Læringsmiljø og læringsfellesskap

Denne teksten inspirert av Kjersti Owren, mobbeombud i Oslo _[1].

Klasseledelse og elevens stemme

Alle har behov for å høre til, bli hørt og å være trygge. Elever hører til i en klasse og har en kontaktlærer. Dette betyr ikke nødvendigvis at de til enhver tid opplever at de betyr noe eller er en aktiv del av læringsfellesskapet. Fellesskap i en klasse er ikke løst og uforpliktende, men ideelt sett er det preget av samhørighet, samhold og identifikasjon.

Mange skoler har i flere år jobbet med standarder for klasseledelse, og noen skoler snakker også om læringsledelse. Læreren skal både lede elevens læring og samtidig sørge for at alle føler seg involvert. Flere skoler bruker uttrykket «å skape laget gjennom faget». Med det mener de at det faglige arbeidet skal bidra til at alle elever opplever seg inkludert i klassefellesskapet. 

Klasselederens utfordring er å etablere og vedlikeholde et fellesskap i klassen, et fellesskap som rommer mange forskjellige elever som må være sammen enten de vil det eller ikke. Klasseledelse bør ha som utgangspunkt at man er sammen i skolen for å lære noe, at elevenes stemme er verdt å lytte til og at elevene kan ha en betydning for hverandres læring.

En motkraft til fellesskapet i klassen kan være konkurranse elevene imellom, enten faglig eller i fritidsinteresser. I elevgrupper dannes det klikker eller vennegrupper der elevene markerer sin identitet ved å kategorisere seg selv sammen med dem de føler seg like med eller ønsker å likne på. 

Noen ganger snevres det som er normalt inn, og omgangstonen blir mindre raus. Det blir med andre ord lettere å falle utenfor, føle seg annerledes eller blir redd for å bli ekskludert fra fellesskapet.

Fellesskapende didaktikk

Fellesskapende didaktikk er et sentralt begrep innen nyere forsking om læringsmiljø.

Når man setter fellesskapende sammen med didaktikk-begrepet, rettes fokus mot hvordan undervisningens mål, metoder og innhold kan samle elevene om et faglig innhold som «et felles tredje» _[2]. I en fellesskapende didaktikk ønsker man at det faglige skal være det som elevene i en klasse er felles om, og at undervisningen er det felles meningsfulle omdreiningspunktet.  

Etablert mobbeteori har en grunnleggende forståelse av aggresjon, intensjonalitet, tid og makt som sentrale faktorer. Nyere mobbeteori løfter frem nye perspektiver med vekt på mobbing som sammensatte sosiale prosesser og hvor betydningen av å høre til og medvirke i et fellesskap om fag er sentralt. Mobbing skapes sosialt, men kan ramme individuelt.

"Det felles tredje" og "Et gyldig vi"

Hva er «det felles tredje»? Hvordan kan det se ut, høres ut og føles for elever å være i et klasserom der det er lærerens ambisjon? 

I overordnet del av læreplanen kap 2.1 beskrives elevenes sosiale læring og utvikling som noe som skjer gjennom arbeid med fagene. Et hovedpoeng blir at undervisningens mål, innhold og metoder aktivt rettes mot og brukes til å inkludere elevene i fellesskapet rundt læring. Nøkler til elevinvolvering i læringsfellesskapet ligger både i undervisningens hva, hvordan og hvem _[3].

Autoritative klasseledere i kombinasjon med den gode rause stemningen bidrar til at flere blir kjent med mange. Lærere som sørger for felles opplevelser, felles referanser og felles klasseidentitet, kan oppnå å skape «et gyldig vi» i klassen. 

Et «gyldig vi» i en klasse betyr ikke fravær av ubehag og krenkelser. Et "gyldig vi" skapes av lærere som tar tak i det sårbare eller vanskelige og gir elevene støtte og veiledning til å bli robuste og aktive elever i et klassefellesskap. Det skapes av lærere som får til å gjøre læring til et anliggende for klassefellesskapet og gjøre undervisningen til det «vi i 7b» er sammen om.

Undervisningens hva, eller undervisningens didaktikk, kan forstås både som hvordan man underviser en gruppe eller en klasse praktisk og organisatorisk, men også det aktuelle faglige innholdet. Hvis skolen mangler mulighet for deltakelse og engasjement for elevene, oppstår det ofte motivasjonsmangel og opplevelse av manglende tilhørighet.

For å gjøre undervisningen relevant og meningsfull er min erfaring at det er et lurt grep å tenke en så kontektsnær undervisning som mulig. Det kan for eksempel være når 4. trinn fordyper seg og utforsker den lokale skogen når elevene på skolen jobber med det tverrfaglige temaet bærekraft. Lærerne er opptatt av å lære elevene å verne om skogen og ta ansvarlige valg når de oppholder seg der. Elevene samarbeider om å lære og spør besteforeldre eller andre naboer om hvordan området så ut da de var barn. På denne måten skriver elevene lokalhistorie. Det er elevenes nysgjerrighet som avgjør at det blir lokalhistorie, og lærerens rolle blir mer regissør enn formidler.

Nye elev- og lærerroller

Lærer og elevrollen er i endring. Skolen er på vei vekk fra den tradisjonelle læreren som formidler og underviser uten å sjekke hva elevene har lært _[4]. Elevrollen som omtales i LK20, er den aktive og medvirkende eleven som reflekterer og tenker kritisk sammen med klassen.

Hvilke rammer og strukturer kan lærere legge for at alle elever får medvirke og engasjere seg i læringen? Hvordan kan det se ut når elever lærer å lære?

Fagfornyelsen gjennomsyres av aktive, utforskende og medvirkende elever som opplever læringen skolen tilbyr som relevant og sammenhengende. De skal kunne anvende det de lærer i kjente og ukjente sammenhenger.

Teori innen fellesskapende didaktikk etterspør tilhørighet, meningsfullhet og en engasjerende skole som en motgift mot mobbing og utenforskap. En skole hvor elevene får delta og blir hørt, kan skape felles forståelse og mening med skolelivet. Hvis elevene ikke blir hørt og involvert, kan det oppstå mangel på motivasjon og en angst for å ikke høre å til. 

Åpne og rike oppgaver, læringspartnermetodikk, samarbeidslæring, tydelig struktur og modellering fra lærer er nyttige praktiske verktøy for læreren når «laget gjennom faget» skal øves på og realiseres. 

Ressurser og videre lesing

• Christensen, H. & Ulleberg, I. (2020) Klasseledelse, fag og danning. Oslo: Gyldendal 
• Eriksen Ingunn Marie og Lyng Therese Selma: Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker
• Helstad, K. & Mausethagen, S. (2019) Nye lærer- og lederroller i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
• Hansen, H. R. (2018) Mobning. Aarhus Universitetsforlag
• Kofoed, J. & Søndergaard, D. M. (red). (2013). Mobning gentænkt. København: Hans Reitzels Forlag
• Restad, F. & Sandsmark, J. (red.) (2021). Mobbeforebygging i et felleskapsperspektiv. Oslo: Kommuneforlaget (KF)
• Sjo, T. K. (2015). Din tur. Metodebok for aktiv norskopplæring. Bergen: Fagbokforlaget. https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/din_tur
• KS skriver om fellesskapende didaktikk på sine nettsider, blant annet Artikkel om fellesskapende didaktikk

Korte filmer eller podcaster med forslag til konkret organisering av fellesskapene didaktikk: 

• Podcast Rekk opp hånden - mobbeforebygging i fellesskapsperspektiv
• KS podcast om mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv
• Den svenske podcasten "Pedagogisk psykologi" med Niclas Frohlin og Jennie Wilson: Hva er samarbeidslæring? 
• Inger Bergkastet gir i denne filmen eksempler på åpne rike oppgaver og ideer til hvordan lærer kan legge til rette for fellesskapene didaktikk.
• Matematikksenteret gir eksempel på matematikkundervisning som etterspør elevenes tenking i fellesskapet: Mestre ambisiøs matematikk
• Reading Rockets er et nasjonalt multimedieprosjekt i USA som presenterer lesestrategier, undervisningsopplegg og aktiviteter: I disse videoene presenterer de to samarbeidsstrukturer
• Eksempel på struktur for samarbeidslæring. IGP
• Eksempel på struktur for elevsamarbeid - puslespill

Udirs støtteressurs om skolemiljø og krenkelser gir råd og veiledning om klasseledelse, undervisningsplanlegging m.m.:

• Egil Hartberg om læringsledelse
• Eksempel på klassemiljøjobbing i strukturen "å møtes på midten"
•  

Referanser og kilder

[1] Owren, K. (2021). Mer elevstemme i monitor. I Restad, F. & Sandsmark, J. (red.) (2021). Mobbeforebygging i et felleskapsperspektiv. Oslo: Kommuneforlaget (KF)

[2] Hansen, H. R. (2014) Fællesskabende didaktikker. I Hansen, H. R. & Søndergaard, D. M. (red). Nyere perspektiver på mobbing. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift Special issue, Vol. 51, s. 63-72

[3] Eriksen, I. M. & Lyng, T. S.(2014) Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA Rapport 14/2015

[4] Helstad, K. & Mausethagen, S. (2019) Nye lærer- og lederroller i skolen. Oslo: Universitetsforlaget