Hva vet vi om dialog i klasserommet?
Lærere snakker mye i klasserommet. De bruker muntlig aktivitet til å blant annet
- gi informasjon til elevene
- kontrollere at elevene gjør det de skal, og
- sjekke om elevene forstår fagstoffet.
Lærere bruker også muntlig språk i klassen for å
- repetere fagstoff
- aktualisere fagstoff
- knytte sammen ulikt fagstoff
- peke fremover i læringsforløpet
- Knytte gammel kunnskap opp mot nytt
Gjennom sin egen muntlige aktivitet modellerer lærerne både språkbruk og tenkning for elevene. Dette skjer blant annet gjennom argumentasjon og bruk av fagbegreper.
Dialog er mer enn at noen snakker til hverandre. Mye av den muntlige aktiviteten som skjer i klasserommet, er ikke dialog. Mye av læreres muntlige aktivitet har som mål å gi informasjon, formidle fagstoff, eller korrigere atferd eller faglige oppfatninger, og mange elever bruker muntlig språk i klassen bare for å få et konkret svar fra læreren. Dette er ikke dialog.
Fire forutsetninger for dialogisk undervisning
Dialogisk undervisning kjennetegnes av at både lærer og elever kommer med viktige bidrag i samtalen på en slik måte at elevenes tenkning om et bestemt tema beveges fremover. Elevene blir oppmuntret til å delta aktivt og får hjelp til å artikulere, reflektere over og modifisere sin forståelse (Mercer & Littleton, 2007).
Dialogisk undervisning skjer med andre ord når både lærere og elever lytter til hverandre og bygger videre på det den andre bringer inn i samtalen. Mercer og Littleton (2007, s. 42) påpeker at dialogisk undervisning skjer når:
- Elevene blir gitt anledning og oppfordret til å stille spørsmål, hevde ulike meninger og kommentere ideer og temaer som vokser frem i timene.
- Læreren oppfordrer og legger til rette for diskusjoner med elevene som utforsker og støtter elevenes forståelse av fagstoffet.
- Læreren tar hensyn til elevenes bidrag når de utvikler innholdet i undervisningsøktene og når de gjennomfører aktiviteter som gir elevene mulighet til selv å forfølge sin egen forståelse gjennom samtaler og andre aktiviteter.
-
Læreren bruker samtaler til å skape en byggende (cummulative), sammenhengende og kontekstuell (contextual) ramme for elevenes involverring og engasjement i den nye kunnskapen de utvikler.
Hvorfor dialogbasert undervisning?
Det er mange grunner til at lærere bør utvikle dialogisk praksis sammen med sine elever.
En dialogisk tilnærming bygger på og videreutvikler en forståelse av andre mennesker og et perspektivmangfold. Gjennom dialog erfarer både elever og lærere andres meninger og følelser, og dette utvikler deres empati. Sosiokulturelle teorier om læring peker på at vi lærer gjennom å samhandle med andre. Slik samhandling skjer blant annet gjennom språk og dermed gjennom dialog.
Dialogisk undervisning kan dermed virke sosialt utjevnende. Mye av samhandlingen i vårt samfunn skjer gjennom språk, og mange elever utvikler gode dialogiske ferdigheter hjemme. For elever som ikke utvikler gode dialogiske ferdigheter utenom skolen, er det viktig at skolen hjelper disse med å utvikle slike ferdigheter. Dialogisk undervisning kan også bidra til å øke samarbeidet mellom elever og mellom elever og lærere.
Studier har dokumentert at dialogisk undervisning gir økt læringsutbytte for elever, både i helklassesamtaler og i gruppesamtaler. Kvaliteten på samtalene i klasserommet gir et godt grunnlag for å forutsi elevenes læringsresultater i fag (Howe et al. 2019).
Elever som blir undervist i dialogiske ferdigheter blir ifølge Applebee et al. (2003) og Lawrence og Snow (2011) bedre på
- kritisk tenkning
- problemløsning, og
- leseforståelse.
I tillegg er det positive sammenhenger mellom læringsresultater i grupper hvor elever bygger på hverandres bidrag (Mercer, 2013).
