Storyline

Å undervise gjennom å bruke fortellinger er en eldgammel metode, og historiefortelling kan brukes som en kraftfull strategi for læring. Når vi lytter til en fortelling, bruker vi vår forestillingsevne og vi aktiverer våre tidligere erfaringer og kunnskaper.  

Ilustrasjon av et romskip ute i verdensrommet.

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Storylinemetoden er en undervisningsmetode som strukturerer bruk av fortellinger i opplæringen. Den kan beskrives som en elevsentrert metode som tar utgangspunkt i elevenes egne kunnskaper, erfaringer og forestillinger.

Storylinemetoden er en undervisningsmetode som strukturerer bruk av fortellinger i opplæringen.

Men storyline blir også forstått som en tilnærming til undervisning, altså noe mer enn en konkret metode. Karlsen og Häggström (2020) omtaler storyline som en tilnærming til undervisning og læring. Ahlquist (2013) definerer storyline som «a story-based framework in which different curriculum subjects could be included» (s. 41). 

Kan tilpasses ulike kontekster, skolefag og aldersgrupper 

Storyline som undervisningsmetode ble utviklet ved Jordanhill College for Education i Glasgow (Bell, 2002). Derfor kalles den også "den skotske metoden". Metoden ble opprinnelig utviklet for elever på barnetrinnet, men den brukes i dag av lærere på ulike klassetrinn, også på videregående skole. Den gjennomføres på ulike måter i ulike kontekster og kan tilpasses ulike skolefag og elever med ulik alder. Noen omtaler derfor storyline mer som en tilnærming enn en konkret metode. 

Storyline kan oppfattes både som en tilnærming og som en konkret metode 

Storyline åpner for både kreative, estetiske, intellektuelle og følelsesdrevne (affektive) læreprosesser og kan brukes både tverrfaglig og i enkeltstående skolefag. Storyline ble blant annet utviklet for å styrke elevenes språkferdigheter og sosiale ferdigheter. Alqhuist og Lugossy (2015) dokumenterer hvordan Storylinemetoden kan øke elevenes muntlige aktivitet i engelskundervisningen. 

På denne siden presenterer vi sentrale elementer i metoden slik den er presentert av Bell & Harkness (2013), Bolstad et al. (2001), Creswell (2007) og Falkenberg & Håkanson (2000). 

Storyline som metode: Fire steg 

Som navnet tilsier gjennomføres en storyline ved at elever og lærerne sammen følger en fortelling, altså en story.

  • Arbeidet begynner med at klassen etablerer et univers.
  • Deretter skjer det hendelser i dette universet. Disse hendelsene utløser spørsmål som elevene må grunne over eller svare på, såkalte nøkkelspørsmål.
  • For å besvare disse nøkkelspørsmålene må elevene ofte gjennomføre ulike fagsløyfer der de arbeider med ulike skolefag. 
  • En storyline skal ideelt sett avsluttes ved at elevene opplever et eksisterende og virkelig univers som ligner på det universet de selv har diktet opp.  

Storyline åpner for lignende tilnærminger til lærestoffet som andre undersøkende modeller vi presenterer på disse sidene. På samme måte som 5E-modellen, møter elevene fagstoffet ved at deres eget engasjement først blir tent. Deretter undersøker de et univers før de deretter kobler sine egne erfaringer og undersøkelser til fagbegreper og oppsummerer arbeidet.

En storyline etter "den skotske metoden" har vanligvis minst fire steg. Disse fire stegene samsvarer med prosessen som er beskrevet ovenfor: 

  1. Visualisering og identifikasjon: Tid, sted og personer 
  2. Hendelser og nøkkelspørsmål
  3. Fagsløyfer 
  4. Oppsummering og avslutning 

Steg 1: Visualisering og identifikasjon: Tid, sted og personer

Dette er metodens «kick-off».

Isabelle (2007) bruker det engelske begrepet "launch", som kan oversettes med avfyring på norsk.

