Den kognitive læringsteorien har lagt vekt på hvordan vi mennesker husker kunnskap, og mindre vekt på hvordan den er relatert til annen kunnskap. Dybdelæring i et kognitivt perspektiv legger særlig vekt på fagenes kjerneelementer og elevenes forkunnskaper, og gir elevene mer robuste kunnskapsstrukturer i fagene. Styrken med det kognitive perspektivet er fokuset på hvilket innhold som læres og hvordan dette skjer.
Et sosiokulturelt perspektiv gir en mer nyansert forståelse av hvordan dybdelæring skjer gjennom deltagelse i klasserommet. Den sosiokulturelle læringsteorien beskriver læring som prosesser og produkter der vi må se kognisjon og sosial samhandling i sammenheng. I et sosiokulturelt perspektiv er det kvaliteten i samspillet og samarbeidet mellom læreren og elevene som er viktig for å legge til rette for dybdelæring.
Det sosiokulturelle perspektivets styrke er at det kobler sammen elevenes individuelle kognitive utvikling med det sosiale samspillet som læreren kan legge til rette for. Læring handler dermed ikke alene om endringer i individets kognitive funksjoner, men også om endringer i samhandling mellom lærer og elev; og elevene imellom. På denne måten kan vi forklare hva og ikke minst hvordan elevenes læring skjer i dialoger om faglig kunnskap.