Fire særtrekk ved utforskende undervisning

EDUCATE: forskning på ny læreplan

Flere universiteter i Norge gjennomfører forskningsprosjekter der de følger innføringen av ny læreplan i norsk skole. Et av disse prosjektene heter EDUCATE og gjennomføres ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir). EDUCATE har som mål å utvikle forståelse for hvordan lærere trekker inn livsmestring, utforsking og digital kompetanse i fagene.

Det tredje delprosjektet i EDUCATE handler om utforsking, og i januar 2024 publiserte forskerne en rapport om utforskende undervisning. Verbet «utforske» er det mest brukte verbet i læreplanverket LK20, og i denne rapporten ønsker forskerne å avklare og nyansere hva utforskende undervisning kan være. De har også studert hva slags undersøkende undervisning som foregår i norsk skole etter at den nye læreplanen er innført.

I denne teksten løfter vi frem noen få perspektiver og funn fra EDUCATE-prosjektets tredje rapport. Vi har valgt ut elementer fra rapporten som sier noe om hva utforsking i undervisningen kan være som vi tror kan være av interesse for lærere og skoleledere. 
Vi omtaler her bare en liten del av rapporten, og vi anbefaler at du leser hele rapporten. Du finner den her.

Tre typer utforsking i skolen

Utforskning i skolen kan arte seg ulikt i ulike skolefag og kan ha ulike formål. Forskerne i EDUCATE-prosjektet skiller mellom tre ulike typer utforsking i undervisningen (Brevik m.fl. 2024, s. 24):

• Teoretisk utforsking: Hovedmålet er at elevene skal få bedre faglig forståelse av fagets innhold, for eksempel sentrale teorier, begreper og fenomener eller lære faglige fremgangsmåter for å utforske noe.
• Teoretisk og praktisk utforsking: Hovedmålet er å koble teori og praksis sammen. Elever kan for eksempel undersøke hvordan noe utspiller seg i virkeligheten eller om det er samspill eller avvik mellom teori og praksis basert på deres egne eller andres eksperimenter, observasjoner, erfaringer, o.l.
• Praktisk utforsking: Hovedmålet er knyttet til selve aktiviteten, for eksempel for å gi elevene et avbrekk fra tradisjonell undervisning, variere undervisningen, eller undersøker materielle og estetiske sider ved faget. 

Fire elementer ved utforskende undervisning

Forskerne bak rapporten har utviklet en observasjonsprotokoll for utforskende undervisning. En slik protokoll er en manual for hvordan forskerne skal kode observasjoner. Dette er altså en beskrivelse av hvilke kvaliteter forskerne ser etter, ikke ulikt vurderingsmatriser som mange lærere bruker. 

Når forskerne har utviklet observasjonsprotokoller for EDUCATE-prosjektet, har de tatt utgangspunkt i læreplanen LK20, både overordnet del og fagplanene. De har også sett på rammeverk, manualer og støtte til læreplanen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet (Brevik m.fl, 2023).

Observasjonsprotokollen beskriver fire grader av utforsking. Det laveste nivået, nivå 1, er at det ikke skjer utforskende undervisning eller aktivitet i klassen som er observert. På nivå 2 skjer det noe utforsking, men elevene gjør ikke selv noen analyse, resonnering eller tolkning. I protokollen er dermed aktivitet som er initiert av læreren, blant annet klassesamtaler og at elevene løser oppgaver de får fra læreren, definert som utforsking. Lærerutdannerne og skoleforskerne Stig Bjørshol og Roland Nolet knytter i sin bok Utforsking i alle fag (2017) utforsking til konkrete undervisningsmetoder og ulike elevaktiviteter.

Forskerne skriver i rapporten at protokollen ikke er ment å være normativ. Men hvis vi legger til grunn at en slik protokoll skal uttrykke kvaliteter ved undervisning, kan praktikere bruke en slik protokoll normativt - fordi den sier noe om hva som er særtrekk og kvaliteter ved undervisningen. EDUCATE-prosjektets observasjonsprotokoll for utforskende undervisning har fire kategorier (Brevik m.fl. 2024, s. 36). Basert på denne protokollen kan vi peke på fire elementer ved utforskende undervisning:

1. Lærerens undervisning.
2. Elevenes forberedelser til utforskende undersøkelser. 
3. Selve undersøkelsene som elevene gjennomfører. 
4. Elevenes oppsummering eller konsolidering av undersøkelsene. 

