Flere styringsdokumenter belyser spørsmålet om relevans i skolen, blant annet Ludvigsenutvalget NOU 2015:8 og Melding til Stortinget 28 (2015-2016).
Ludvigsenutvalget peker på at opplæringen i skolen må være relevant og begrunner relevans på ulike måter:
Utvalget omtaler relevans som noe elevene opplever. Hvorvidt opplæringen er relevant avhenger av om elevene opplever den som relevant. Utvalget skriver blant annet: "Skoler som legger bedre til rette for læringsprosesser som fører til forståelse, kan bidra til å styrke elevenes motivasjon og opplevelse av mestring og relevans i skolehverdagen" [1].
Utvalget sier samtidig at skolefagene har en relevans. Men utvalgets andre rapport NOU 2015:8 indikerer at det er elevenes opplevelse av relevans som avgjør om innholdet i skolefagene er relevant. Utvalget skriver: "Elevene opplever relevans dersom de kan knytte det de lærer, til det som anses som viktig kunnskap i samfunns- og arbeidslivet, og til det de selv er opptatt av og vurderer som verdifullt for seg selv."[2].
Utvalget argumenterer også for at relevans er knyttet til samfunnet utenfor skolen. I språkfagene bør de situasjonene elevene skal kommunisere i "være rettet mot formålet med bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjoner og ha relevans utenfor skolen" [3]. En slik samfunnsmessig relevans begrunnes både i vårt demokrati og ut fra næringsliv og konkurranseevne, slik dette sitatet viser: "Solid kompetanse i matematikk er derfor viktig for å kvalifisere elevene for yrkeslivet og for å styrke Norges konkurransekraft. Relevansen ses også i et samfunnsperspektiv: "Et vitalt demokrati trenger borgere som kan sette seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analyser og økonomiske prognoser" [4].
Kritikk av Ludvigsenutvalget
Utdanningsforskerne Riese, Hilt og Søreide (2020) ved Universitetet i Bergen har gjort en dokumentanalyse av Ludvigsenutvalgets andre rapport NOU: 2015:8. De hevder at rapporten er sterkere preget av nyliberalt tankegods enn av danningsorientering. De hevder at Ludvigsenutvalget oppfatter nytteperspektivet ved opplæringen som overordnet allmenndanning og skriver:
"[U]ttrykket "relevans" binder skolens nytteaspekt sammen med allmenndanningsaspektet. Allmenndanning og skolens nytteaspekt ses dermed ikke som to hensyn som må balanseres, men som to hensyn som begge er underlagt kravet om relevans i et individ-, arbeidslivs- og samfunnsperspektiv. Allmenndanning og individets selvdanning er ikke noe som kommer i tillegg til nytte og relevans, men snarere noe som rammes inn av dette" [5]
Melding til Stortinget 28 (2015-2016)
Det er denne Melding til Stortinget som danner det politiske grunnlaget for fagfornyelsen og læreplanen LK20. Også i dette dokumentet beskrives relevans som noe elevene opplever, og relevans knyttes opp mot elevenes motivasjon slik dette sitatet viser: "Elever i grunnskolen må tilbys varierte læringsarenaer, hvor de får mulighet til å utvikle sine ferdigheter ved å bruke egne kunnskaper og ferdigheter til å løse reelle oppgaver og skape reelle produkter. Det er dette som kan skape relevans og motivasjon for elevene" [6].
Samtidig brukes begrepet faglig relevans i Melding til Stortinget, uten at dette forklares nærmere. Departementet ser det imidlertid som viktig at prioritering av det skolefaglige innholdet "må ta utgangspunkt i faglig relevans" [7] .
Også Melding til Stortinget knytter relevans til elevenes fremtidige yrkesutøvelse. I meldingen er dette bare omtalt under avsnittet om yrkesfaglig opplæring på videregående skole.
I Overordnet del av læreplanen [8] brukes ordet relevans bare en gang. Også dette i forbindelse med yrkesfaglig opplæring på videregående skole.
Kilder
[1] NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fonyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (s.12)
[2] NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fonyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (s.40)
[3] NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fonyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (s.48)
[4] NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fonyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (s.57)
[5] Riese, H., Hilt, L. & Søreide, G. (2020) Selvregulering som pedagogisk formål: Diskursive fornyelser i «Fremtidens skole». Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk
Volum 6 (2020) s. 176-190 https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/1717/4947 (s. 176)
[6] Meld. St. 28 (2015-2016). Fag - fordypning - forståelse - en fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. Oslo. (s.48).
[7] Meld. St. 28 (2015-2016). Fag - fordypning - forståelse - en fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. Oslo. (s. 42)
[8] Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.