Begrepsavklaring

Skoleutvikling

Begrepet skoleutvikling ble på 1970- og 1980-tallet brukt om utvikling av det norske skolesystemet, men har etter hvert i større grad blitt knyttet til lokalt utviklingsarbeid (Helstad og Mausethagen, 2022). En hverdagslig forståelse av begrepet er at skoleutvikling er endringer som fører til en bedre skole for elevene.

Det er i våre dager stor enighet om at skoleutvikling er en sentral del av skolens virksomhet (Helstad og Mausethagen, 2022; Møller, 2022; Sandvik og Fjørtoft, 2022 m. fl.). Det stilles for eksempel i dag krav til norske skoler om at de endrer og tilpasser sin kjernevirksomhet til nye nasjonale krav minst en gang per tiår (Paulsen, 2021).

Begrepet skoleutvikling omfatter svært mange sider ved skolen. Det kan gjelde utvikling av undervisningen, samarbeid mellom ansatte, læringsmiljø, skolens fysiske miljø, effektivisering av ressurser og annet (Møller, 2022)

Helstad og Mausethagen (2022) påpeker at det i norsk forskning eksisterer to tilnærminger og diskurser. Den positive diskursen fremhever hvordan lærere er aktive i utviklingsarbeidet og utvikler undervisningspraksis. Den mer kritiske diskursen er opptatt av at lærerne får mindre handlingsrom og at skoleutvikling og kvalitetsarbeid dreier fokuset mot de såkalte basisfagene (Helstad og Mausethagen, 2022).

Kvalitet

1. april 2022 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle gå igjennom og videreutvikle kvalitetssystemet for grunnopplæringen, altså grunnskolen og videregående skole. Utvalget ble ledet av professor Tine Prøitz og kalles derfor Prøitz-utvalget. 13. november 2023 la utvalget frem sin innstilling i dokumentet NoU 2023:27.

Utvalget skriver at "Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen har vært et område preget av ulike dilemmaer med tilhørende spenninger." (NoU 2023:27, s. 27). Kvalitetsbegrepet i norsk skole er fullt av motsetninger og dilemmaer, og utvalget påpeker at skolens doble mandat skaper en spenning i kvalitetsbegrepet . Denne spenningen dreier seg om hva man mener med begrepet læringsutbytte. Læringsutbytte kan forstås som at elever lærer målbare kunnskaper og ferdigheter innenfor atskilte skolefag, men det kan også forstås som at elevene utvikler holdninger, kunnskaper og ferdigheter i vid forstand - blant annet på tvers av skolefagene.

Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen har vært et område preget av ulike dilemmaer med tilhørende spenninger.

Prøitz-utvalget peker tilbake til det såkalte Søgnen-utvalget, et tidligere oppnevnt offentlig utvalg. Søgnen-utvalget skulle utrede et rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for norsk skole (NoU 2002:10). 

Søgnen-utvalget knyttet kvalitet i skolen til tre områder: strukturer, prosesser og resultater. De introduserte begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Når noen snakker om kvalitet i skolen, kan de være opptatt av kvaliteter ved strukturene, for eksempel i en skole, eller en (fylkes)kommune. De kan også være opptatt av kvaliteten ved de prosessene som foregår, og de kan være opptatt av kvaliteten på resultatene.

Prøitz-utvalget påpeker at kvalitetssystemet som Søgnen-utvalget la grunnlaget for, la hovedvekten på resultatkvalitet, altså på resultatene elevene oppnådde gjennom 13 års skolegang (NoU 2023:27, s. 27).

Prøitz-utvalget viser også at dagens kvalitetssystem for norsk skole er svært sammensatt og mangfoldig. Dagens kvalitetssystem søker å belyse ulike sider ved kvalitet i skolen, og utvalget stiller spørsmål ved om det egentlig kan kalles ett system (NoU, 2023:27).

Flere forskere påpeker at kvalitet ikke er noe man oppnår en gang for alle, men at kvalitetsutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid (bl.a. Roald et al., 2017; Skogen, 2004).

Innovasjon

Skoleutvikling har sammenheng med innovasjon (Helstad og Mausethagen, 2022). Ordet innovasjon kommer fra det latinske ordet «innovare», som betyr å fornye, og brukes i dag som synonym for nyskaping. Begrepet brukes i kontrast til noe som eksisterer eller har vært, og i et post-kapitalistisk og kunnskapsbasert samfunn regnes innovasjon som en nøkkel til suksess (Allern, 2007).