For at en storyline skal bli en god ramme for faglig læring, må elevene oppleve en identifikasjon med det universet læringen skal skje innenfor. Alle fortellinger, både litteratur og filmer, har følgende grunnelementer: 

  • Tid
  • Sted
  • Personer 

Målet med dette steget er at elevene skal identifisere seg med og knytte seg til nettopp tid, sted og personer der hendelsene skjer.

En storyline kan utspille seg i et hvilket som helst miljø som vi i denne teksten har valgt å kalle univers. Det kan være en barnehage eller en skole, en bedrift, en by eller en bygd, en bygård eller en gate, et laboratorium eller en flyplass, et biologisk habitat, eller ethvert annet sted. 

Vesenene som befolker dette universet, kan selvsagt være mennesker. For eksempel elever, ansatte, eksperter, innfødte, turister, fagpersoner eller familier. De kan også være dyr eller fantasivesener. 

Noen lærere bruker fantastiske universer som elevene kjenner fra film eller medier. For eksempel gjennomfører lærerne på Hammer ungdomsskole i Lørenskog kommune hvert år både "Hunger Games"- og "Harry-Potter"-uker der disse to fiktive universene danner ramme for opplæringen i noen skolefag. 

Men en storyline må ikke nødvendigvis foregå i et oppdiktet fantasiunivers. Fortellingen kan like gjerne foregå i en virkelig situasjon, eller i et univers som til forveksling ligner virkeligheten slik vi kjenner den. Mange lærere har gjennomført storyline som utspiller seg i historisk tid, for eksempel i steinalderen, under industrialiseringen i Norge på slutten av 1800-tallet, eller under andre verdenskrig. Elevene kan enten velge virkelige personer som har levd, eller dikte opp fiktive personer som kunne ha levd i den tiden og på det stedet der storylinen utspiller seg.

I storylinemetoden bidrar fortellingen og personene i fortellingen til motivasjon for å arbeide med skolefagene.

Noen lærere, særlig på høyere klassetrinn, har valgt å bruke kort tid på visualisering og identifikasjon. Lærernes begrunnelse har vært at de ønsker å bruke lite tid på det de oppfatter som unødvendig lek og at de har ønsket å komme til det vesentlige fagstoffet så raskt som mulig.

Mange lærere har imidlertid erfart at jo svakere identifikasjon elevene etablerer til selve fortellingen, jo kortere levetid får en storyline. Som ved alle andre metoder er det viktig at elevene utvikler en motivasjon for å arbeide med skolefagene. I storylinemetoden bidrar fortellingen og personene i fortellingen til denne motivasjonen. Lærere, også på ungdomstrinnet, har erfart at når de bruker nok tid på visualisering og identifikasjon, kan en storyline vare lenger enn lærerne har planlagt. Noen lærere har erfart at en storyline kan bli en god ramme for langt mer faglig innhold og trening av faglige ferdigheter enn de opprinnelig hadde planlagt. 

Noen lærere har erfart at en storyline kan bli en god ramme for langt mer faglig innhold og trening av faglige ferdigheter enn de opprinnelig hadde planlagt. 

Gjennom visualiseringen hentes elevenes erfaringer, kunnskaper, antakelser og forestillinger frem. Dette skjer når lærerne spør hva elevene forestiller seg vil være sannsynlig innenfor det universet klassen etablerer. I et godt visualiseringsarbeid kan elevers misoppfatninger bli løftet frem og justert.

Det er en fordel om klassen lager fysiske visualiseringer som kan henges opp i klasserommet eller som kan vises på en skjerm. Hver gang klassen skal arbeide videre med en storyline, vil en fysisk visualisering hjelpe elevene med å huske hva som er situasjonen, hva som har skjedd og det de har lært i skolefagene hittil i storylinen. 

Men også med storylinemetoden skal elevene arbeide med skolefagene for å utvikle den kompetansen som kompetansemålene som læreplanen peker på. Elevene kan derfor ikke bruke for mye tid på visualisering og identifikasjon. I enhver fortelling må det skje noe. Dette fører oss til steg 2 i storylinemetoden. 

