Motivasjonsteori: Målorientering

En fremtredende motivasjonsteori de siste 25 årene er teorien om hvilke mål elevene har. Dette kalles målorientering.

Et barn ser ned og smiler, er i et klasserom

Foto: Shane Colvin/UiO

Elever kan ha ulike mål som begrunnelse for å arbeide med skolefag - eller til å la være å arbeide med skolefag. Forskere skiller mellom to ulike former for målorientering [1][2][3]oppgaveorientering og egoorientering

Oppgaveorientering

Oppgaveorientering preges av at eleven opplever en oppgave som motiverende i seg selv og av at eleven ønsker å utvikle sine ferdigheter knyttet til oppgaven eller tidligere prestasjoner. Dette kalles også læringsorientering og mestringsorientering.For oppgaveorienterte elever er det et mål i seg selv å få økt forståelse, mer innsikt eller bedre ferdigheter.

Egoorientering

Ved egoorientering er elevens oppmerksomheten rettet mot hvordan han eller hun presterer sammenlignet med andre elever. Dette kalles også prestasjonsorientering. Egoorienterte elever er opptatt av seg selv i læringssituasjonen. Målet er å bli oppfattet som flink eller å unngå å bli oppfattet som dum. Ved en egoorientering blir altså elevens hovedanliggende å vise sine gode evner eller å skjule sine mindre gode evner, og det er viktigere hvordan en blir oppfattet av andre, enn hva en lærer.

Skaalvik og Skaalvik [4] gir også noen råd til lærere basert på teorier om mestringsforventning:

  • Utvikle en læringsorientert målstruktur
  • Velg lærestoff og oppgaver som gir optimale utfordringer til den enkelte elev
  • Gi elevene mulighet til å se at de forbedrer seg
  • Gjør vurderinger "privat" og ikke offentlig
  • Stimuler elevene til å se feil som en naturlig del av læringsprosessen

Kilder

[1] Butler, R. (1987). Task-involving and ego-involving properties of evaluation: Effects of different feedback conditions on motivational perceptions, interest, and performance. Journal of Educational Psychology, 79(4), 474–482. https://doi.org/10.1037/0022-0663.79.4.474

[2] Patric, H,. Kaplan, A. & Ryan, A.M. (2011) Positive Classroom Motivation Environments: Convergence between mastery goal structure and classroom social climate. Journal of Educational Psychology, 103, 367-382

[3] Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2018) Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget

[4]Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2018) Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget

 

Av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver i FIKS
Publisert 8. des. 2022 15:21 - Sist endret 20. feb. 2023 05:40