For at lærere skal endre sin praksis, må de øve seg og prøve ut den nye praksisen. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel gjennom aksjonslæring. Aksjonslæring er en godt egnet metode for å utvikle ny praksis sammen med andre kollegaer.
Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor (Tiller, 1999 i Baltzersen, 2014).
Metode for utprøving
Utprøving bør være avgrenset og ikke for omfattende. Vi anbefaler at læreres utprøving av ny eller justert praksis knyttes til disse fem trinnene i en aksjonslæringssyklus:
1. Etabler en aksjonslæringsgruppe
Når lærere skal prøve ut ny eller justert praksis, bør de arbeide i par eller mindre grupper. Pass på at alle vet hvem de skal prøve ny praksis sammen med.
2. Ta utgangspunkt i et problem eller en mulig forbedring
Lærere må prøve ut en ny praksis som de tror vil løse et problem de eller elevene opplever. Alternativt må de prøve ut en konkret praksis som de tror vil gjøre opplæringen bedre. Lærerne i aksjonslæringsgruppa må selv identifisere og utvikle en problemstilling, og denne bør være avgrenset og ikke for omfattende. En slik avgrensning av en utfordring kan gjøres på ulike grunnlag, blant annet samtaler mellom ansatte og elever (for eksempel elevrådet), observasjoner, undersøkelser og tallmateriale, nye politiske signaler m.m.
Nedenfor presenterer vi forslag til problemformuleringer og forbedringer knyttet til utforsking.
3. Gjennomfør tiltak (aksjoner)
Lærerne må gjøre noe nytt, eller gjøre noe på en ny måte. De handlingene som lærerne skal gjøre, bør være konkrete, tydelige og ikke for omfattende, og lærere må prøve en ny eller justert praksis over en viss tid.
4. Samle inn data systematisk
Lærerne bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva de skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ved hjelp av kollegaobservasjon, loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye «briller» i etterkant.
5. Bearbeid prosessen
Deltakerne bør evaluere denne utviklingsprosessen gjennom fire spørsmål:
• Hva har vi gjort?
• Hva har vi lært?
• Hva er lurt å ta med videre?
• Hvordan kan vi forbedre det vi har gjort?
Dette kan skje både i aksjonslæringsgruppene og plenum.
Forslag til problemformuleringer
Velg en problemformulering eller formuler deres egen. Dette er bare forslag:
- Utforskende undervisning forgår bare i noen få skolefag ved vår skole
- Utforskende undervisning foregår bare i noen av klassene på skolen
- Utforsking forekommer på vår skole, men det skjer usystematisk og tilfeldig
- Utforskende undervisning på vår skole skjer bare gjennom bruk av naturfaglige metoder
- Lærerne på vår skole har en begrenset forståelse av hva utforsking i undervisningen kan være
- Lærerne på vår skole har et begrenset repertoar for utforsking
- Lærerne på vår skole stiller få åpne spørsmål til elevene
- Lærerne på skolen opplever ikke at elevene lærer det samme som før etter at vi har prøvd å arbeide utforskende
- Elevene på skolen er lite involvert i å forberede og planlegge utforskende aktiviteter
- Elevene oppsummerer og konsoliderer i liten grad de undersøkelsene de gjør. (Eller: Lærerne hjelper i liten grad elevene med å oppsummere undersøkelsene de gjør.)
- Elevene virker ikke nysgjerrige på det vi arbeider med på skolen
- Elevene gir ingen signaler om at utforskende undervisning har gitt økt inkludering
- Det brukes totalt lite tid til utforskende aktiviteter på skolen/på trinnet/i vår klasse
- Lærerne stiller for det meste lukkede spørsmål til elevene
Forslag til områder for forbedring
Velg et område for forbedring eller formuler deres egen. Dette er bare forslag:
- Elevene kan delta mer i planlegging og forberedelse av utforsking (elevinvolvering/planlegging og forberedelse)
- Lærerne ved skolen kan bli flinkere til å stille åpne spørsmål - som bidrar til at elevene utforsker skolefagene og tenker over faglige spørsmål (åpne spørsmål)
- Lærerne kan gi elevene systematisk opplæring i ulike måter man kan undersøke noe på (opplæring om utforsking)
- Lærerne kan utvikle flere metoder for å hjelpe elevene til å oppsummere det de har lært gjennom utforskende aktiviteter (undervisningsmetoder)
- Vi kan bli mer utforskende i følgende fag: …
- Vi kan samle og systematisere den utforskende undervisningen som blir gjennomført på skolen (systematisering/erfaringsdeling)
- Lærerne kan blir flinkere til å åpne og lukke utforskende prosesser (klasseledelse/læringsledelse)