"Elevmedvirkning kan være nyttig i vurderingsarbeidet fordi elevene lettere kan se sammenhengen mellom det de kan, og det de må jobbe videre med. I tillegg kan elevmedvirkning gi elevene økt utbytte av den tilbakemeldingen de får fra læreren, og anses også å være en viktig faktor for å fremme elevenes motivasjon for læring" (Dale, Hopfenbeck, Lie & Throndsen, 2009, s. 10, s. 66).
Medvirkning
Elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 gir rammer og føringer for elevmedvirkning som gjelder for all opplæring i alle fag.
Elevers eierskap til egen læring
En grunnleggende tanke i en god «digital pedagogikk» er å plassere eleven i sentrum som en aktiv skaper av sin egen læring. Målet er at elevene er med på å bestemme undervisningsinnhold og vurderingsformer, uten å overta ansvaret for opplæringen. Vi kan tenke på det som en samskaping og partnerskap mellom lærer og elever.
Skal dette oppnås må man rette oppmerksomheten mot eleven og læringsarbeidet. En god måte å gjøre dette er å ta utgangspunkt i læreplanmålene og bruker dem aktivt til å planlegge og styre undervisningen i samarbeid med elevene. Man kan også si at denne form for tilrettelegging av undervisningen legger til rette for dybdelæring, at man oppnår dette når elevene deltar aktivt i egne læringsprosesser. Ved å la elevene arbeide i eget tempo med læreplanmålene vil man kunne utfordre dem som behersker målene godt, samtidig som man frigjør tid til å gi mer støtte til dem som trenger hjelp.
God digital klasseledelse er ikke ensbetydende med at læreren må være «ledende», eller ekspert på den digitale teknologien. Læreren er fortsatt den viktigste i elevenes læring, men undervisningen må endres fra et lærerfokusert klasserom til at læreren rettleder elevene i deres «selveide» læreprosess. Det fordrer at elevene er aktive i arbeidet med å finne ut hvordan de skal nå kompetansemålene, og i å vise hva de har lært. Når de selv må treffe valg i håndtering av oppgavene som skal løses basert på kompetansemål, om faget og tverrfaglig tema, får de en egeninteresse av å lykkes, og dette skaper engasjement.
Denne elevsentrerte arbeidsmåten har også konsekvenser for vurderingene og tilbakemeldingene til elevene gjennom året. Her kommer det viktigste punktet; at elevene vet at de selv er ansvarlige for å vise læreren hva de mestrer i faget. Det vil si at det de presenterer i klassen, og det de leverer inn av oppgaver samsvarer med kompetansemålene. Det vil også synligjøre hvordan de ligger an når de ikke har deltatt på alle vurderingene. De skal også selv kunne foreslå måter de kan vurderes på, slik at læreren til envher tid ser hvilke kompetansenemål i faget de har dekket. Dette er i kontrast til den tradisjonelle måten, der alle elever får samme tyoe vurdering samtidig. Ved å ha eierskap til egen progresjon i faget og dermed også måten man blir vurdert, blir elevene motivert til å vise læreren hva de kan. En slik bevissthet og medfølgende eierskap til egen læring kan resultere i interessante og konstruktive diskusjoner i klassen. Hva skal elevene jobbe med, hvordan skal de gjøre det, og hvorfor?
Digitale plattformer kan gi både lærer og elever oversikt
Mange skoler bruker en læringsplattform, og her kan man knytte opp kompetansemål mot arbeidsoppgaver og vurdering og legge dette inn i en ukentlig planlegger. På den måten får læreren en god oversikt over hvilke læreplanmål som er dekket, og det samme gjør eleven. Når det nærmer seg skoleslutt vil elevene i læringsplattformen selv kunne hente ut en oversikt over hvilke kompetansemål de har dekket i oppgaver de har levert inn og fått vurdert. På den måte beholder eleven kontrollen og eierskapet. Dette gir motivasjon til å jobbe med alle læreplanmålene. Noen lærere opplever at elever "hopper" over enkelte vurderinger. Ved å synnliggjøre hvilke kompetansemål elevene har jobbet med og deres måloppnåelse, vil elevene selv ønske å inkludere læreplanmål. I oppgaven under har jeg listet opp noen konkrete kompetansemål. Det er ingenting i veien for at eleven selv inkluderer disse i oppgaver de gjør. Som f.eks dette målet; "lese og sammenligne ulike sakprosatekster om samme emne fra forskjellige kilder og kritisk vurdere hvor pålitelige kildene er." Dermed vil elevene i stor grad være med å utforme oppgave, i samarbeid med lærer som godkjenner dette.
