En sosiologisk definisjon av roller er at det er forventninger til atferd som knytter seg til bestemte posisjoner [1][2]. Denne forståelsen av rolle finner vi også i Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009) der det står:
«Lærerrollen kan defineres som summen av de forventninger og krav som stilles til utøvelsen av yrket. Den konkretiseres gjennom den enkelte yrkesutøvers daglige arbeid.» [3]
I litteratur om lærerrollen brukes begrepet særlig på tre måter:
- som sosial posisjon
- som karakteristisk atferd i utøvelsen av yrket
- som forventninger til arbeidet [4].
Punkt 1 og 3 ovenfor dreier seg om lærerens rolle i samfunnet og om hvilke forventninger foreldre, politikere, næringsliv og andre stiller til lærere. Disse forventningene påvirker læreres rolle, både deres posisjon i samfunnet og hva arbeidet deres består av. Læreres posisjon i samfunnet og deres yrkesutøvelse har endret seg betydelig de siste hundre årene.
Hvordan former læreres didaktiske og pedagogiske arbeid deres rolle? Med utgangspunkt i LK20 ser vi på hvordan læreres rolle i klasserommet er knyttet til elevenes opplæring i og på tvers av skolefagene.
Beskrivelse av lærerrollen
I forskningen om elevsentrert undervisning blir det lagt vekt på fem ulike former for pedagogisk praksis og atferd [5]. De fem lærerrollene spenner fra at læreren har full kontroll over arbeidet med fagene til at elevene selv skal ha kontroll:
- Læreren foreleser. Læreren er den viktigste kilden til relevant informasjon og/eller en autoritetsfigur
- Læreren gir råd og tilbakemeldinger og starter og støtter diskusjoner i klasserommet
- Læreren fungerer som guide, coach eller veileder og provoserer frem tenking
- Læreren fungerer som kollega eller læringspartner
- Læreren er en tilrettelegger som følger opp elevene sine behov i læringsarbeidet
Forskningsoversikten konkluderer med at tilpassede undervisningsmetoder som tar hensyn til elevenes evner og interesser, har positiv effekt på elevens læringsutbytte, men at arbeidet med ferdigheter krever en viss lærerstyring: "Samtidig syner forskinga at lærarsentrert undervising kan vera ein fordel for utviklinga av grunnleggande dugleikar i til dømes lesing, rettskriving og rekning."
Forskningen viser at læreren må gi god tilrettelegging, og at elevene ikke selv må få for stor kontroll over progresjonen i faget. Nyere studier av elevers opplevelse av arbeid i digitale klasserom legger også vekt på at lærerens måte å styre arbeidet på er viktig [6].
Lærerrollen i LK20
Læreplanverket LK20 gir få direkte omtaler og beskrivelser av hvilke roller lærere bør fylle i sitt didaktiske og pedagogiske arbeid. Overordnet del av læreplanen peker imidlertid på hvilken rolle det er ønskelig at elevene skal utvikle. I kapittel 1 i overordnet del står det at skolen skal bidra til at elevene utvikler nysgjerrighet og vitenskapelig og kritisk tenkemåte og utvikler evne til å stille spørsmål. Videre skal skolen la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Basert på sosiologiens forståelse av at roller er summen av forventningene som stilles, vil de forventningene lærere stiller til elevene, være med på å skape de rollene elevene fyller.
Tilpassede undervisningsmetoder som tar hensyn til elevenes evner og interesser, har positiv effekt på læringsutbyttet. Men studier viser også at læreren må gi god tilrettelegging, og at elevene ikke må få for stor kontroll over progresjonen i faget [7]
Veiledning om klasseledelse og lærerrollen
Utdanningsdirektoratet gir veiledning om klasseledelse og lærerrolle på sine sider: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/klasseledelse
Kilder
[1] Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2018). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget
[2] Helstad, K. & Mausethagen, S. (red.) (2019) Nye lærer- og lederroller i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
[3] St.meld. nr. 11. (2008-2009). Læreren rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet. (s.12)
[4] Ekspertutvalget for lærerrollen (2016) Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 30)
[5] Bernard, R.M., Borokhovski, E., Schmid, R.F. Waddington, D.I. & Pickuo, D.I. (2019). Twenty‐first century adaptive teaching and individualized learning operationalized as specific blends of student‐centered instructional events: A systematic review and meta‐analysis. Campbell Systematic Reviews, 15(1-2), e1017. https://doi.org/10.1002/cl2.1017
[6] Montrieux, H., Raes, A., & Schellens, T. (2017). ‘The best app is the teacher’ introducing classroom scripts in technology-enhanced education. Journal of Computer Assisted Learning, 33(3), 267–281. https://doi. org/10.1111/jcal.12177.
[7] Kunnskapssenter for Utdanning (2020) Læringseffekten av elevsentrert undervising. Forskningsnotat, Stavanger: Universitetet i Stavanger https://www.uis.no/nb/forskning/elevsentrert-undervisning