Steg 2: Hendelser og nøkkelspørsmål

Hendelser

På samme måte som i filmer og romaner er det hendelsene som driver handlingen fremover i en storyline. Det må skje noe i universet som lærere og elever sammen har laget, men det er ikke nødvendig med mange hendelser. De hendelsene som skjer, må føre til både gode nøkkelspørsmål og fagsløyfer. En storyline kan være planlagt i detalj av lærerne, og hendelsene kan komme som overraskelser på elevene, på samme måte som vi opplever når vi ser en film eller leser en bok. 

De hendelsene som skjer, må føre til både gode nøkkelspørsmål og fagsløyfer.

Ofte vil lærerne introdusere en hendelse i begynnelsen av en dag eller en skoletime. Noen ganger med setninger som: "Siden forrige gang vi besøkte [stedet] har det skjedd noe". Den aktuelle hendelsen kan følges opp med nøkkelspørsmål og fagsløyfer. 

Nøkkelspørsmål

Nøkkelspørsmål er spørsmål lærerne stiller elevene, individuelt eller i par og grupper. Nøkkelspørsmål kan være konkrete spørsmål, de kan være spørsmål som gjør at elevene må gjøre seg opp en mening, de kan være spørsmål til ettertanke, eller de kan peke på større tematiske sammenhenger som klassen skal belyse. 

  • I en storyline som utspiller seg på 1800-tallet, kan nøkkelspørsmål være hvordan folk gikk kledd, hva slags familiestrukturer og arbeid som var vanlig, hvilken demokratisk innflytelse folk flest hadde osv.
  • I en storyline der noen personer har utført en handling eller fattet en beslutning som får betydning for noen eller alle karakterene i storylinen, kan nøkkelspørsmål være om elevene synes handlingen eller beslutningen er god, rettferdig eller akseptabel - og hvorfor de synes det. 
  • Når lærerne har introdusert en hendelse, kan et nøkkelspørsmål være å be elevene om å formulere mulige årsaker til hendelsen eller mulige hensikter hos eventuelle personer som står bak hendelsen.

Steg 3: Fagsløyfer

Fagsløyfer er oppgaver elevene får der de må bruke eller øve på faglige kunnskaper og ferdigheter. Elevene kan få samme slags oppgaver som de ville fått ved lærerstyrt instruksjon, men i en storyline står disse oppgavene i en sammenheng. Tid, sted og personer skaper nærhet til virkeligheten. 

Kanskje skal elevene gjøre ulike utregninger og beregninger i tilknytning til universet som er etablert. Kanskje skal de skrive tekster på norsk eller fremmedspråk. Kanskje de skal undersøke noe eller finne informasjon, eller kanskje skal de lage et visuelt uttrykk. 

  • Hvis universet er et reklamebyrå, skal elevene kanskje lage reklamemateriell for en kunde
  • I et naturfaglig univers kanskje skal undersøke livssyklusen og næringsbehovet til et dyr i det aktuelle universet. 
  • Hvis elevene har arbeidet med drama som sjanger i norsktimene, kan en fagsløyfe være å skrive et møte mellom noen av personene i storylinen som drama slik Henrik Ibsen kunne gjort det - selvsagt med sceneanvisninger og det hele. 
  • I en storyline som inkluderer naturfag på høyere klassetrinn, kan elevene vurdere ulike faglige løsninger eller gjøre faglige beregninger.
  • Hvis universet for en storyline er et entreprenørfirma, kan for eksempel en fagsløyfe være å foreslå og begrunne ulike metoder for å fjerne en fjellknaus der firmaet skal lage en vei. 

Steg 4: Oppsummering og avslutning

Et mål med storyline som metode er å løfte frem elevenes forestillinger, kanskje også fordommer, og undersøke og eventuelt justere dem. Stemmer de antakelsene elevene har om ulike sider ved virkeligheten? 