Eksempeloppgave Vg1 engelsk
I denne oppgaven skal elever og lærere ha en god dialog rundt oppgavene og forventningene i forkant av arbeidet. Alle parter skal være med. Produktet kan velges av elevene, det kan være skriftlig innlevering, blogginnlegg, podkast, intervju, film osv. elevene kan jobbe i grupper, men allikevel velge å vise sin kompetanse på forskjellige måter.
Undervisningsopplegget
Her kommer et eksempel på en slik oppgave i engelsk vg1. Du finner flere eksempler for mange fag, fra barnetrinnet til vg3, her.
Tema: FNs bærekraftmål 13, stoppe klimaendringene.
- Introduser tema for elevene, se flere eksempler her. Climate change, What should we believe Going Green.
- Gjennomgå kjennetegn for måloppnåelse i faget.
- Finn samarbeidspartnere i andre land. Ekesempel eTwinning
- La elevene arbeide i grupper, par der de selv finner områder de ønsker å utforske og spørsmål de ønsker svar på. Se eksempler her.
- Finn en egnet delingsarena. Padlet er mye brukt, men Samtavla (Talkwall) er også et godt alternativ. Deling på slike arenaer egner seg når samarbeidspartnere er i andre tidssoner, for eksempel Australia. Se eksempel her
- Bruk av blogger er en god måte for elevene å vise sin kompetanse. Dessuten er det hyggelig for elever at flere leser tekstene deres. Det er et godt ledd i arbeid med medelevvurdering. Les mer om forskning rundt peer assessment. Her er et eksempel på en elevblogg.
Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling.
Bakgrunn for opplegget: læreplanen og støttemateriellet
Om faget
Faget skal gi elevene et grunnlag for å kommunisere med andre lokalt og globalt, uavhengig av kulturell og språklig bakgrunn. Engelsk skal bidra til å utvikle elevenes interkulturelle forståelse av ulike levemåter, tenkesett og kommunikasjonsmønstre.
Kompetansemål
- Gjøre rede for andres argumentasjon og bruke og følge opp andres innspill i samtaler og diskusjoner om ulike emner
-
Bruke egnede digitale ressurser og andre hjelpemidler i språklæring, tekstskaping og samhandling
-
Bruke ulike kilder på en kritisk, hensiktsmessig og etterrettelig måte
Kjennetegn på måloppnåelse – engelsk Vg1 SF/YF
| Lav kompetanse i faget, karakter 2 | God kompetanse i faget, karakter 4 | Framifrå kompetanse i faget, karakter 6 |
|---|---|---|
| Eleven bruker med veiledning relevant informasjon fra noen engelskspråklige kilder i egen muntlig og skriftlig tekstproduksjon og oppgir kildene. | Eleven bruker relevant informasjon fra forskjellige engelskspråklige kilder hensiktsmessig i egen muntlig og skriftlig tekstproduksjon og oppgir dem etterrettelig. | Eleven bruker relevant informasjon fra engelskspråklige kilder selvstendig og kritisk i egen muntlig og skriftlig tekstproduksjon og oppgir dem etterrettelig. |
| Eleven forstår, videreformidler og reflekterer på en enkel måte over noe informasjon fra muntlige og skriftlige tekster. | Eleven forstår, videreformidler og reflekterer over innhold og informasjon fra ulike typer muntlige og skriftlige tekster. | Eleven forstår, videreformidler og reflekterer kritisk over komplekst innhold og informasjon fra ulike typer muntlige og skriftlige tekster. |
Viktige forutsetninger
• Både elever og lærere må kjenne til målet for arbeidet.
• Elevenes nåværende ståsted må beskrives.
• Læreren må fortelle eller gi råd om hvordan eleven kan nå målet.
• Elevene må selv delta i vurderingsarbeidet.
Kilder
Dale, E. L., Hopfenbeck, T., Lie, S. & Throndsen, I. (2009) Bedre vurdering for læring, Rapport fra ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag”. Oslo: Universitetet i Oslo. https://www.researchgate.net/publication/272621356_En_bedre_vuderingspraksis
Double, K.S., McGrane, J.A. & Hopfenbeck, T.N. (2020) The Impact of Peer Assessment on Academic Performance: A Meta-analysis of Control Group Studies. Educ Psychol Rev 32, 481–509. https://doi.org/10.1007/s10648-019-09510-3