Elevrollen i styringsdokumentene

LK20 uttrykker forventninger om at elevene skal være aktive i sine egne læringsprosesser. De skal fylle en aktiv elevrolle. Kritikere påpeker at vektleggingen av en aktiv elevrolle legger ansvaret for egen fremgang på elven selv.

Barn som leker i en skolegår.

Foto: Shane Colvin/UiO

Overordnet del av læreplanen [1] beskriver i kapittel 1 hvilke kvaliteter ved elevene som skolen skal utvikle. Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet (kap. 1.3). Skolen skal også la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling (kap. 1.4). Videre skal skolen bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet (kap. 1.5) og gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis (kap. 1.6). Dette peker mot en elevrolle der eleven er nysgjerrig og undersøkende og er aktiv i sine egne læringsprosesser.

Kritikk av Ludvigsenutvalget

Utdanningsforskerne Hanne Riese, Line Hilt & Gunn Søreide ved Universitetet i Bergen har gjort en dokumentanalyse av Ludvigsenutvalgets andre rapport, NOU 2015:8. De hevder at NOU 2015:8 "konstituerer et bilde av fremtidens elev som kompetent, motivert og kontinuerlig lærende" [2] De hevder videre at dette elevbildet består av to hovedelementer: "den faglig kompetente eleven og den sosialt og emosjonelt kompetente eleven" [3] 

Riese, Hilt og Søreide viser gjennom denne modellen hvilket bilde av eleven i fremtidens skole som Ludvigsenutvalget konstituerer:

Modell med tre kolonner

 

(Riese, Hilt & Søreide, 2020, s. 181)

Riese, Hilt og Søreide hevder at Ludvigsenutvalget løfter frem den selvregulerte eleven som fremtidens elev [4] og stiller spørsmål ved om dette gjør at elevene selv blir ansvarlige for sin fremgang og utvikling.

Kilder

[1] Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. 

[2] [3] [4] Riese, H., Hilt, L. & Søreide, G. (2020) Selvregulering som pedagogisk formål: Diskursive fornyelser i «Fremtidens skole». Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk Volum 6 (2020) s. 176-190 https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/1717/4947 (s.181)

Av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver, UiO/FIKS
Publisert 19. jan. 2023 10:34 - Sist endret 21. des. 2023 14:59