Det eksemplariske prinsipp stammer fra pedagogen Wolfgang Klafki. Dette prinsippet innebærer at elevene og undervisningen går fra det spesielle til det allmenne. Det fagstoffet som elevene lærer om, og som ofte læreren forklarer og forteller om, skal fungere som et eksempel på generelle faglige forhold. Elever kan for eksempel lære mye om industrialiserte land gjennom at de lærer om ett slikt land i stedet for at de begynner med å lære om generelle kjennetegn ved industrialiserte land.
Andreassen og Tiller [1] påpeker at i en kompetansebasert læreplan som LK20 er det faglige innholdet svakt innrammet i den nasjonale læreplanen. Det betyr at læreplanen ikke angir hvilket faglig innhold elevene skal utvikle og vise sin kompetanse gjennom. Lærere kan selvsagt bestemme hvilket faglig innhold klassen i fellesskap skal arbeide med, men et slikt faglig innhold må oppfattes og presenteres som et eksempel og ikke som pensum.
Læreplanen beskriver hvilken kompetanse elevene skal utvikle, men den sier ikke noe om hvilket fagstoff elevene skal utvikle og vise denne kompetansen gjennom. LK20 gir dermed rom og anledning til å la elevene medvirke i valg av faglig innhold. Andreassen og Tiller [2] anbefaler at elever får mulighet til å vise sin kompetanse gjennom annet faglig innhold enn det læreren eller læreboka har valgt ut. De argumenterer for at det fagstoffet elevene velger, må fungere eksemplarisk i faget.
Læreplanen beskriver hvilken kompetanse elevene skal utvikle, men den sier ikke noe om hvilket fagstoff elevene skal utvikle og vise denne kompetansen gjennom. LK20 gir dermed rom og anledning til å la elevene medvirke i valg av faglig innhold. [3]
Kilder
[1] [2] [3] Andreassen, S-E & Tiller, T. (2021). Rom for magisk læring. En analyse av læreplanen LK20. Oslo: Universitetsforlaget