En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis

Store Norske Leksikon (SNL) beskriver innovasjon som "et nytt eller vesentlig endret produkt, tjeneste, produksjonsmåte, måte å organisere eller markedsføre aktivitet på, og som er tatt i bruk." (SNL, 2023a). Ifølge SNL regnes ikke noe som innovasjon før kunnskapen, ideen, oppfinnelsen eller den nye praksisen er tatt i bruk.

Skogen  (2004) bruker begrepene utviklingsarbeid og innovasjon om hverandre og definerer innovasjon slik: "En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis" (Skogen, 2004, s. 49)

Regjeringen Solberg brukte i sin melding til Stortinget nr. 30 (2019-2020) "Innovasjon i offentlig sektor - kultur, ledelse og kompetanse" OECDs definisjon som lyder slik:

"Innovasjon i offentlig sektor kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organisering eller kommunikasjonsmåte. At innovasjonen er ny, betyr at den er ny for den aktuelle virksomheten, den kan likevel være kjent for og iverksatt i andre virksomheter" (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020, s. 13)

Innovsasjonsbegrepet brukes ofte i en positiv betydning. Professor emeritus Rolf Rønning  ved Høyskolen i innlandet påpeker at en betydelig del av innovasjonsprosjekter er mislykkede og anbefaler at man skiller mellom innovasjon og resultat. Han forstår innovasjon som en tenkemåte og ikke som en teknikk (Rønning, 2021, s. 23).

Organisasjonen Innovasjon Norge skriver at kjernen i et innovasjonsprosjekt er forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) (Innovasjon Norge, 2022).

Forskningsrådet finansierer forskningsprosjekter som skal bidra til innovasjon i offentlig sektor. Slike innovasjonsprosjekter sektor skal "bidra til samarbeid mellom verksemder i offentleg sektor og forskarar for å auke den kunnskapsbaserte omstillinga av samfunnet" (Forskningsrådet, 2019).

Prosjekter under finansieringsordningen "Innovasjon i offentlig sektor" skal ta utgangspunkt i sektorens behov og utfordringer og er forskningsprosjekter der en offentlig instans, for eksempel en kommune, samarbeider med forskere om et FoU-prosjekt. Det er enheter innen offentlig sektor som søker om midler og som er prosjekteier.

Implementering

Implementering dreier seg om å innføre noe nytt i en organisasjon eller en teknologi slik at det blir et varig kjennetegn ved organisasjonen eller den teknologiske løsningen. Ifølge Store Norske Leksikon (SNL) brukes begrepet særlig om å "gjøre det som er nødvendig for å få en datamaskin eller et dataprogram til å virke [og det] blir også brukt om å ta inn overnasjonale direktiver og avtaler i nasjonale lovverk" (SNL, 2023b).

Fixsen et al. (2005) definerer implementering slik (vår oversettelse): "[...] bestemte aktiviteter utviklet for å sette kjente aktiviteter eller programmer ut i praksis." (Fixsen et al, 2005, s. 5). Pål Roland oversetter det samme avsnittet slik: "... spesifikke aktiviteter som er utviklet for å omsette til praksis en aktivitet eller program som består av kjente dimensjoner." (Roland og Westergård, 2015, s. 20).

Fixsen et al. (2005) definerer altså implementering som å innføre et program eller kjente metoder og dermed endre praksis slik at den er i overenstemmelse med dette kjente programmet eller metodene. Implementering dreier seg dermed mer om å innføre praksis som er kjent enn om å utvikle ny praksis. Dette skiller implementering fra innovasjon, som dreier seg om å utvikle "en ny eller vesentlig endret tjeneste eller organisering som er tatt i bruk" (ref. ovenfor).

Implementering er bestemte aktiviteter utviklet for å sette kjente aktiviteter eller programmer ut i praksis.

Fra norsk skole kjenner vi flere programmer som er innført på på enkeltskoler og i (fylkes)kommuner, blant annet flere knyttet til skolemiljø og atferd som Olweus, Zero, PALS og Respekt (Utdanningsdirektoratet, 2014)

Målet for implementering er, ifølge Fixsen et al (2005), "[...]å få praktikere til å basere sine handlinger ovenfor klienter på forskningsfunn" (Fixsen et al, 2005, s. 28). Klienter i en skole er naturligvis elevene.

