbeidet med å lage løsninger for sine elever, slik som i ki.osloskolen.no og i Randaberg kommune. I tillegg har NDLA og en rekke ulike teknologiselskaper som selger tjenester til skolen, også utviklet sine løsninger som de tilbyr gjennom lisenser. Også private og kommersielle aktører har utviklet løsninger som ivaretar elevenes sikkerhet, anonymisering og forsikring om at elevenes prompts ikke blir brukt til å trene språkmodellene videre.
Felles for de fleste norske løsningene er at rådgivere, noen ganger i samråd med lærere, forhåndsprogrammerer en chatbot slik at den utfører en oppgave på en bestemt måte. Ved hjelp av et grensesnitt, som er laget som en nettside med Wordpress eller tilsvarende løsning, ser eleven ulike chatbots som har fått ulike navn.
ki.osloskolen er Oslo kommune sin tjeneste, og her kan lærerne selv lage sine egne chatbots. Andre kommuner har rådgivere i kommunen som gjør denne jobben, og slik sett ferdigstiller chatbots med ulike funksjoner og roller som lærere og elever kan ta i bruk. Disse kan ta rollen til historiske personer eller hjelpe til med å løse mer spesifikke oppgaver. Dette gjøres ved at kommandoen, som kalles pre-prompt eller system-prompt, sier at chatboten skal svare på bestemte måter.
For eksempel er Sokrates en chatbot som ikke gir svar til elevene på hva de lurer på, men en som stiller nye spørsmål. Dette gjør den fordi de som har laget den, har lagt inn en kommando om at den bare skal svare med nye spørsmål. Et annet eksempel er chatboten der elever i osloskolen kan snakke med Napoleon Bonaparte. Blant chatbotene som elevene i Asker kommune har fått tilgang til, er en «bot» programmert for å hjelpe eleven med begrepsforklaring, en skal gi skrivestøtte, en gir språkstøtte, en hjelper elevene med leseforståelse og en er en kodehjelper.
Asker kommune har instruert sine chatboter til først å spørre eleven om hvilket klassetrinn de går i og hvilket fag de arbeider med, og chatbotene er instruert til å tilpasse svarene sine etter elevens alder.
I grunnopplæringen er det viktig at lærere gir elevene spesifikke instruksjoner til hvordan de skal svare, og dette kan anses som en «didaktisering» av løsningen som blir tilbudt i den enkelte kommune. Et eksempel er Asker kommune som gir elevene klare instruksjoner om hvordan de skal kommunisere med en chatbot, slik dette eksemplet viser:
Åpne Arki (dette er navnet på chatboten)
• [Hei Arki](Vent på Arki)
• [Barneskole, Samfunnsfag](Vent på Arki)
Norge i et internasjonalt perspektiv
En utfordring for land som Norge er at språkmodellene som brukes i internasjonal KI, som ChatGPT, er trent og utviklet på engelsk i en amerikansk kulturell kontekst. Dette medfører at disse programmene vet lite om norske forhold. Men en GKI vil gjerne svare, og hvis den ikke vet noe om et emne, kan den gi svar som er såkalte hallusinasjoner - helt gale svar. En annen utfordring ved amerikanske språkmodeller er at de kan være programmert til å ikke svare på bestemte temaer, eller at de gir svar som er farget av politiske synspunkter.
For å imøtekomme dette, utvikler norske forskere en norsk språkmodell. Denne er foreløpig lansert på Huggingface.co (i februar 2024) og lastet ned mange tusen ganger av utviklere. Foreløpig er den ikke trent på norsk for å føre en samtale på samme måte som du kan med f.eks ChatGPT.
KI er utfordrende på mange måter
Bruk av KI i klasserommet er utfordrende på mange måter. Teknologien utfordrer blant annet personvern, elevvurdering og om vi kan stole på det vi leser og hører. Norske kommuner og fylkeskommuner arbeider med disse spørsmålene. Noen lokale norske løsninger består i at skoleeier først og fremst har laget et system som ivaretar elevens eller studentens data, slik som Vestfold fylkeskommune har gjort for elever i videregående skole og UiO GPT har laget for sine studenter og ansatte.
1 API er et grensesnitt som gjør det mulig å bruke en stor språkmodell for en elev eller lærer