Et mål med storyline som metode å løfte frem elevenes forestillinger.

I løpet av en storyline vil elevene drøfte ulike synspunkter og oppfatninger knyttet til et utvalgt univers. Hvis det er mulig, kan det være en god avslutning på en storyline å besøke den virkeligheten elevene har jobbet med i sitt fiktive univers.

På Ringstabekk ungdomsskole gjennomførte elevene en storyline om industrialiseringen av Oslo rundt 1890. De avsluttet storylinen med å gå langs Akerselva, oppleve stemningen og besøke aktuelle bygninger. Klassen avsluttet denne turen med å besøke en leilighet for arbeidere som er gjenskapt slik disse så ut omkring år 1900. Guiden som viste elevne rundt, syntes de stilte mange gode spørsmål sammenlignet med andre ungdomsskoleelever. Hun spurte læreren om elevene hadde vært på dette museet tidligere. Læreren kunne svare at det hadde de - i fantasien sin - gjennom arbeidet med en storyline i mange uker. 

Hvis det er mulig, kan det være en god avslutning på en storyline å besøke den virkeligheten elevene har jobbet med i sitt fiktive univers. 

Creswell (1997) anbefaler at enhver storyline avsluttes med en feiring eller en hyggelig markering. 

11 kvaliteter ved storylinemetoden

Storyline kan gjennomføres på mange måter. Mange lærere bruker fortellinger og historier som rammer for opplæringen og mange bruker elementer fra Storyline. Steve Bell, en av de skotske opphavsmennene til metoden, peker på 11 punkter som oppsumerer kvalitetene ved storylinemetoden. Steve Bell sier at en lærer bruker storylinemetoden dersom han eller hun følger disse 11 kvalitetene: 

  1. Starter med det elevene kan og vet.
  2. Stiller nøkkelspørsmål og skaper kontekst gjennom en historie.
  3. Bruker et bredt spekter av læringsaktiviteter med elevene.
  4. Oppmuntrer elevene til å komme med sine egne forestillinger om noe først.
  5. Sjekker elevenes hypoteser ved å stille noen spørsmål og legge til rette for forsøk.
  6. Behandler og presenterer elevenes arbeider med omhu og respekt.
  7. Sørger for læring gjennom samarbeid og for passelige arbeidsgrupper. 
  8. Bruker undervisningsstrukturer som skaper frihet for elevene.
  9. Sørger for at elevene arbeider med et bredt spekter av differensierte oppgaver.
  10. Evaluerer elevenes arbeider på en relevant og konstruktiv måte 
  11. involverer og informerer foreldrene i og om hvilke læringsstrategier som brukes i klassen.

7 prinsipper bak storyline

Fred Rendell, en annen av storylinemetodens opphavsmenn, beskriver syv prinsipper som han mener storylinemetoden må være basert på (Eik, 1999):

  1. Undervisningen må baseres på den oppfatningen at verden omkring oss er mangfoldig og at barn allerede har sine egne forestillinger om hvordan den fungerer
  2. Undervisningen må skape et handlingsforløp som barn kan følge gjennom å:
    • Fastlegge et sted og en tid
    • Innføre noen personer, dyr og/eller andre levende vesener
    • Finne ut av hva slags liv som leves der
    • Sørge for en rekke begivenheter som kan få barn til å reflektere og handle
  3. Undervisningen må sette i gang alminnelig spørrelyst, trang til å finne ut av ting samt fremme evnen til problemtakling
  4. Undervisningen må ved hjelp av eksempler belyse måter å møte problemet med «de riktige svarene» på, ved å innlemme barnas kunnskaper og forslag
  5. Undervisningen må vise at barnets oppfatninger og/eller meninger kan være brukbare hvis det kan argumenteres for dem og forholdet kan overføres til andre situasjoner
  6. Undervisningen må gi barnet mulighet til å ta aktivt del i sin egen læringsprosess i klassen, i gruppen og alene. Barnet må settes i situasjoner som utfordrer det til å bruke sin egen kunnskap, egne forestillinger og kvalifisert gjetting i den aktuelle arbeidsoppgaven
  7. Undervisningen må føre til at barnet tilegner seg relevante kunnskaper og ferdigheter som en naturlig følge av egen tenkning, fordi slik tankevirksomhet er verdifull.