Ledelse

Lærings- og utviklingsprosesser skjer ikke av seg selv. De må ledes - av kvalifiserte fagfolk (Fixsen et al, 2005; Skogen, 2004).

Det finnes mange beskrivelser av hva ledelse er og hvordan man skal forstå ledelse. En vanlig forståelse av ledelse er at det "handler om å utøve innflytelse og påvirke arbeidets retning." (Møller, 2022). Psykologen Endre Sjøvold skriver at "Ledelse handler om å mobilisere gruppens grunnleggende funksjoner slik at den evner å svare på de utfordringer og oppgaver omgivelsene gir." (Sjøvold, 2022, s. 69).

Klev og Levin (2021) forstår organisasjoner som et resultat av tidligere kollektive læringsprosesser. Siden en organisasjon dermed er en konsekvens av tidligere lærings- og utviklingsprosesser, blir essensen av ledelse å lede lærings- og utviklingsprosesser (Klev og Levin, 2021, s. 128).

Fixsen (2019) understreker at ledelse er sentralt gjennom hele implementeringsprosessen og at fravær av ledelse eller svak ledelse er en barriere for implementering (Roland, 2023).

Kilder

Allern, M. (2007) Innovasjonsteori og mappevurdeirng, nye perspektiver? I Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 91 (2007), s. 31-42

Fixsen, D., Naoom, S. F., Blase, K. A., Frideman, R. M. & Wallace, F. (2005) Implementation Research: A synthesis of the Literature. University of South Florida (USF). https://nirn.fpg.unc.edu/sites/nirn.fpg.unc.edu/files/resources/NIRN-MonographFull-01-2005.pdf

Forskningsrådet (2019). Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor. https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/hvem-kan-soke-om-finansiering/offentlig-sektor/innovasjonsprosjekter-i-offentlig-sektor/ Lastet ned 29.5.24 kl. 09.20

Helstad, K. & Mausethagen S. (red.) (2022) Skoleutvikling i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm Akademisk

Innovasjon Norge (2022) Ofte stilte spørsmål og svar | Innovasjon Norge lastet ned 15.5.24 kl. 15.11

Klev, R. & Levin, M. (2021) Forandring som praksis, 3. utg. Fagbokforlaget

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2020). En innovativ offentlig sektor Kultur, ledelse og kompetanse. Melding til Stortinget 30 (2019-2020)

Møller, J. (2022). Skoleutvikling i et ledelsesperspektiv - spenninger, strategier og dilemmaer. I Helstad, K. & Mausethagen S. (red.) (2022) Skoleutvikling i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm Akademisk

Paulsen, J. M. (2021) Skoler som lærer kollektivt. Læring i fellesskap gjennom tillitsbasert ledelse. Universitetsforlaget

NoU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2002-10/id145378/

NoU 2023:27 Et nytt system for kvalitetsutvikling - for elevenes læring og trivsel. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-27/id3013760/

Roald, K., Lillejord, S. & Arntsen, L. (2017/2022) Fagartikkel om ledelse av kvalitetsarbeid. utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/utvikle-praksis/ledelse-av-kvalitetsarbeid/ Lastet ned 29.5.2024 kl. 09.40

Roland, P. & Westergård, E. (2015) Implementering: Omsetting av teorier, ideer, aktiviteter og strukturer til praksis. Universitetsforlaget

Rønning, R. (2021) Innovasjon i offentlig sektor. Innover eller bli innovert. Universitetsforlaget. Åpen tilgang. https://www.idunn.no/doi/book/10.18261/9788215046235-2021

Roland, P., Hye, L. & Øgård, M. (red) (2023) Kapasitetsbygging i barnehage, skole og PPT. Cappelen Damm Akademisk

Sandvik, L, V. & Fjørtoft, H. (2022) Skoleutvikling i videregående opplæring. Fagbokforlaget

Sjøvold, E. (2022) Teamet. Utvikling, effektivitet og endring i grupper. 2. utg. Universitetsforlaget

Skogen, K. (2004) Innovasjon i skolen. Universitetsforlaget

SNL (2023a) innovasjon – Store norske leksikon (snl.no), lastet ned 15.5.24 kl. 15.04

SNL (2023b) https://snl.no/implementere, lastet ned 21.5.2024 kl. 10.08

Utdanningsdirektoratet (2014) Skolemiljøprogrammer - effekter og praksiser. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Skolemiljoprogrammer--effekter-og-praksis/