Entreprenørskap

Entreprenørskap blir i likhet med Storyline forstått både som konkrete pedagogiske metoder og som en tilnærming til opplæringen.

Illustrasjon av elev som sitter å jobber konsentrert på PC. Får en ide.

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Ideen om entreprenøren som den viktigste endringsagenten i samfunns- og næringsliv næringsliv bygger på økonomen Schumpeters teorier fra 1930-tallet. Når man snakker om entreprenørskap i opplæringen, kan man skille mellom følgende:

  • Opplæring om entreprenørskap
  • Opplæring for entreprenørskap 
  • Opplæring gjennom entreprenørskap. 

Opplæring for entreprenørskap sikter mot at studentene skal bli i stand til selv å starte virksomheter. Opplæring gjennom entreprenørskap betyr at elevene lærer kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom ulike pedagogiske metoder. Opplæring om entreprenørskap innebærer at man lærer om  hvilken rolle og betydning entreprenørskap har for utviklingen i samfunnet. Ifølge NIFUs rapport om entreprenørskap i opplæringen fra 2011er opplæring gjennom entreprenørskap mest sentralt i skolen, særlig i grunnskolen, men skoler gir også opplæring for entreprenørskap (Spilling & Johansen, 2011). 

Entreprenørskap: både en samfunnsorientert og en individorientert dimensjon

Opplæring om, for og gjennom entreprenørskap i skolen har både en samfunnsorientert og en individorientert dimensjon. 

En samfunnsorientert orientering ser pedagogisk entreprenørskap som «en politisk og økonomisk strategi for å gi elevene anledning og mulighet til å skape lønnsomme arbeidsplasser og et verdifullt samfunn i fremtiden». En individorientert dimensjon legger større vekt på den dannende, kulturelle og sosial dimensjonen ved entreprenørskap. Denne dimensjonen vektlegger også at entreprenørskap i skolen kan bidra til at elevene utvikler fagovergripende kompetanser og sosiale ferdigheter. 

Ødegård og Nøvik (2019) bruker begrepet pedagogisk entreprenørskap og forstår dette som en tilnærming til undervisning og opplæring. En slik forståelse av entreprenørskap som en pedagogisk tilnærming gjør dette til et svært omfattende begrep som rommer langt mer enn bare pedagogiske metoder som for eksempel «Gründer-camp» og elevbedrift. Begrepet entreprenørskap kan ut fra denne forståelsen romme mye av det vi har presentert på disse sidene om elevaktive arbeidsmåter. 

Seks pedagogiske aspekter ved pedagogisk entreprenørskap

Utdanningsforskeren Inger Karin R. Ødegård har utgitt flere publikasjoner om entreprenørskap. Hun peker på seks pedagogiske aspekter ved pedagogisk entreprenørskap (Ødegård, 2014): 

  1. Medbestemmelse
  2. Tverrfaglig prosjektarbeid 
  3. Samarbeid og lokalsamfunn
  4. Erfarings- og problembasert læring 
  5. Praktisk aktivitet

  6. Verdiskaping 

Forslag til arbeidsprosesser og undervisningsopplegg

Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) omtaler entreprenørskap under overskriften "Verktøykassa" på sine sider. Jan-Arve Overland og Caroline Nesbø Baker gir konkrete råd til lærere om hvordan de kan gjennomføre pedagogisk entreprenørskap. I den sammenheng gir de blant annet konkrete forslag til arbeidsprosesser og undervisningsopplegg. 

Læreplanverket LK20 peker på at elevene i norsk skole skal utvikle kompetanse. Dette uttrykkes blant annet i kompetansemål i fagplanene. Entreprenørskap i opplæringen har som tydelig siktemål å utvikle elevenes kompetanse. Strømslid og Mjørlund (2017, s. 15) angir følgende ferdigheter og holdninger som inngår i entreprenøriell kompetanse:

  • Kreativitet og innvasjon
  • Samarbeid og kommunikasjon
  • Kritisk tenkning og refleksjon 

Ungt Entreprenørskap: Opplæring for og gjennom entreprenørskap

Flere departementer gikk sammen om å opprette organisasjonen Ungt Entreprenørskap for at de skal arbeide for og gjennom entreprenørskap.


Kilder

Av Seniorrådgiver Bjørn Bolstad. Red.: Roshenek Bagharzadeh
Publisert 4. mai 2021 12:17 - Sist endret 10. jan. 2024 12:19