Relevans - en innledning

Det finnes ulike oppfatninger om hva som er relevant å bruke tid på i skolen. Relevans kan begrunnes både i elevenes egen opplevelse og samfunnets behov.

Lærer hjelper to elever som sitter i et klasserom, de ser alle på en datamaskin

Foto: Shane Colvin/UiO

Ordet relevans er brukt bare en gang i Overordnet del av læreplanen. Samtidig er relevans et ord som mange lærere og skoleledere bruker for å begrunne sine synspunkter om opplæringen, og mange, både praktikere og forskere, argumenterer for at opplæringen må være relevant. Begrunnelsene for hvorfor noe er relevant i opplæringen, varierer imidlertid. Kilder som vi omtaler på disse sidene, indikerer at relevans kan begrunnes ut fra tre ulike forhold:

  • Elevens personlige behov og individuelle opplevelse
  • Samfunnets behov
  • Yrkesliv og fremtidig yrkeskarriere for elevene

Begrunnelser om hva som er relevant i opplæringen er også knyttet til tid: Man kan begrunne relevans med elevenes liv og situasjon og samfunnsforhold her og nå, eller man kan begrunne relevans med fremtidige forhold for samfunnet og enkeltelever.

Universitetet i Oslo gjennomfører følgeforskning av læreplanen LK20 (EVA 2020). I sin første rapport pekte disse forskerne på at det er en spenning i læreplanen mellom en vektlegging av faglig innhold og vektlegging av kompetanse. Forskerne kaller dette innholdsorientering og kompetanseorientering [1].  En innholdsorientering er opptatt av det faglige innholdet som elevene skal lære i skolen og argumenterer blant annet ut fra et danningsperspektiv. Frem til 1997 stod det i norske læreplaner hvilket faglig innhold elevene skulle lære i skolen. En kompetanseorientering er i større grad opptatt av hva som er nyttig, for elevene som individer, for fellesskapet og for næringslivet. En kompetanseorientering spør hva elevene skal gjøre med kunnskapen og hvilke kognitive og praktiske ferdigheter de trenger. Fra 2006 er læringsmålene i norske læreplaner uttrykt som kompetansemål [2].

Disse to orienteringene kan gi ulike oppfatninger om hva som er relevant å arbeide med i skolen.

Kilder

[1] [2] Karseth, B., Kvamme, O.A. & Ottesen, E. (2020). Fagfornyelsens læreplanverk: Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold. Rapport 1. Oslo: Universitetet i Oslo. https://www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/publikasjoner/eva2020-delrapport-1.pdf 

 

Av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver i FIKS
Publisert 8. des. 2022 13:31 - Sist endret 14. aug. 2023 09:11