Fire utdanningsforskere publiserte i 2013 en meta-studie om relevans i naturfagsundervisning (science education) [1]. I denne analysen har de sammenstilt tidligere artikler om begrepet relevans. De viser at relevans kan begrunnes ut fra ulike faktorer og forhold og at vektleggingen av de ulike begrunnelsene har endret seg de siste hundre årene.
Stuckey m. fl. foreslår en modell som viser ulike begrunnelser for hva som gjør naturfagsundervisning relevant. Selv om deres modell dreier seg om relevans ved naturfagsopplæring er det grunn til å tro at modellen og de tre dimensjonene som modellen bygger på, også har gyldighet for andre skolefag.
Tre dimensjoner for relevans: individ, samfunn og yrkesliv
Stuckey m. fl. foreslår tre grunnleggende dimensjoner for relevans: en individuell dimensjon, en samfunnsmessig dimensjon og en yrkesmessig dimensjon [2]. Det er ikke skarpe skiller mellom disse tre dimensjonene, som delvis glir over i hverandre.
- Den individuelle dimensjonen er orientert mot den enkelte elev. Dette dreier seg om hvorvidt opplæringen i skolefaget:
- treffer elevens interesser eller ikke og om eleven opplever lærestoffet som engasjerende
- gir eleven nødvendige og nyttige ferdigheter slik at eleven kan håndtere sitt eget liv nå og i fremtiden
- bidrar til at eleven utvikler intellektuelle ferdigheter
- Den samfunnsmessige dimensjonen begrunner opplæringen i skolefaget fra en samfunnsmessig synsvinkel og dreier seg om hvorvidt opplæringen i skolefaget:
- forbereder elevene til selvregulering og et liv som ansvarlige borgere
- utvikler ferdigheter elevene trenger for å fungere i samfunnet
- utvikler kompetanser elevene trenger for å bidra til samfunnets bærekraftige utvikling.
- Den yrkesmessige dimensjonen dreier seg om elevenes yrkesmessige karriere. Dette dreier seg om hvorvidt opplæringen:
- gir elevene nødvendig orientering (kunnskap og motivasjon) for fremtidig yrkesvalg og karriere
- forbereder elevene for videre utdanning (akademisk og yrkesmessig)
- åpner for formelle karrieremuligheter
To akser: nåtid eller fremtid, individ eller samfunn
Innenfor de tre dimensjonene beskriver forskerne to akser (et spektrum): den ene aksen er en gradering fra nåtid til fremtid mens den andre går fra et individuelt til et samfunnsmessig perspektiv. Innenfor de tre dimensjonene kan man altså argumentere både ut fra elevenes liv nå (present) og deres fremtidige liv (future), og man kan argumentere ut fra elevenes individuelle opplevelse (intrinsic) og ut fra samfunnsmessige behov (extrinsic).
Forskerne plasserer ulike argumenter for relevans inn i modellen, som ser slik ut:
(Figur hentet fra: Stuckey m.fl. 2013, s. 19)[3]
Ulike begrunnelser for relevans
Med utgangspunkt i modellen ovenfor kan det gis ulike begrunnelser for hvorfor fagstoff, mål og aktiviteter i skolen er relevante. Man kan hevde at faglig innhold, metoder, mål eller annet er relevant fordi elevene er interessert i dette her og nå. Man kan også hevde at noe er relevant fordi det hjelper elevene til å mestre livet sitt i fremtiden. Men man kan også argumentere for at noe er relevant fordi det hjelper elevene til å finne sin identitet og plass i venneflokken i dag, eller at det lærer elevene å fungere i samfunnet i fremtiden. Man kan også hevde at et faglig innhold eller arbeidsformer er relevante fordi de bidrar til elevene kan få seg en jobb i fremtiden, eller fordi de er viktige for at elevene skal kunne bidra i fremtidens næringsliv.
Kilder
[1] Stuckey, M., Hofstein, A., Mamlok-Naaman, R. & Eilks, I. (2013) The meaning of ‘relevance’ in science education and its implications for the science curriculum, Studies in Science Education, 49:1,1-34, DOI: 10.1080/03057267.2013.802463
[2] Stuckey, M., Hofstein, A., Mamlok-Naaman, R. & Eilks, I. (2013) The meaning of ‘relevance’ in science education and its implications for the science curriculum, Studies in Science Education, 49:1,1-34, DOI: 10.1080/03057267.2013.802463 (s. 18)
[3] Stuckey, M., Hofstein, A., Mamlok-Naaman, R. & Eilks, I. (2013) The meaning of ‘relevance’ in science education and its implications for the science curriculum, Studies in Science Education, 49:1,1-34, DOI: 10.1080/03057267.2013.802463 (s.19)