Tuva Bjørkvold jobber i dag som førsteamanuensis ved OsloMet. Da hun arbeidet som lærer på barnetrinnet, utviklet hun en modell for helhetlig tilpasset opplæring [1]. Modellen, som er basert på praktisk erfaring, kan gi en ramme for læreres tenkning om hvordan lærere kan involvere elevene i opplæringen. Modellen vil trolig fungere bedre på barnetrinnet enn på videregående skole.
Bjørkvold peker på at det er fire faktorer lærere alltid planlegger for når de planlegger en undervisningsøkt eller et læringsforløp:
- Innhold: hvilket innhold elevene skal lære
- Organisering: hvordan klassen skal organiseres
- Metode: hvilke metoder elevene skal bruke for å lære det de skal
- Presentasjon: hvordan elevene skal presentere det de har funnet ut og lært.
Bjørkvold plasserer disse fire faktorene i et kakediagram:
Bjørkvold anbefaler at elevene alltid får innflytelse og medvirkning på minst en av faktorene, ett av "kakestykkene". Hun anbefaler også at læreren alltid beholder kontrollen over et "kakestykke". Bjørkvold hevder at organisering kan være den vanskeligste faktoren for elever å ha medvirkning på. Det kan være enklere for elever å velge et faglig innhold innenfor en oppgave, for eksempel hvilket land de ønsker å lære mer om når klassen jobber med geografi, enn å velge hvem de skal arbeide sammen med eller hvordan de skal fordele oppgavene. Bjørkvold anbefaler derfor at organisering er det siste "kakestykket" som elever får medvirkning innenfor [2]
Modellen kan brukes både til å analysere egen undervisningspraksis (analytisk/deskriptivt) og for å planlegge kommende undervisning (normativt).
Flere lærere, særlig på ungdomstrinn og videregående skole, har etterlyst et eget "kakestykke" for vurdering.
Kilder
[1] [2] Bjørkvold, T. (2010) HTO. Helhetlig Tilpasset Opplæring, Oslo: Freidig forlag