Klassegjennomgang – drøftingsmøte med fokus på elevenes trivsel og læring
Et faglig fellesskap blant lærerne på en skole handler blant annet om å samarbeide om elevenes læring og utvikling. Den enkelte lærer skal oppleve å ha et lag rundt seg i arbeidet med å ivareta elevene faglig og sosialt. Elevene er skolens ansvar. Det befordrer støtte og hjelp til lærerne i arbeidet med elevene. 
Jeg har som rektor gjennom mange år jobbet med å utvikle et system som sikrer at alle elevenes læring og utvikling blir gjenstand for undersøkelse i såkalte drøftingsmøter. Disse møtene skjer på årlig basis. Jeg har valgt å kalle systemet for klassegjennomgang.
Mål med ordningen
Mål med klassegjennomgang er å ha et system som sikrer:
- Kvalitet i opplæringen (Opplæringsloven § 13-10)
- Elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven § 9A)
- Systematisk oppfølging av den enkelte elevs læring og utvikling
- Relevante tiltak når en elev eller klasse ikke har forventet utvikling
Deltakere
Hvem deltar på klassegjennomgangen og hvor lenge varer møtene?
Rektor, kontaktlærer, trinnets spesialpedagogiske rådgiver og avdelingsleder deltar på møte. Hvis skolens har kapasitet, er det fint om helsesøster eller pp-rådgiver også er med. Det settes av 1 – 1,5 time til møte avhengig av klassestørrelse.
Praktiske forberedelser før gjennomføring:
- Skolen utarbeider en plan for hvilke kartleggingsprøver som skal gjennomføres på de ulike trinn. Standardiserte kartlegginger gir tallmateriale i tillegg til lærernes observasjoner.
- Gjennomføringen tidfestes så lærerne kan legge kartleggingsarbeidet inn i sine planer. Ansvar fordeles.
- Når kartleggingen er gjennomført, legges resultatene inn i et analyseverktøy.
- Rektor sender ut invitasjon med agenda for møte i god tid.
Tid for gjennomføring
På vår skole gjennomføres møtene i oktober fordi:
- lærerne skal komme godt i gang med nytt skoleår
- bli kjent med elevene
- ha god tid til å gjennomføre kartleggingsprøvene
- utviklingssamtalene gjennomføres i november så lærerne får dermed drøftet elevenes læring og utvikling i et fagfellesskap før samtalene
Agenda for klassegjennomgangen:
1. trivsel/klassemiljø:
- resultater fra sosiogram, klassetrivsel.no e.l. samt observasjoner presenteres
- sårbare elever identifiseres
- drøfting av enkeltelevers trivsel, sosial kompetanse med mer
- eventuelle tiltak for klassen/enkeltelever drøftes og besluttes igangsatt eller videreført
2. kartleggingsresultater:
- gjennomgang av alle elevenes kartleggingsresultater og faglige utvikling
3. tiltak:
- igangsatte og aktuelle tiltak drøftes, videre oppfølging besluttes
Gjennomføring av møtene:
- Rektor er ansvarlig for klassegjennomgangen og leder møte
- Rektor har notater fra fjorårets møte foran seg og stiller oppfølgingsspørsmål gjennom møte knyttet til tidligere vurderinger og tiltak.
- Kontaktlærer beskriver klassens styrker og utfordringer
- Trivsel/klassemiljø og elevenes kartleggingsresultater og faglige utvikling presenteres og drøftes
- Tiltak iverksettes på bakgrunn av skolens tolkning av tallmateriale, lærernes observasjoner og faglige drøftinger.
Etter møtene:
- Rektor skriver inn avtalte oppfølgingstiltak i et fast møtereferatskjema som distribueres til møtedeltakerne.
- Avdelingsleder har sammen med kontaktlærer et overordnet ansvar for videre oppfølging av klassen og elevene.
Typer av tiltak
Hva slags tiltak er det snakk om?
Aktuelle elevtiltak kan være lekegrupper i friminutt, observasjon av samspill i elevgrupper, intensive lese-/regnekurs eller individuell leseoppfølging. Andre relevante tiltak kan være vektlegging av fagområder klassen som helhet strever med , valg av undervisningsmetoder eller veiledning av lærer.
Egen forskning om ordningen
Jeg skrev i 2007 en fagoppgave om systemet klassegjennomgang knyttet til delmaster studiet «Skolen som lærende organisasjon» ved BI i Oslo. På en barneskole i Bærum kommune ble to kontaktlærere fra hvert trinn og skolens spesialpedagoger intervjuet. Min intensjon med ordningen, var som tidligere nevnt, å få oversikt og innsikt i elevenes læring og utvikling, sikre videre progresjon og få innblikk i det pedagogiske arbeid på skolen.
Dette sa lærerne om sine opplevelser med klassegjennomgang?
- Det var litt skummel første gangen. Enkelte kjente på følelsen av å bli kontrollert.
- De opplevde å bli sett og hørt og få hjelp og støtte i arbeidet med elevene.
- De synes det var trygt at skolens ledelse fikk innsikt i «klassens liv.» Det gjorde det lettere å be om hjelp i vanskelige situasjoner.
- De var tydelige på at det ble en mer rettferdig ressursfordeling på skolen etter at ordningen med klassegjennomgang ble etablert. Det var ikke lenger slik at den eller de som ropte høyest fikk mest ressurser.
- De opplevde det som en styrke å få drøftet elevenes læring og utvikling i et fagfellesskap før utviklingssamtalene Det gjorde at de opplevde seg selv mer profesjonelle i møte med foreldrene.
Refleksjoner om ordningen
Mine refleksjoner om andre effekter av klassegjennomgang:
- Jeg blir godt kjent med lærerne og får god innsikt i klassene.
- Hva er lærernes styrker? Hvilke behov har klassene?
Den innsikten tar jeg med meg i arbeidet med kontaktlærerkabal og teamsammensetning.
Informasjonen jeg får i klassegjennomgangen danner grunnlag for mange uformelle verdifulle samtaler med lærerne om kjernevirksomheten gjennom hele skoleåret