Utfordringer ved og begrunnelser for bruk av storylinemetoden 

Som alle andre undervisningsmetoder er det noen utfordringer knyttet til storylinemetoden. Pendarvis (1998) påpeker at det finnes begrenset empirisk dokumentasjon for flere av fordelene ved storylinemetoden som tilhengerne av metoden fremhever. Pendarvis (1998) er også skeptisk til at elevene bruker mye tid på aktiviteter som etter læreres oppfatninger ikke er sentrale innenfor skolefagene. Noen av utfordringene lærere møter når de bruker storyline i opplæringen er ifølge Emo og Emo (2020) å finne nok tid til å integrere ulikt fagstoff og å holde fortellingene og personene "i live". 

Storyline krever god planlegging og særlig forberedelsene til metoden kan være tidkrevende.

Lærere må skape en balanse mellom egen kontroll over arbeidet og elevenes kontroll og innflytelse.

Lærere må også skape en balanse mellom lærerens egen kontroll over arbeidet og elevenes kontroll og innflytelse. Elevene skal være engasjert og skal få innflytelse over fortellingen i en storyline, men læreren må sikre at elevne arbeider med læreplanrelatert fagstoff.

En annen utfordring ved storyline er at de kan mangle faglig dybde (Pendarvis, 1998). Moen (2020, s. v) skriver: "...[D]ersom storyline skal kunne bidra til engasjement, skaperglede, kritisk tenkning og utforskertrang, er det viktig at elevene opplever lærestoffet som meningsfullt og viktig, og at lærestoffet inngår i en sammenheng som virker kjent for elevene. For å få til dette, er det nødvendig med god tid til grundig planlegging fra lærernes side. Elevene trenger «debriefing» for å forstå hva kunnskapen og ferdighetene i storyline kan brukes til, og hvordan det kan dras paralleller fra fortellingen til samfunnet."

Emo og Emo (2020) dokumenterer også at lærere opplever mange fordeler ved storyline. Dette innebærer blant annet at lærerne kan få mange elevarbeider som de kan vurdere og at elevene blir svært engasjert i skolearbeidet når de arbeid med storyline. Studier tyder på at storyline kan gi elevene bedre læringsutbytte enn instruksjon og formidling (Demir, 2012). Alebiosu, Afuwape og Odukoya (2012) skriver: “This study revealed that pupils in the storyline teaching strategy had higher posttest mean score than the pupils in conventional method group, storyline teaching strategy was found to be more effective in enhancing pupils‘ academic achievement in Basic Science.” 

Videre lesing

Hvis du vil lese mer om storylinemetoden, kan vi anbefale disse bøkene:

Bolstad, B. (2021). Storyline. Engasjerende tverrfaglig læring. Fagbokforlaget

Karlsen, K. H. & Häggström, M. (2020). Teaching through stories. Renewing the Scottish Storyline Approach in Teacher Education. Waxman. (E-Bok: Open Access).

Motzfeldt, G. C., Næsje, R. L., Häggstrøm, M., Berggren, S. A., Karlsen, K. H. (red) (2023). Storyline i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Universitetsforlaget.

Motzfeldt, G. C., Næsje, R. L., Häggstrøm, M., Berggren, S. A., Karlsen, K. H. (red) (2023). Storyline i begynneropplæringen. Universitetsforlaget.

Kilder

Av Seniorrådgiver Bjørn Bolstad. Red.: Roshenek Bagharzadeh
Publisert 3. mai 2021 07:53 - Sist endret 27. juni 2024 15:16
Del på e-post