Alle de fire elementene er ikke alltid en del av utforskende aktiviteter i skolen, men lærere som skal hjelpe elevene til å arbeide utforskende, bør være oppmerksomme på alle fire elementene. Nedenfor omtaler vi disse elementene nærmere.

Lærerens undervisning

Lærerens undervisning i utforsking kan bestå i at læreren gir elevene oppgaver der de selv må undersøke noe. Eksempler på dette fra rapporten er at elever i tysk skal finne så mange preposisjonsfraser i en tekst som mulig, at elevene skal utføre naturfaglige forsøk, eller at de får en matematikkoppgave som kan løses på flere måter.

Men lærere kan også undervise om utforsking, altså fortelle og instruere elevene om ulike teknikker for utforsking. Undervisning om utforsking kan også skje ved at læreren modellerer utforsking, altså selv gjør utforsking mens elevene observerer. Forskerne i prosjektet observerte noen lærere som ga elevene konkret opplæring i utforskende metoder, men dette skjedde relativt sjeldent. Og de observerte sjelden lærere som viste elevene hvordan utforsking kan utføres.

Lærere kan også legge til rette for utforsking. I flere fag skjer dette ved at læreren stiller utforskende spørsmål til elevene. En klassesamtale kan være utforskende. I fag som engelsk og norsk kan tilrettelegging blant annet skje gjennom utforskende og kreativ skriving. EDUCATE-rapporten gir følgende eksempel fra en engelsktime:

"Oppgaven går ut på at hver elev skal skrive en egen fortelling på 85–90 ord, fortellingen kan handle om et valgfritt tema, men den skal inneholde visse ord som læreren har bestemt. Når elevene har skrevet sine tekster skal de korte ned fortellingen til nøyaktig 77 ord. I den første delen av undervisningen, når elevene skriver fortellingene sine, krever ikke arbeidet analyse, tolkning eller resonnering (skår 2). Senere i timen, når elevene redigerer teksten slik at den blir 77 ord endres utforskingens karakter. Her legger læreren til rette for at elevenes utforsking skjer på en måte som krever at de resonnerer rundt hvordan de kan kutte «små unødvendige ord» og samtidig beholde tekstens innhold (skår 3)."

I samfunnsfag har forskerne særlig sett to mønstre for læreres undervisning i og om utforskning: a) lærerne involverer elevene i samtaler i grupper eller helklasse ved å stille åpne spørsmål, eller b) "lærere setter elevene i gang med utforskende oppgaver som de skal jobbe med individuelt eller i grupper i den aktuelle timen eller over flere timer." (Brevik m.fl. 2024, s. 66)

Utforsking kan omfatte analyse, resonnering og tolkning (Brevik m.fl. 2024, s. 38). Observasjonsprotokollen definerer imidlertid også aktivitet som ikke krever at elevene analyserer, resonnerer eller tolker som utforsking. I observasjonene varierer det i hvor stor grad lærere legger opp til at elevene selv må analysere, resonnere eller tolke. En stor del av det forskerne har observert som utforsking består i at elevene utfører konkrete oppgaver som lærerne gir dem. Dette er oppgaver som ikke krever resonnering, analyse eller tolkning, men der elevene undersøker noe.

Elevenes forberedelser

Forskerne observerte tre typiske former for forberedelse til utforsking i samfunnsfag:  

• idémyldring, 
• det å vekke elevenes interesse og nysgjerrighet
• å aktivere forkunnskaper.

Forskerne så imidlertid svært få situasjoner der elevene selv gjorde systematiske og planlagte forberedelser til utforskende aktiviteter. Dette gjaldt i alle fagene som ble undersøkt. I de fleste situasjonene som ble observert, utførte elevene undersøkende aktiviteter ved å følge instruksjoner de hadde fått, enten skriftlig eller fra læreren.

Selve undersøkelsene

I noen fag, blant annet naturfag, er undersøkelsene elevene gjør ofte praktiske. De gjennomfører fysiske utprøvinger og bruker fysiske gjenstander i sin utprøving. Også i andre fag bestod selve utforskingen av at elevene arbeidet med oppgaver, individuelt eller i grupper, men disse oppgavene bestod oftere i at elevene skulle lese tekster og skrive svar, betraktninger eller kommentarer.

