Mestringsforventning
På engelsk brukes uttrykket "self-efficacy", og det kommer fra psykologen Albert Bandura. Innen psykologien er mestringsforventning ikke en egenskap eller et personlighetstrekk, men ens egen bedømmelse av om man er i stand til å utføre en bestemt handling eller en konkret oppgave [1]. Forventningen om å mestre er avhengig av kontekst og påvirkes av ulike faktorer. Elever har, kanskje ubevisst, en oppfatning om hvorvidt de klarer å løse en oppgave eller ikke, og de utvikler sin mestringsforventning basert på sine erfaringer. Slike erfaringer er blant annet den responsen elevene får fra lærere, medelever, foreldre og andre.
Studier viser at elevenes mestringsforventning har stor betydning for hvordan de presterer på skolen [2]
Skaalvik og Skaalvik [3] presenterer en skjematisk oversikt over praktiske implikasjoner av de motivasjonsteoriene de omtaler. De presenterer altså en matrise med råd til lærere om hva lærere bør prøve å gjøre hvis de tar utgangspunkt i ulike motivasjonsteorier.
Noen råd til lærere basert på teorier om mestringsforventning:
- Tilpass opplæringen til elevenes forutsetninger og ståsted
- Gi elevene realistiske forventninger
- Hjelp elevene til å sette konkrete, kortsiktige, personlige og realistiske mål
- Gi elevene trening i å regulere sin egen læringsatferd (selvregulering)
Kilder
[1] Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2015) Motivasjon for læring. Teori + praksis. Oslo: Universitetsforlaget
[2] Hattie, J. (2012). Self reported grades. Video. https://vimeo.com/41465488
[3] Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2015) Motivasjon for læring. Teori + praksis. Oslo: Universitetsforlaget