Begrepsbruk i politikk og styringsdokumenter
I mange politiske og juridiske dokumenter er det lagt vekt på at barn og unge skal bli hørt og at de skal ha innflytelse. Mange lovtekster sier at man skal ta hensyn til hva som er barnets beste (eks. Lov om barneverntjenester, Lov om barn og foreldre).
Overordnet del av læreplanen presiserer at elevmedvirkning både dreier seg om at elevene aktivt bidrar til å skape et godt læringsfellesskap sammen med lærerne (kap. 3.1, s. 15) og at elevene på skolen skal oppleve demokrati i praksis (kap. 1.6, s. 9) [1]. Elevmedvirkning dreier seg altså både om at elevene skal erfare, delta i og lære om demokratiske strukturer og prosesser og at de skal være med på å planlegge opplæringen og undervisningen. Utdanningsdirektoratet [2] omtaler elevmedvirkning blant annet under overskriftene "Læring og trivsel" og "Klasseledelse" på sine nettsider og presiserer at dette omfatter både demokratiske organer, involvering i opplæringen og klasseledelse.
Begrepsbruk i forskning
Innenfor utdanningsforskningen brukes mange begreper som kan være vanskelige å oversette presist til norsk. Enkelte av disse begrepene kan peke mot elementer ved elevmedvirkning som andre begreper ikke fanger opp i samme grad. Nedenfor omtaler vi fire begreper som kan belyse hva elevmedvirkning er eller kan være:
Agency
Mange utdanningsforskere bruker begrepet agency når de snakker om elevmedvirkning. I engelsk forskningslitteratur brukes ofte begrepet student agency. Agency dreier seg om hvorvidt personer har både evne og mulighet til å styre og prege sin egen situasjon og sitt eget liv. Agency for elever dreier seg dermed ikke bare om hvorvidt elevene får noen valgmuligheter eller får mulighet til å gi uttrykk for hva de mener, men også om hvilken innflytelse, styring og kontroll elevene har over sitt eget liv som elever i et skolesystem. For at mennesker skal utvikle agency må de både utvikle evnen til å ta kontroll over eget liv og de må få anledning til å ta denne kontrollen.
Aktør
Begrepet aktør peker på at mennesker handler bevisst og ut fra sine egne intensjoner, og med det ikke bare er en "brikke" i andres "spill". En aktør er en som selv handler, i motsetning til en som blir styrt av andre. Thomas Nordahl[3] skriver: "Elevenes oppfatninger og handlinger må forstås i lys av at de forsøker å påvirke sitt eget liv, og at de anvender ulike strategier og handlinger for å mestre den situasjon de til enhver tid befinner seg i. Elevenes oppfatninger og opplevelser av det som foregår i skolen, er subjektive og dannet på grunnlag av deres egne tidligere erfaringer." [4]. Nordahl påpeker at våre subjektive oppfatninger danner grunnlaget for våre handlinger.
Rolle
En klassisk sosiologisk forståelse av rollebegrepet omfatter summen av forventninger og krav rette mot personer i en bestemt kategori [5] . Rollebegrepet er i nyere forskning blitt kritisert for å være statisk og formelt. For eksempel er læreryrket som "rolle" kritisert for ikke å fange opp kompleksiteten, endringer og individuelle forskjeller i yrket [6].
Bang og Middelfart [7] skiller mellom formelle og uformelle roller. Formelle roller knyttes til formelle posisjoner eller funksjoner som avdelingsleder, kommunikasjonssjef o.a. Bang og Middelfart påpeker også at roller skaper orden og forutsigbarhet i en gruppe: medlemmene i en gruppe vet hva de kan forvente av hverandre og rollen bidrar til å gi den enkelte en identitet.
Vi bruker begrepene lærer- og elevrolle fordi vi tror slike begreper kan være et utgangspunkt for gode samtaler og diskusjoner som kan føre til mer nyanserte forståelser. Samtidig erkjenner vi at en statisk rolleforståelse ikke favner alle sider ved læreres og elevers praksis.
Elevidentitet og læringsidentitet
I nyere forskning er ofte begrepet identitet utforsket for å skape større nyanser i forståelse av elevrollen. Enkelte forskere er opptatt av hvordan elevidentiteten, av noen kalt pedagogisk identitetet [8], er skrevet inn i læreplaner [9].
Andre forskere stiller spørsmål om hvor hensiktsmessig rollebegrepet og rolleteorier er. De studerer derfor gjerne samspillet i klasserommet for å belyse hvordan læringsidentiteter blir skapt [10]. Slike studier legger særlig vekt på hvordan den faglige og den sosiale utviklingen til elevene skjer ved at elevene posisjonerer seg og blir posisjonert i klasserommet av læreren.
Begrepsbruk i praksisfeltet
Lærere, skoleledere, elever og foreldre bruker tildels andre ord og begreper enn forskere. Særlig ett begrep brukes i praksisfeltet som både begrunnelse og mål for elevmedvirkning:
Relevans
Mange lærere og skoleledere bruker begrepet relevans, og uttrykker at undervisningen må være relevant for elevene. Begrepet er bare brukt en gang i Overordnet del av læreplanen. Begrepet relevans kan ha ulike implikasjoner, og vi drøfter relevans på denne siden.
Felles begreper og felles forståelse?
En begrunnelse for at elever skal få gradvis større innflytelse og medvirkning i skolen er at de skal utvikle seg til å bli deltakere i et åpent og demokratisk samfunn. En annen begrunnelse, og en forutsetning for deltakelse i et demokratisk samfunn, er at elevene skal bli selvstendige og kompetente individer. De skal altså bli aktører i eget liv. Det kan se ut som om dette et uttrykk som brukes av både praktikere, forskere og forvaltning. Noen begrunner også å gi elevene økt innflytelse i opplæringen med at det kan bidra til dybdelæring og økt læringsutbytte.
Kilder
[1] Kunnskapsdepartementet (2017) Overordnet del av læreplanen. Oslo: Dep.
[2] Utdanningsdirektoratets (2020). Klasseledelse. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/klasseledelse/#a154035
[3] Nordahl, T. (2003). Møtet mellom en hegemonisk skole og handlende ungdom. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 3(2).
https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1148
[4] Nordahl, T. (2003). Møtet mellom en hegemonisk skole og handlende ungdom. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 3(2) s. 72.
https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/1148
[5] Hermansen, H., Lorentzen, M., Mausethagen, S. & Zlatanovic, T. (2018) Hva kjennetegner forskning på lærerrollen under Kunnskapsløftet? En forskningskartlegging av studier av norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Acta Didactica, vol 12, nr. 1. s. 4
https://doi.org/10.5617/adno.4351
[6] Hermansen, H., Lorentzen, M., Mausethagen, S. & Zlatanovic, T. (2018) Hva kjennetegner forskning på lærerrollen under Kunnskapsløftet? En forskningskartlegging av studier av norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Acta Didactica, vol 12, nr. 1.
https://doi.org/10.5617/adno.4351
[7] Bang, H. & Middelfart, T. N. (2019) Effektive ledergrupper, 2. utgave, Oslo: Gyldendal
[8] Hovdenak, S. S., & Wilhelmsen, B. U. (2011). Utdanningsvalg som skoleutvikling. Bergen: Fagbokforlaget
[9] Riese, Hilt og Søreide. (2020) Selvregulering som pedagogisk formål: Diskursive fornyelser i «Fremtidens skole». Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk
Volum 6 (2020) s. 176–190 https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/1717/4947 (s.183)
[10] Wortham, S. (2006). Learning identity: The joint emergence of social identification and academic learning. New York. Cambridge University Press.