I overordnet del av LK20 [1] heter det i § 1.6 at skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Dette er helt i overenstemmelse med Opplæringslova §1.1. Samfunnsmandatet til skolene peker på at elevene skal kunne bidra inn i samfunnet og bringe demokratiet videre. For at dette skal skje, må «opplæringen fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform». Målet er at dette skal være en motvekt mot fordommer og diskriminering.
Verdiene i opplæringen
Men hvilke verdier er det snakk om og hvordan skal dette komme frem? Overordnet del ramser opp respekt, toleranse, individets tros- og ytringsfrihet og frie valg. Dette skal elevene møte gjennom hele opplæringsløpet. I tillegg vil elevene møte mange demokratiske verdier i skolefagene. Mangfolds- og uenighetskompetanse finnes blant annet i kjerneelementene til KRLE-faget og det kan leses inn i flere kompetansemål. Kompetansemål kan også inneholde noen verdier samfunnet etterstreber og som kommer til syne i lovverket. Etter andre trinn skal elevene i samfunnsfag ha jobbet med kompetansen reflektere over hvorfor mennesker har ulike meninger og tar ulike valg. Her kommer også mangfolds- og uenighetskompetanse inn. Dette er kompetanser som elevene skal arbeide med og verdier elevene skal møte gjennom skolehverdagen. I LK20 finnes flere slike verdier for et godt samfunn.
Opplæring om, for og gjennom demokrati
NOU 2011:20 [2] trekker i kapittel 3.2 frem at elevene skal lære om, for og gjennom demokrati. Elevene skal lære om demokrati som styreform, valg og institusjonene i samfunnet. Når elevene skal lære for demokrati handler det om kritisk tenkning. I en hverdag der store deler av vår informasjon påvirkes av algoritmer som forsterker våre ekkokamre, er dette særs viktig. Ytringsfrihet og informasjonsflyt er viktige forutsetninger i et fungerende demokrati.
I LK20 er kritisk tenkning løftet inn i selve kompetansedefinisjonen. Gjennom demokrati handler om demokratiforståelsen eleven får av å være delaktig i demokratisk prosesser. Her kommer elevenes muligheter til medbestemmelse og medvirkning i eget liv inn. Men hva har dette å si for hverdagen i klasserommet?
Relevans for elevene
Lærere og skoleledere bruker ofte begrepet relevans og det argumenteres for at opplæringen må være relevant. Her er det tre mulige begrunnelser: Elevens personlige behov, samfunnets behov og yrkesliv og fremtidig yrkeskarriere. Hvordan kan elevenes læring gjennom demokrati passe inn i et slikt bilde?
Gjennom demokrati for å møte elevens behov.
Dersom eleven har medvirkning og medbestemmelse over innholdet i skolen, er det større sannsynlighet at dette vil øke elevens interesse og vilje til læring. Når eleven kommer i flytsonen og skillet mellom skole og interesse blir utydelig, øker læringsutbyttet. I skolen har vi en flere hundre år lang tradisjon på at læreren bestemmer skoledagens innhold, arbeidsmetode og hvilke verktøy som skal brukes. Om eleven har medvirkning i valg av kunnskapsinnhold, læringsstrategier, metodikk, verktøy, vurderingskriterier og vurderingsformer er det sannsynlig at eleven opplever økt relevans og motivasjon for arbeidet. Det er mye mulig at dette kan bidra til elevenes læringslyst i tillegg til å styrke dem som demokratiske borgere.
Gjennom demokrati for å møte samfunnets behov.
Samfunnet er avhengig av at elevene blir selvstendige og ansvarlige borgere som fungerer godt i et fellesskap. Når elevene lærer gjennom demokrati på skolen, møter de, forholder seg til og praktiserer demokratiske verdier. Målet må være at slike overordnede verdier kan utvikle seg til personlige verdier og holdninger. Samfunnet trenger aktører som kan forholde seg til uenighet, mangfold, verne mindretallet og beskytter ytringsfriheten..
Klarer skolene å møte de demokratiske forventningene I LK20? Klarer vi å la de demokratiske verdiene gjennomsyre skolehverdagen? Dette når elevene jobber med skolefagene og i deres sosiale læring, i og utenfor skolefagene? Tørr vi som lærere å gi slipp på regien og la de som faktisk skal lære, være med og ta styring? Min mening er at friheten i kompetansemålene gir oss gode muligheter for akkurat dette. La elevene få reell medvirkning og medbestemmelse over egen hverdag, ikke bare medbestemmelse der lærere ikke synes det er så viktig. La elevene erfare de demokratiske verdiene i praksis der lærere viser demokrati i praksis gjennom handlinger så vel som ord. Også i viktige saker som betyr noe. Dette er en av skolens virkelige store oppgaver.
Mange elever ønsker nok at andre bestemmer for dem slik at de bare kan «gjøre det de skal» og bli ferdig. Jeg har som lærer ved flere anledninger hørt «kan ikke du bare bestemme så går det fortere». Vi kan ikke forvente at elvene skal ta kloke valg i myndig alder om de ikke har fått trene på dette. Dette må trenes i skolen. Er det mulig at den demokratiske eleven er en del av elevrollen i LK20?
- Hvordan håndterer dere uenighet i klasserommet?
- I hvilken grad lar dere elevene ha reell medbestemmelse over sin egen læringsprosess og hvilke grep gjør dere for å få dette til?
- Hvilke verdier preger skolehverdagen til elevene?
Kilder
[1] Utdanningsdirektoratet. (2017) Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (udir.no)
[2] NOU 2011:20. (2011) Ungdom, makt og medvirkning. NOU 2011: 20 - regjeringen.no