Styring av skolen og skolelederes rolle har endret seg dramatisk de senere årene i Europa [1]. Et eksempel på dette er at skolene nå holdes ansvarlig for elevenes resultater. I Norge har det de siste årene oppstått nye forventninger til skoleledere og lærere, og i dag er det legitimt å forvente at det er rektors og læreres profesjonelle ansvar å bruke kunnskapen de har om elevenes læring til å lære og til å utvikle praksis [2].
Mye databruk er usammenhengende og usystematisk
Det finnes mye data i og om skolen som er offentliggjort. Men, selv om forventningene til skolens arbeid med dataanalyse har økt med tilfanget av en rekke datakilder, kan det generelt sies at dagens databruk er inkonsistent og usystematisk [3]. Lærere og ledere baserer ofte sine analyser og beslutninger på antakelser om praksis, anekdoter fra klasserom og sin «intuisjon» [4]. Men hva skjer hvis disse antakelsene viser seg å ikke stemme, eller anekdotene ikke er representative? En konsekvens kan være at skoleledere og lærere baserer beslutningene de tar på mangelfull eller gal informasjon. Det kan igjen føre til at tiltakene skolene velger og investeringer i tid og penger som de bruker, ikke forbedrer læringen eller trivselen til elevene.
Kjennetegn ved skoler som klarer å heve kvaliteten
I mai 2021 kom rapporten «En skole for vår tid» [5], utarbeidet av et ekspertutvalg ledet av Sølvi Lillejord. Utvalgets oppdrag var å vurdere hvordan skoleeiere og skoler bedre kunne drive systematisk kvalitetsutvikling for å løfte kvaliteten på opplæringen. I rapporten slås det fast at de aller fleste skoler ikke gjennomfører skolebasert vurdering. Men, utvalget fant noen kjennetegn ved skolene som over tid evner å heve kvaliteten i elevenes læring og trivsel. Nedenfor er noen av punktene som særlig knytter seg til hvordan skolene bruker data i kvalitetsarbeidet:
- Skolene jobber systematisk med skolebasert vurdering: Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling ses på som to sider av samme sak.
- I arbeidet med vurdering av skolens kvalitet involveres alle; både skoleeier, ledere, lærere og elever.
- Ledere og lærere har en undersøkende tilnærming, og de har en kultur for å kritisk vurdere kvaliteten i egen praksis.
- Skolene bruker elevene som sin primære kilde til hva som er god praksis på skolen. Jevnlig innhentes elevenes tilbakemeldinger (mikroprosesser).
- På disse skolene blir lærerne ansvarliggjort og myndiggjort til å drive arbeidet med skoleutvikling. Skoleledelsens rolle er å støtte med kompetanse og tett oppfølging.
Kilder
[1] Møller, J. (2016). Accountability policies across Austria, Germany, France, the Netherlands, and Norway. In Easley, J. & Tulowitzki, P. (Eds.) Educational Accountability: International Perspectives on Challenges and Possibilities for School Leadership, pp 224-232. New York: Routledge. Skedsmo & Mausethagen, 2016
[2] Skedsmo, G. & Mausethagen, S. (2016): Accountability policies and educational leadership - a Norwegian perspective. In: J. Easley & P. Tulowitzki (Eds.) Educational 88 Accountability: International Perspectives on Challenges and Possibilities for School Leadership. London: Routledge.
[3] NOU 2023:1. (2023). Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Et kunnskapsgrunnlag
[4] Schildkamp, K., Handelzalts, A., Poortman, C.L., Leusink, H., Meerdink, M., Smit, M., Ebbeler, J. & Hubers, M. D. (2018) The Data Team Procedure: A Systematic Approach to School Improvement. Switzerland: Springer International publishing.
[5] Kunnskapsdepartementet (2021). En skole for vår tid. Lastet ned 23.02.2023 fra En skole for vår tid - regjeringen.no