Arbeidstidsavtalen for ansatte i skolen tydeliggjør at alle lærere, og i særdeleshet tillitsvalgte og ledelsen, har ansvar for sammen å finne gode rammer for å kunne utvikle lærernes profesjonsfellesskap. På et lag er målet samlet sett at laget blir bedre enn summen av hver enkelt spiller. Det viktigste laget rundt læreren er det kollegiale fellesskapet. Da er tid til samspill avgjørende for å lykkes. 
Den sentrale arbeidstidsavtalen, SFS 2213, beskriver formålet med denne avtalen slik:
3. Innledning
Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert.
Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse.
Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læringsarbeidet. God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen. Dette må legges til grunn i prosesser for å ivareta den enkelte skoles behov for organisering av arbeidstiden. (SFS 2213, punkt 3)
Hvordan kan man komme frem til en lokal arbeidstidsavtale?
I noen kommuner inngår skoleeier og hovedtillitsvalgte en avtale tidlig på våren for kommende skoleår. Den er gjerne i tråd med den vedtatt avtalen mellom UDF og KS. Deretter blir det opp til hver enkelt skole å utnytte handlingsrommet. Skal det settes av tid til samarbeid utover vedtatte sentrale avtale, må det være enighet mellom partene.
På hver enkelt skole må tillitsvalgte og skolens ledelse avklare hvilke samarbeidsarenaer som er viktige for lærerne; det være seg teamsamarbeid, fagseksjoner, fagteam, avdelinger med mer eller kollegiet som helhet. Avklaring og samforståelse av tidsrammer og virkeområde skaper forutsigbarhet og er en nødvendig forutsetning for å lykkes med å bygge gode profesjonsfellesskap.
På Eiksmarka skole i Bærum er lærerne og skoleledelsen enige om å binde 33 klokketimer i uken. Av disse timene skal 4,5 timer i uken gå til kollegialt samarbeid. 2 timer brukes til felles utviklingsarbeid for hele det pedagogiske personalet. 2,5 timer er satt av til teamsamarbeid på trinn.
Hva brukes felles utviklingstid til?
Det enighet mellom partene på Eiksmarka om at felles utviklingstid skal brukes til å nå de mål skolen har satt seg etter felles prosesser i kollegiet. Dette gjøres i vårsemesteret og skolen utarbeider en pedagogisk utviklingsplan. Skolens ledelse og plangruppa er ansvarlig for å iverksette utviklingsarbeidet. Det skal være godt forankret, planlagt og gjennomtenkt så arbeidet blir meningsfullt og målrettet.
Generell informasjon skal normalt gis skriftlig så verdifull utviklingstid ikke går bort til dette.
Hvordan kan man sikre at felles utviklingstid blir meningsfull for lærerne?
For å sikre at utviklingstiden brukes nyttig og relevant, bør den evalueres jevnlig i personalet. Lærerne gir tilbakemeldinger for eksempel gjennom skriftlig refleksjonsnotat, to stjerner og et ønske eller svarer på spørsmålene Hva var bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?
Å tenke raskt og tenke langsomt
Jeg har erfart at det er svært god investering å ha dialog om hvordan teamtiden skal brukes. Det skaper engasjement og forpliktelse. I en travel skolehverdag er mye arbeid knyttet til drift basert på gode rutiner og systemer. Det krever at man tenker raskt. Samtidig er det behov for å tenke langsomt og grundig når man søker løsninger på kompliserte utfordringer og når man søker innovasjon og nytenkning.
Hvordan kan man jobbe frem en felles standard for temasamarbeid i personalet?
På Eiksmarka skole gjennomførte vi i 2015 en prosess der lærerne først individuelt vurderte hva som er viktig for dem for å skape lærende, forutsigbare og nyttige møter. Punkter ble notert og deretter drøftet parvis og så gruppevis. Gruppene måtte lande felles prioriteringer. Rektor samlet alle innspillene og utarbeidet, i samarbeid med skolens ledergruppe og plangruppa, en felles standard som i neste omgang ble drøftet og godkjent i personalet. Standarden ble avslutningsvis drøftet og vedtatt i medbestemmelsesmøte.
Standarden ser slik ut:
Det settes av 2,5 time hver uke til teamsamarbeid:
- 1,5 time skal bruke til felles undervisningsplanlegging når det gjelder innhold, metode, organisering, presentasjon, vurderingsarbeid, foreldremøter med mer
- 1 time skal ukentlig brukes til «reflekterende team» der lærernes læring og utvikling har hovedfokus. Teamene knytter dette til daglige utfordringer de opplever i skolehverdagen; elevenes læring, undervisning og elevatferd. Hensikten er å sammen reflektere over praksis. Man vil da kunne øke sin forståelse, innsikt og bevissthet rundt læring og undervisning som potensielt kan gi utvikling.
Hva skal kjennetegne samarbeidsklimaet på skolen?
For at tiden skulle anvendes så hensiktsmessig og effektiv som mulig ble personalet etter en tilsvarende felles prosess som nevnt ovenfor, enige om kjøreregler for samarbeidet.
På Eiksmarka skole ser kjørereglene slik ut:
- Skriftlig agenda for møtene
- Stikkordsreferat i egen teambok/mappe
- Starte møte med en kort oppsummering fra forrige møte
- Faste roller på teamet: møteleder/ordstyrer, oppmuntrer, tidtaker, referatfører
- Samhandlingen skal kjennetegnes ved åpenhet, tillit, aktiv lytting og lojalitet
Kilder
SFS 2213, særavtale for undervisningsstillinger i skolen. https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/tariffavtaler/ks/ks-tariffavtaler/sfs-2213/