Ludvigsenutvalget sier at en forutsetning for dybdelæring er at elever forstår sammenhenger på tvers av fag og fagområder4. How people learn5, en av forskningsrapportene som ligger til grunn for Ludvigsenutvalgets arbeid, peker på grunnleggende forutsetninger for læring som forskere en enige om. En av disse forutsetningene er at elevene må utvikle helhetlig forståelse. På engelsk omtales dette som «deeper conceptual understanding».
Lærestoffet må altså stå i en sammenheng. Tverrfaglig opplæring er en måte å skape en tematisk ramme for opplæringen som hjelper elevene til å utvikle en slik helhetlig forståelse. Gjennom flerfaglig og tverrfaglig arbeid blir elevene trent i å betrakte fagstoff fra ulike faglige vinkler og de utvikler en helhetlig forståelse.
"Transfer of knowledge"
Elever må kunne bruke det de har lært i en sammenheng i andre situasjoner og sammenhenger. Education for life and work6, en annen av forskningsrapportene som Ludvigsenutvalget bygger på, understreker dette. På engelsk kalles det "transfer of knowledge".
Både definisjonen av kompetanse og beskrivelsen av dybdelæring i fagfornyelsen legger vekt på at elevene må kunne løse utfordringer i kjente og ukjente situasjoner:
Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og forutsetter evne til refleksjon og kritisk tenkning7.Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre8.
Dybdelæring og tverrfaglighet
Det er en sammenheng mellom dybdelæring og tverrfaglig opplæring. "Dybdelæring kjennetegnes blant annet av at elever utvikler […] varig forståelse av sammenhenger i fag og mellom fagområder"9. For at dette skal skje, må lærere hjelpe elever til å se disse sammenhengene, blant annet ved å peke på sammenhenger mellom fag eller mellom fagområder.
En tverrfaglig tilnærming kan altså skape dybdelæring selv om det ikke er den eneste veien til dybdelæring. Blant skoler og lærere som arbeider tverrfaglig finner vi ulike begrunnelser for å gjøre dette. Mange legger vekt på at den virkeligheten som elevene utdannes til, ikke er fagdelt. Elevene må trenes i å bruke kunnskap og ferdigheter fra ulike fag for å løse utfordringer. Lærere erfarer at tverrfaglig arbeid trener elevene i å overføre kunnskap og ferdigheter mellom ulike skolefag og å bruke sin kompetanse i ulike situasjoner.
Relevant for elevene
De canadiske utdanningsforskerne Drake og Reid10 peker på at utvikling av kompetanse forutsetter omfattende endringer i pedagogisk praksis og vurdering. Videre hevder de at integrert tverrfaglighet engasjerer elevene og trener dem i kompetanser som kritisk og undersøkende tenkning, produktutvikling, personlig karakter, utholdenhet og samarbeid.
Tverrfaglig tilnærming kobler sammen skolefagene, men en tverrfaglig tilnærming kobler også opplæringen til elevenes virkelighet. Gode tverrfaglige temaer er relevante for elevene, og når elever opplever lærestoffet på skolen som relevant, blir de engasjert i arbeidet, både kognitivt og følelsesmessig. Mange har erfart at elever husker bedre det de har vært virkelig engasjert i11.
Vars12 oppsummerer argumenter for at skoler bør arbeide tverrfaglig i tre kategorier:
- Psykologiske argumenter: elever blir mer motiverte til å lære siden integrert tverrfaglighet dreier seg om deres liv. Elever lærer bedre siden integrert tverrfaglighet er i overenstemmelse med hvordan den menneskelig hjerne fungerer og dermed forsterker høyere ordens tenkning
- Sosiologiske argumenter: integrert tverrfaglighet gjør elevene bedre forberedt til livet og de lærer overordnede konsepter og prosesser i fagene
- Filosofiske argumenter: Integrert tverrfaglighet utvikler demokrati og gir et godt rammeverk for å utforske verdier.
Som ved alle pedagogiske tilnærminger er det utfordringer knyttet til tverrfaglige tilnærminger. I teksten om hvordan skoler kan utvikle tverrfaglig opplæring peker vi på noen av disse.
Referanser
4NOU 14:7
5Bransford et al. 1999
6Pellegrino og Hilton 2012
7Stortingsmelding 28 2016
8Veileder for utforming av læreplaner, 2018
9Veileder for utforming av læreplaner, 2018
10Drake og Reid 2018, s. 40
11Østern, Dahl, Strømme et al. 2019
12Vars 2001, s. 3
Kilder
Bransford, J., Brown, A. L., Cocking, R. R., & National Research Council (U.S.). (1999). How people learn: Brain, mind,experience, and school. Washington, D.C: National Academy Press.
Drake, S.M. & Reid, J. (2018). Integrated Curriculum as an effective way to teach 21st century capabilities. Asia Pacific journal of educational research 2018, 1, s. 31–50. DOI: 10.30777/APJER.2018.1.1.03.
Kunnskapsdepartementet (2018). Veileder til læreplangruppene. Oslo: Dep.
Pellegrino, J.W. & Hilton, M.L. (2012). Education for Life and Work: Developing Transferable Knowledge and Skills in the 21st century. Washington D.C.: The National Academic Press.
NOU 2014:7. Elevenes læring i fremtidens skole – Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St. meld. nr. 28. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Vars, G.F. (2001). Can curriculum integration survive in an era of high-stakes testing? Middle School Journal 2001, nr. 2.
Østern, T. P., Dahl, T., Strømme, A., Petersen, J. A., Østern, A-L & Selander, S. (2019). Dybde//læring – en flerfaglig relasjonell og skapende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget