Utgangspunktet for PBL som metode er et problem man møter. For legestudentene kunne det for eksempel være denne situasjonen:
Tenk deg at du arbeider som allmennpraktiserende lege. Hos en av pasientene som kommer til deg, henger venstre arm slapt ned lang siden. Hvordan vil du møte dette problemet? Hva må du finne ut av for å kunne hjelpe pasienten?
I grunnopplæringen må elevene selvsagt møte andre problemer eller situasjoner. Problemet kan presenteres for elevene på ulike måter, enten ved en tydelig problemformulering som eksemplet ovenfor, eller ved å hente frem medieoppslag eller gjengi situasjoner.
Eksempler på aktuelle problemer kan være alt fra naturfaglige fenomener til hverdagslige utfordringer som mangelfull korrespondanse mellom de lokale bussene eller høyt forbruk av plastposer i de lokale butikkene. PBL kan også brukes i møte med nyhetsoppslag eller ulike medier.
PBLs syv steg
PBL presenteres som en arbeidsmetode som har syv steg og der elevene arbeider i par eller grupper (Pettersen, 2017, s. 66). Lærere i grunnopplæringen som har brukt metoden, har erfart at elevene ofte arbeider med de fire første stegene i en samlet prosess uten å skille dem tydelig fra hverandre.
De syv stegene er:
- Oppfatning av situasjonen
- Definer og avgrens hovedtemaer, problemer og eventuelle delproblemer
- Mulige forklaringer, årsaker, sammenhenger og hypoteser
- Diskusjon, elaborering og vurdering av egen kunnskap
- Mål for videre læring: felles og individuelle læringsmål
- Individuelle studier - ny kunnskap
- Sammenfatning, integrering og anvendelse av ny kunnskap
Steg 1: Oppfatning av situasjonen
Dette steget dreier seg om å identifisere problemet. Hovedoppgaven på dette steget er å komme frem til en mest mulig felles forståelse av den situasjonen eller det eksemplet som gruppa har blitt presentert for.
Steg 2: Definer og avgrens hovedtemaer, problemer og eventuelle delproblemer
Aktiviteten på dette steget får lett preg av idédugnad (brainstorming), og det er viktig at alle forslag og ideer aksepteres. På dette steget må gruppa avklare hvilke problemstillinger de ser i situasjonen de møter. I tillegg må de drøfte og vurdere hvilke(t) problem(er) de skal arbeide videre med.
Steg 3: Mulige forklaringer, årsaker, sammenhenger og hypoteser
Dette er den egentlige fasen hvor idédugnad finner sted, og her vil aktivisering av tidligere kunnskap stå i sentrum. På dette trinnet vil studentene (elevene) gjerne stille spørsmål som:
- «Hva er sannsynlige forklaringer?»
- «Hvilke prinsipper og mekanismer kjenner vi til som kan forklare situasjonen?»
- «Hva er de mest sannsynlige forklaringene eller løsningene på problemet?»
- «Hvilke fag og faglige perspektiver er relevante?»
Etter en åpen idédugnad der alle innspill aksepteres, må elevene vurdere og sortere de ulike innspillene som har kommet opp.
Steg 4: Diskusjon, elaborering og vurdering av egen kunnskap
Utgangspunktet er nå de best begrunnede og mest sannsynlige forklaringene fra forrige steg. Nå er det tid for å diskutere mer inngående hvor relevante og sannsynlige disse forklaringene er. Det er viktig at alle elever bidrar med sine kunnskaper og spørsmål, og på dette steget foregår det elaborering i praksis.
Målet med dette trinnet er å avklare hva elevene må vite mer om for å kunne løse problemet.
Steg 5: Mål for videre læring: felles og individuelle læringsmål
Når gruppa eller klassen har avklart hva de må vite mer om, formulerer de dette som læringsmål. Dette er hovedoppgaven på steg 5. De kan gjerne formulere lærekontrakter eller arbeidskontrakter der de avklarer hvem som undersøker hvilke kilder til angitt tid. For eksempel kan de avtale hvem som leser hvilket fagstoff til neste dag, eller hvem som skal undersøke hvilke av spørsmålene gruppa har stilt seg.
Steg 6: Individuelle studier - ny kunnskap
På dette steget arbeider elevene individuelt med utgangspunkt i læringsmål, lærekontrakt eller arbeidskontrakt fra steg 5. Elevene skal skaffe seg ny kunnskap eller forståelse, og alle elevene forbereder sin tilbakemelding til gruppa som skal gjennomføres i modellens neste og siste steg.
Steg 7: Sammenfatning, integrering og anvendelse av ny kunnskap
På dette steget tar gruppa runder der elevene etter tur gjør rede for det de har lest, hørt eller på annen måte funnet ut. Dersom elevene er lite vant til å arbeide selvstendig, kan læreren, om nødvendig skriftlig, bestemme rekkefølge på elevenes presentasjoner eller på andre måter styre aktiviteten på gruppa.
Målet på dette steget er å analysere og drøfte forklaringene som gruppa valgte å fordype seg i på steg 5.
Visuell fremstilling
De 7 trinnene ved PBL kan visuelt fremstilles slik:
