Bjørkvold: fire lærerroller

Tuva Bjørkvold har i sin doktorgrad identifisert fire ulike roller som lærere fyller. Bjørkvold har studert læreres roller i skriveopplæringen på mellomtrinnet, men de fire rollene hun identifiserer er sannsynligvis overførbare til andre fag og andre klassetrinn. I klasserommet kan lærere over tid fylle ulike roller, og det er glidende overganger mellom de fire rollene. Rollebeskrivelsene nedenfor kan derfor brukes både deskriptivt og normativt, de kan både være et begrepsapparat som lærere kan speile sin egen praksis opp mot og de kan være idealer å strekke seg etter for lærere som ønsker å utvide eller endre sitt pedagogiske og didaktiske repertoar.

Det er både styrker og utfordringer knyttet til hver av de fire lærerrollene Bjørkvoll presenterer _[1].

Også Bjørkvold presenterer fire roller i et fire-felt-skjema. Den vannrette aksen uttrykker hvilken teori om læring og hvilken forståelse av litteracy (som nokså unøyaktig kan oversettes med lese- og skrivekompetanse) som læreren støtter seg på. Aksen i modellen strekker seg fra en kognitiv forståelse (til venstre) til en sosiokulturell forståelse (til høyre).

Den loddrette aksen uttrykker hvor stor kontroll læreren har med elevenes sluttprodukt. Når læreren har liten kontroll, gir hun større rom for elevenes egne ideer og forslag, mens når læreren har stor kontroll, gir hun elevene anbefalinger eller instruks om å gjøre arbeidet på særskilte måter.

Bjørkvold presenterer fire lærerroller som hun kaller

• a) taskmaster
• b) stillasbygger
• c) mester
• d) regissør.

Taskmaster

Taskmasteren er læreren som gir elevene korte skriveoppgaver som kanskje ikke har særlig sammenheng med andre skriveoppgaver elevene får. Dette skjer mye i skolen, og slike oppgaver får elever i de fleste skolefagene: de skal skrive noe om et faglig emne i ulike skolefag. Læreren gir elevene oppgaver, men gir elevene få rammer og støttestrukturer, og læreren har dermed liten kontroll over hvordan elevene skriver tekstene.

Stillasbygger

Læreren er stillasbygger når hun gir elevene støttestrukturer. Dette kan være kriterier og kjennetegn på måloppnåelse, modelltekster, tekststartere, 5-avsnittsmodellen og andre gode eksempler. Læreren gir elevene ulike «stillaser». Når læreren fyller denne rollen, har læreren sterk kontroll over elevenes arbeider og sluttprodukter, og en slik praksis baserer seg på en forståelse av at skriveferdighet er noe som hver enkelt elev utvikler individuelt. Med henvisning til Graham og Perrin_[2] påpekter Bjørkvold at bruken av slike støttestrukturer har økt voldsomt i skolen internasjonalt. Det er grunn til å tro at det samme har skjedd i Norge.

Mester

Læreren som mester bygger på praksisen kalt mesterlære. Særlig innenfor praktiske fag skjer mye læring ved at den som skal lære (lærling eller svenn) jobber sammen med den som kan faget (mester) og lærer fagets kunnskap og teknikker gjennom å arbeide sammen med mesteren. Det er få spor av denne lærerrollen i skriveopplæringen i skolen, kanskje fordi det vil være svært krevende for lærere å arbeide faglig sammen med så mang elever som det er i ordinære skoleklasser. I høyere utdanning, derimot, er det ikke uvanlig at doktorgradsstipendiater og deres veiledere skriver faglige tekster sammen.

Regissør

I skriveopplæringen kan læreren ønske at elevene skal skrive i autentiske skrivesituasjoner og ikke bare skrive tekster for læreren. Også i andre fag kan lærere ønske at elevene skal bruke fagstoffet de lærer i autentiske og virkelighetsnære situasjoner. Når læreren tar rollen som regissør, legger hun til rette for elevenes faglige arbeid i situasjoner som er mer eller mindre autentiske, men uten å gi elevene konkrete modeller eller løsningsforslag. Eksempler på slike autentiske situasjoner kan være at elevene skal skrive virkelige leserinnlegg til aviser eller andre medier om et tema de har arbeidet med på skolen, det kan være at de skal lage informasjonsmateriell om et faglig emne rettet mot yngre elever, foreldre eller andre, eller det kan være at de skal gjøre faglig baserte valg innenfor et fiktivt men virkelighetsnært univers som klassen har etablert - slik det gjøre si storyline.

Bjørkvold skriver:

Læreren i regissørrollen bruker elevene som et ensemble der handlingen kan utspille seg (Stavik Karlsen, 2013). Gjennom denne lærerrollen kan læreren vekke følelser i elevene, så de ønsker å handle. Hvilken rolle elevene får, vil noen ganger læreren og andre ganger elevene bestemme. Denne tilnærmingen kan brukes både i lekpregede aktiviteter (Solstad, 2014; Storhaug, 2009) og i såkalte autentisk skriving med mottakere andre enn en vurderende lærer og med formål utover å lære å lese og skrive (Bjørkvold, 2018; Purcell- Gates, Duke & Martineau, 2007) _[3]

Kilder

[1] Bjørkvold, T. (2020). Lærerns rolle når elevene skriver faglig. Norsk pedagogisk tidsskrift, 1/20, 3--7. 
 https://www.idunn.no/npt/2020/01/laererens_rolle_naar_eleverskriverfaglig

[2] Graham, S. & Perin, D. (2007). Writing next: Effective strategies to improve writing of adoles- cents in middle and high schools. A report to Carnegie Corporation of New York. New York: New York Alliance for excellent education.

[3] Bjørkvold, T. (2020). Lærerns rolle når elevene skriver faglig. Norsk pedagogisk tidsskrift, 1/20, 3--7. 
 https://www.idunn.no/npt/2020/01/laererens_rolle_naar_eleverskriverfaglig (s.13)