Tre typer samtaler
Basert på ulike studier presenterer Mercer og Littleton (2007, s. 59) tre typer samtaler som gjenspeiler hvordan elever snakker sammen på skolen. Disse tre samtaletypene oppstår også mellom voksne i ulike situasjoner, og de beskrives slik:
- Kverulerende samtaler (disputational talks). Dette er samtaler preget av krangling, påstander og individuelle beslutninger. Det er få forsøk på å konstruktiv kritikk eller samlende forslag som kan skape konsensus. Slike samtaler domineres ofte av utsagn som «Jo, det er det!» eller «Nei, det er det ikke!».
- Kumulative samtaler (cumulative talks). Slike samtaler er preget av enighet, aksept og kunnskapsdeling. Deltakerne bygger ukritisk på det andre har sagt, og samtalene er preget av repetisjoner og bekreftelser og i liten grad av utdyping eller kritisk tenkning.
- Utforskende samtaler (exploratory talks). I slike samtaler engasjerer deltakerne seg positivt, men kritisk til hverandres utsagn. Deltakerne stiller hverandre mange spørsmål og spør etter begrunnelser, men meninger og utsagn behandles med respekt. I slike samtaler vil ofte ulike hypoteser og forklaringer blir vurdert og drøftet. Både kunnskap og argumentasjon blir tydeligere i denne typen samtaler enn i de to andre samtaletypene.
Dialogisk undervisning er preget av utforskende samtaler. For å skape gode rammer for lærende samtaler, bør elever og lærere sammen etablere samtaleregler, kalt "ground rules" på engelsk.
På Samtavla sine nettsider finner du råd og anbefalinger for hvordan du kan utvikle dialogisk praksis og etablere gode samtaleregler.
Hvordan jobber en dialogbevisst lærer? Fem kjennetegn
Lærere som utvikler god dialogisk praksis, har en høy bevissthet om hvor mye læreren skal snakke og hva slags bidrag elevene skal gi i undervisningstimene. Alexander (2004) påpeker at klasserommet lett kan bli en arena der læreren er den som snakker mest og der elevene i stedet for å tenke igjennom et problem bruker det meste av energien sin på å gjette det svaret de tror læreren ber om.
En dialogbevisst lærer karakteriseres av minst fem kjennetegn:
- Dialogbevisste lærere gir elevene mulighet til å bidra i samtalen. De spør ikke bare etter faste svar og stiller ikke bare lukkede spørsmål, men stiller elevene åpne spørsmål kan kreve både ettertanke og flere mulige svar.
- Dialogbevisste lærere oppmuntrer elevene til å tenke selv.
- Dialogbevisste lærere stiller spørsmål som oppmuntrer elevene til å begrunne egne tanker og strukturere egne ideer.
- Dialogbevisste lærere gir elevene tid til å tenke gjennom mulige svar før de blir bedt om å si noe i klassen eller gruppa.
- Dialogbevisste lærere opplever at elevenes bidrag kan være med å styre dialogene, og de knytter elevene bidrag sammen og skaper mening i fagstoffet.
Samtaler i klasserommet
Samtaler i klasserommet foregår i ulike gruppestørrelser, både med hele klassen samtidig, kalt helklassesamtaler, og i mindre grupper. I noen gruppesamtaler kan læreren være involvert, men gruppesamtaler i skolen foregår ofte mellom elever uten at læreren er til stede i samtalen. Det er derfor viktig at elevene trenes til selv å skape konstruktive og utforskende samtaler.
Studien Gode Eksempler På Praksis (GEPP) som har studert aktivitet i 20 klasserom på 10 ulike ungdomsskoler der alle elevene har hatt hver sin digitale maskin i minst ett år, tyder på at det blir mindre dialog og mer individuelt arbeid i klasserommet når alle elevene får hver sin digitale maskin (Gilje et al., 2020).
Du kan lese GEPP-rapporten på våre sider om Digitalisering i skolen
Relevant video
I dette klippet fra "Faglig frokost: Dialog, læring og teknologi" 25. september 2019 snakker Ingvill Rasmussen, forsker i Samtavla-prosjektet og professor ved Institutt for pedagogikk (IPED) ved Universitetet i Oslo (UiO), om hvordan Samtavla kan støtte samtaler i klasserommet. Se gjerne klippet dersom du er interessert i å vite mer om Samtavla:
Kilder
-
Alexander, R. J. (2004). Towards Dialogic Teaching: rethinking classroom talk. Dialogos.