I noen fag foregikk utforskingen gjennom samtaler i grupper eller i helklasse.
I andre fag kan selve undersøkelsene være mer teoretiske. I matematikk utgjør problemløsning en stor del av det forskerne kodet som utforsking.

Bjørshol og Nolet (2017) presenterer 18 undervisningsmetoder som kan brukes i ulike fag. Mange av disse metodene beskriver hvilke undersøkelser elevene skal gjøre.

Elevenes oppsummering og konsolidering

Når elever har gjennomført undersøkelser, må de oppsummere og konsolidere det de har erfart eller funnet ut. Undersøkelsen må settes inn i en faglig sammenheng. 
Det er ganske vanlig at elever og lærere i fellesskap diskuterer hva elevenes funn innebærer. Mange lærere ber elevene om å diskutere funnene sine med hverandre.
Et annet eksempel på konsolidering er når elever blir bedt om å presentere det de har funnet ut for andre elever. Noen ganger ble elevene også bedt om å presentere hvordan de hadde arbeidet.

Elevene gjør lite forberedelser selv og det varierer hvor mye de oppsummerer eller konsoliderer

I dette prosjektet har forskerne gjort opptak fra 57 klasserom på de to første årstrinnene på tre videregående skoler, vg1 og vg2. Opptakene er i etterkant kodet ut fra observasjonsmanualen. I tillegg har forskerne intervjuet lærere og elever og studert logger som lærerne har skrevet. 

I rapporten står det at «elevene bruker relativt lite tid til forberedelse og konsolidering sammenlignet med de utforskende undersøkelsene i faget» (Brevik m.fl, 2024, s. 134). Når elevene som er observert, gjør utforsking, gjør de ofte aktiviteter som læreren har planlagt eller der de får instruksjoner eller spørsmål fra læreren.

Forskerne har gjort noen observasjoner av at elever selv oppsummerer hva de har gjort og setter funnene sine inn i en faglig sammenheng. Men forskerne observerte også at lærerne ofte gjør mye av den faglige oppsummeringen og konsolideringen selv.

Når forskerne har gitt ulik skår på elevers konsolidering, har de skilt mellom situasjoner der elever beskriver hva de har gjort og hva de har kommet frem til (skår 2), om elevene trekker slutninger fra det de kom frem til og begrunner hvorfor de valgte å gjøre det de gjorde (skår 3), og om elevene reflekterer over slutningene de har trukket (skår 4) (Brevik m.fl. 2024, s. 84).

Utfordringer ved utforskende undervisning

Studier som har undersøkt elevenes læringsutbytte av utforskende undervisning, gir ingen entydig konklusjon. Disse studiene viser både negativ og positiv effekt av utforskende aktiviteter på elevenes læringsutbytte (Brevik m.fl. 2024, s. 27). Flere studier har imidlertid vist at «det å få arbeide med åpne spørsmål og problemstillinger skaper interesse og engasjement hos elevene» (Brevik m.fl. 2024, s. 23)

EDUCATE-rapporten påpeker tydelig at utforskende undervisning er en krevende arbeidsform, både for elever og lærere (Brevik m.fl., 2024, s. 34, 109, 135). Lærerne i studien forteller at de må støtte elevene i deres utforskning og at det er tidkrevende for lærerne å planlegge utforskende aktiviteter.

Kilder

Bjørshol, S. & Nolet, R. (red.) (2017). Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk

Brevik, L. M., Gudmundsdottir, G. B., Doetjes, G. & Barreng, R. L. S. (2023). Å observere fagfornyelsen i klasserommet. Observasjonsprotokoller for livsmestring, utforsking og digital kompetanse. Rapport 1 fra forsknings- og evalueringsprosjektet Educate ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

Brevik, L. M., Gudmundsdottir, G. B., Aashamar, P. N., Barreng, R. L. S., Dodou, K., Doetjes, G., Hatlevik, O. E., Hartvigsen, K. M., Mathé, N. E. H., Roe, A., Siljan, H., Stovner, R. B., & Suhr, M. L. (2024). Å jobbe utforskende på Vg1 og Vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart. Rapport 3 fra forsknings- og evalueringsprosjektet Educate ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/educate/rapporter/educate-rapport-3-2024.pdf