Forberedelser til profesjonelt kunnskapsarbeid

Team og grupper må møte godt forberedt til lærende møter og prosesser i skolens ulike profesjonelle læringsfelleskap.Nedenfor presenterer jeg noen metoder jeg bruker for å legge til rette for at dette skjer. Det er metoder som ledere på alle nivåer i skolen kan ha nytte av i praktisk ledelse av kunnskapsarbeid. Innledningsvis gir jeg en kort teoretisk bakgrunn for praksiseksemplene.  

Teoretisk bakgrunn

I 2012 utga Knut Roald boka «Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring, der han blant annet skriver om hvordan ledelse av kunnskapsutviklende prosesser hos skoleeiere og i skoler krever forberedelser, gjennomføring og oppfølging som skiller seg fra tradisjonelt forvaltningsarbeid. Roald viser til at kunnskapsutviklende møter kjennetegnes blant annet av at aktørene møter forberedt, utstrakt bruk av refleksjonsspørsmål på møtene, mulighet for medskaping og prioritering av utviklingstiltak. Dette er kunnskap om lærende ledelse som er kjent for de fleste gjennom en rekke utdanninger, kurs, informasjonskampanjer og bøker. Ledelse er imidlertid først og fremst praksis og handling. Det kan være krevende å planlegge og gjennomføre systematisk bruk av lærende møter og prosesser i en travel skolehverdag, og ikke minst har det vært utfordrende under en pandemi. Læring har imidlertid begrenset praktisk effekt dersom den ikke er tett koblet til handling.   

Jeg har erfart at gode forberedelser, både individuelt og/eller i grupper og team, styrker læring og kunnskapsutvikling. Det kan bidra til større engasjement og nærvær hos deltakerne, man får anledning til å sette seg inn i sentralt kunnskapsmateriale på forhånd og kan gjøre seg viktige refleksjoner før møtet tar til. Jeg har også erfart at det er viktig at det som skal forberedes, er relevant for det som skje i det kollektive arbeidet senere. Forberedelsene må rett og slett henge godt sammen med og bli brukt aktivt i det felles lærings- og utviklingsarbeidet som skjer etterpå. Deltakere som har forberedt seg godt og brukt verdifull tid på det, forventer at det har verdi og relevans. I lærende møter og prosesser som går over tid, er mellomarbeid, utprøving og refleksjon en sentral del av læringsarbeidet og kunnskapsutviklingen.   

Tre konkrete metoder

Nedenfor gir jeg tre praksiseksempler og metoder på hvordan man kan utforme forberedelser til kollektivt kunnskapsarbeid:  

Lesebestilling

Lesebestilling vil i praksis si at du gir spesifikke leseoppdrag til deltakerne på forhånd. Det kan være en god metode for å stimulere lese- og lærelyst. Det kan også bidra til mer fokuserte forberedelser og nærlesing av fagtekster ol. Jeg kombinerer ofte individuelt forarbeid med forarbeid i team og grupper. Nedenfor gir jeg et praksiseksempel på en slik lesebestilling som både inneholder en individuell og en kollektiv forberedelse.   

Individuelt forarbeid: Alle i lederteamet leser sidene 64-77 i «En skole for vår tid». Ekspertgruppen for skolebidrag. Sluttrapport mai 2021. (regjeringen.no) før dere møtes til en felles forberedelsessøkt. Både i det individuelle forarbeidet og i den felles økten jobber dere med fagteksten ut fra metoden «Siste ord». Tilpass metoden til det antall teammedlemmer dere er.  

Siste ord

Metoden Siste ord er en mye brukt metode for kollektivt arbeid med ulike kunnskapskilder med mål om dypere forståelse og å tydeliggjøre og utdype vår tenkning om det vi leser. Det gir rammer og struktur som legger til rette for at deltakerne kan nærlese lærestoffet og dele tankene sine i en trygg og tillitsfull kontekst. Metodens siktemål er å utvikle en prosess der deltakerne i første fase bygger på hverandres tenkning, men ikke går i dialog. I andre fase kan man ha en åpen dialog om teksten man leser sammen.  

Framgangsmåte: En av deltakerne får rollen som tidtaker og tilrettelegger, men deltar også selv. Jeg anbefaler grupper på 4 deltakere, men metoden kan også tilpasses større grupper. I eksempelet som presenteres her, har alle i gruppen lest den samme fagartikkelen før de møtes. Deltakerne har hver for seg funnet fram til et betydningsfullt avsnitt i artikkelen. Ha gjerne med et betydningsfullt avsnitt til, i tilfelle andre har valgt det samme som deg.  

Hver runde tar nøyaktig 7 minutter. Den som starter, kalt presentatøren, har på forhånd understreket et avsnitt eller noen setninger fra artikkelen som opplevdes interessant og betydningsfullt. Det leses høyt for de andre i løpet av ett minutt. Deretter har de tre andre deltakerne ett minutt hver på å respondere på dette avsnittet i artikkelen og setningene presentatøren har understreket. De andre deltakerne forteller hver for seg hva det som er lagt fram får dem til å tenke på, hvilke spørsmål det reiser for dem osv. Hensikten med denne responsen er å utvide presentatørens tenkning om avsnittet i artikkelen, tilby alternative måter å forstå avsnittet på, klargjøre presentatørens tenkning om avsnittet og/eller utfordre presentatørens antakelser om avsnittet. Presentatøren har så tre minutter på å fortelle hvorfor han eller hun valgte akkurat den delen av artikkelen og bygge videre på det de andre deltakerne har sagt. Det samme mønsteret følges for alle fire medlemmene i gruppen, slik at alle har hatt muligheten til å ha «det siste ordet». Avslutt gjerne med en felles dialog om det dere har lest og på hvilke måter den er relevant for dere i den konteksten dere befinner dere i.  

Å lese med tegn

Individuelt forarbeid: Alle teammedlemmer leser teksten individuelt før dere møtes til en felles forberedelsesøkt i samlet team.  

Underveis i lesingen leser dere med tegn. Det vil si at dere med penn eller blyant markerer i margen for eksempel med følgende tegn: 

Bearbeiding sammen med andre. Dette arbeidet foregår i grupper og varer ca. 60 minutter. Metoden har tre steg.

Steg 1: arbeid i par (ca 10 min) 

Når dere møtes, deler dere teamet inn i par. De 10 første minuttene bruker dere i parene til å sammenligne tegnene dere har satt: Hva ser det ut til at dere er enige om? Hva skiller dere?  

Til slutt: Har dere fremdeles noen ubesvarte «spørsmålstegn» som dere trenger å diskutere i hele gruppen? 

Steg 2: Oppsummering i hele ledergruppen (ca 15 min) 

Hvert par deler med de andre i gruppen en oppsummering av «!»: Dette synes vi var viktigst i det vi leste. Dere bruker maksimalt 3 minutter hver.  

Spørsmål som står ubesvarte drøftes i gruppa. 

Steg 3: Hvilke implikasjoner kan denne fagteksten få for oss? (ca 30 min) 

Bruk gjerne et I-G-P-format, det vi si at det legges til rette for at hver enkelt kan tenke Individuelt først, så at alle deler sine tanker i Gruppen før drøfting. Formålet er å finne svar på spørsmål om hvilke implikasjoner fagteksten kan få for dere. Her er noen eksempler på refleksive spørsmål teamet kan jobbe sammen om: 

Hva kjenner dere igjen i teksten, som dere allerede får godt til i egen praksis?  

Hva mener dere er viktig i teksten, og som dere ønsker å få bedre til fremover? 

Hva kan hindre dere i å få til ønsket utvikling?