De siste 25 årene har det vært satset mye på digitalisering av den norske skolen. Og på ulike måter har lærere tatt i bruk digital teknologi i klasserommet og skapt nye former for læring for elevene. Men, nå er klasserommet borte og læreres eneste kontakt med elevene er gjennom skjermen. Vi vet at elevene i videregående skole har hver sin skjerm, og trolig to av tre elever i grunnskolen. Men, hva gjør lærere og elever?
Utforske mulighetene?
Skole-Norge har vært digitalt i årevis. Men, det er nok en del lærere som i liten grad har utnyttet muligheten mer enn det de har funnet hensiktsmessig. Det er derfor all grunn til å tro at de fleste skoleeiere i årevis har betalt lisenser for en rekke digitale verktøy som har vært lite utnyttet.
Men i det skolen låste sine dører logget lærerne inn på nett. Og ikke minst på Facebook, der den offentlige gruppa Korona-dugnad for digitale lærere fikk godt over 50.000 medlemmer på kort tid. Det tallet utgjør over halvparten av landets lærere i grunnskolen og videregående skole. Samtidig har alle som lager læremidler og digitale verktøy for undervisning åpnet disse opp gratis inntil videre, og i dugnadsånd er en rekke ulike kunnskapsbaser, læremidler og digitale verktøy samlet i en stor oversikt (Google Docs).
Start med det du har – og mestrer
Med alt gratis er det lett å la seg friste. Lærere og eldre elever som allerede har gode rutiner på å arbeide digitalt har nå en unik tilgang til kunnskapskilder og mulighet for å prøve ut nye digitale verktøy. Dersom du lar elevene gjøre det må du tenke gjennom hva slags data de legger igjen. Dette gjelder særlig for digitale verktøy som skoleeier ikke har inngått avtale med.
For de aller fleste, både lærere og elever, har det i uke 1 vært viktig i å skape rutiner, arbeide i verktøy som fungerer og skape trygghet. Den måten du har ledet klassen på i klasserommet med vegger må nå gjenskapes på skjermen. Hvordan være en digital klasseleder?
Klasseledelse på digitale flater
Når jeg underviser lærerstudenter skiller jeg mellom tre former for klasseledelse som min kollega professor Kirsti Klette har skrevet mye om. Jeg tror det også gjelder i klasserommet der de fysiske veggene er borte.
For det første er det viktig å gi relasjonell og emosjonell støtte. Det er vanskeligere å være nær på nett. Og derfor gjør mange lærere lurt i å ha helt faste tidspunkter på dagen der de «ser» at elevene er med. Særlig sier mange lærere at de opplever å komme i kontakt med elevene dersom de er delt inn i mindre grupper, slik du kan gjøre i en rekke ulike kommunikasjonsverktøy.
For det andre er det viktig å gi elevene organisatorisk støtte. Nå må undervisningen organiseres på nye måter. Mange lærere opplever at skillene blir større mellom elever som klarer å organisere egen læring og de som trenger støtte. Fraværet av klasserommets vegger kan skape et større skille mellom de som klarer å delta og de som faller utenfor.
Og for det tredje må læreren lede elevenes faglige arbeid. Læreren som fagperson blir ikke borte selv om nettet er åpent for elevene. Men når veggene er borte og nettet er åpent er det både krevende, men samtidig gir det uendelige muligheter. Skoler og kommuner hadde ulike utgangspunkt for den digitale dugnaden. Derfor er det viktig å etablere digitale klasserom der det faglige arbeidet bygger på den digitale grunnmuren du har fra din skolekultur.
Kræsjkurs i digital kompetanse
Ingen deltar på dugnader slik lærere gjør. Samfunnsansvaret sitter i ryggmargen. Lærere har i uke 1 vist hvor profesjonelle de er. Hvor gode de er på å lære seg nye ting. Også digitale verktøy. Mange av dem viser at de har lite utfordringer med å etablere et godt digitalt klasserom når veggene blir borte.
En uke etter at den digitale dugnaden startet har de etablert en ny skolehverdag med sine rutiner. Og de første erfaringene peker på at mange lærere har skapt trygghet gjennom rutiner og tatt i bruk tilgjengelige læremidler og digitale verktøy skoleeieren har lisens på.
Når denne dugnaden i Norge, og en rekke andre steder i verden, er over og undervisningen igjen skal inn i klasserommet med fysiske vegger er vinduene trolig blitt større og dørene mer åpne mot verden og framtida.