Etter hvert som elevene er modne og nok interesserte i et fag, kan de gradvis få frihet og medbestemmelse over ulike faktorer i sitt arbeid med et fagstoff.
Øystein Gilje [1] presenterer en matrise som viser at elever kan få ulike grader av frihet, kalt frihetsgrader.
Modellen Degrees of freedom (DF-modellen) kom opprinnelig fra naturfagdidaktikken som særlig la vekt på problemstilling og framgangsmåte [2] og den har også røtter i kreativitetsforskningen. I denne versjonen er den også utvidet med mulighet for eleven til å medvirke på valg av kilder til å arbeide med, valg av digitale verktøy for å løse oppgaven, måten å utrykke seg (muntlig, skriftlig og med bilder/illustrasjoner) og ikke minst medvirkning i valg av hvordan eleven ønsker å bli vurdert. Det er altså en utvidelse av den opprinnelige DF-modellen.
Matrisen viser hvilke områder elever kan få frihet innenfor og er opprinnelig satt opp med en jevnt stigende økning av antall frihetsgrader elevene får: Modellen lese vannrett der hver linje uttrykker et antall frihetsgrader.
Matrisen ovenfor er en forskningsbasert systematikk som beskriver hvordan man kan forstå antall frihetgrader elever kan få. Hver linje angir et antall frihetsgrader. Modellen bør ikke forstås som en angivelse av de eneste områdene elevene kan få frihet innenfor og hvilke områder elevene først bør få frihet innenfor. Det er for eksempel ikke nødvendigvis slik at elever bør få medbestemmelse over uttrykksformer før de får medbestemmelse over fremgangsmåte. Virkeligheten i skolen er langt mer kompleks, og det vil variere hvor mange frihetsgrader elevene får og hvilke områder de får frihet til å velge innenfor.
Antallet kolonner og innholdet i disse kolonnene kan derfor varieres. Nedenfor viser vi en tom versjon av matrisen over frihetsgrader og vi foreslår her noen andre områder elevene kan få frihet innenfor.
Elever kan få frihet innenfor ulike områder av opplæringen. Matrisen kan hjelpe elever og lærere til å være bevisst hvilke og hvor mange områder elevene får frihet innenfor. Nedenfor presenterer vi noen eksempler på antall frihetsgrader for elevene.
Kilder
[1] Gilje, Ø. Læringsidentitet. Universitetsforlaget.
[2] Mathiassen, K. (2009). Differensiert undervisning. I R. Mikkelsen & H. Fladmoe (red.): Lektor - adjunkt - lærer, 2. utgave, s. 123-135. Universitetsforlaget