Hvordan jobbe med samlet kompetanse gjennom året?

Elevene får mange tilbakemeldinger underveis i læringsforløpet. Dette kan skje på ulike måter:

• Elevene får tilbakemelding i timen etter å ha vist kompetanse i en diskusjon eller i en skriveøvelse. 
• Elevene får tilbakemelding underveis i en prosess, for eksempel når de jobber fram mot en fremføring, med en tekst osv. 
• Elevene får tilbakemelding etter en avsluttet periode i faget, for eksempel på selve framføringen eller teksten.

Alle disse tre eksemplene kan bli betegnet som underveisvurdering, men tilbakemeldingene i de ulike situasjonene vil ha både en ulik form og et ulikt fokus. Hvilke kompetanser er det elevene får tilbakemelding på i disse situasjonene? Er det den samlede kompetansen i faget eller er det en mindre del av faget, det vil si enkelte kompetansemål, kunnskaper, ferdigheter og kjerneelement?

Dette kan ha betydning for elevenes utvikling og progresjon i faget. Hvis de sjelden får tilbakemelding på den samlede kompetansen i faget, vil det kunne være vanskeligere for elevene å vite hva de skal fokusere på for å komme videre i faget som helhet. At ulike deler av faget hele veien sees i sammenheng med fagets overordnede mål er også en forutsetning for å skape gode dybdelæringsprosesser. For å få til dette kan det være nyttig å se på underveisvurdering i ulike tidsspenn.

Om ulike tidsspenn i tilbakemeldinger

Hartberg, Dobson og Gran peker i boka Feedback i skolen (2012) på at underveisvurdering kan foregå i ulike tidsspenn. De snakker om det korte, det mellomlange og det lange tidsspennet. Noe forenklet kan det korte tidsspennet referere til en undervisningsøkt, det mellomlange til en periode i et fag og det lange til hele skoleåret, eventuelt hele opplæringsløpet. 

Underveisvurdering i det korte tidsspennet

Tilbakemeldinger i den enkelte økt vil være knyttet til den kompetansen elevene viser der og da, og dette vil ofte være en form for delkompetanse. Det kan være at elevene kommer med en muntlig refleksjon eller har skrevet noe i tilknytning til en oppgave som det arbeides med. Kanskje er det moment i en innledning de trener på, struktur på et avsnitt, utforming av en problemstilling eller drøfting av et begrep.

Ofte vil det også være behov for å sjekke ut om elevene har fått med seg et helt konkret kunnskapsinnhold fra timen. Det kan være fakta og begrep som er viktige for å jobbe videre med forståelse og sammenhenger i neste time. Det finnes ulike verktøy som er egnet for å sjekke ut kompetanse i slutten av økt. Noe av det mest brukte er logg, exit-lapper eller muntlige runder i klasserommet.

Det er imidlertid mulig å tenke seg at også en slik tilbakemelding i det korte tidsspennet kan sees i sammenheng med det mellomlange og det lange. Hvordan henger begrepet det trenes på sammen med større kjerneelement i faget? Eller hvordan er det å skrive et godt avsnitt viktig i en helhetlig tekstkompetanse? Dersom bevisstheten rundt disse sammenhengene økes hos elevene, vil forståelsen for hensikt og målet med faget kunne blir større, noe som vil hjelpe dem i arbeidet med tilbakemeldingene.  

Å kombinere mellomlangt og langt tidsspenn 

Ofte vil en underveisvurdering i en bestemt periode knyttes opp mot det mellomlange tidsspennet, altså de kompetansene som det arbeides med i den aktuelle perioden. For at tilbakemeldingen skal gi elevene kunnskap om kompetanseutviklingen i faget, er elevene avhengige av å jevnlig få tilbakemeldinger også i det lange tidsspennet, altså at læreren sier noe om hvordan de “ligger an” i faget som helhet. 

Det lange tidsspennet representerer den samlede kompetansen i faget. Når elevene får tilbakemelding i dette tidsspennet, betyr det at de får tilbakemelding knyttet til hvor de skal være ved avslutningen av faget. For å få til en praksis der elevene jevnlig får tilbakemelding på sin samlede kompetanse i faget, er det nødvendig at tilbakemeldinger i det mellomlange tidsspennet kombineres med tilbakemeldinger i det lange. 

Hartberg m.fl. (2012) peker på at det betyr at elevene underveis i året må støte på oppgaver som er komplekse nok til å presentere elevene for den samlede kompetansen i faget. Dette vil si at lærere må være nøye med å tenke på hvordan kunnskaps- og ferdighetsmålene for en periode henger sammen med den samlede kompetansen i faget når elevene jobber i en periode i et fag. 

Dersom elevene for eksempel jobber med temaet arbeidsliv i samfunnskunnskap og skal ha en underveisvurdering i dette temaet, bør det være noe i den vurderingen som kopler temaet mot kjerneelement som for eksempel medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Rike oppgaver og årsoppgaver

Komplekse oppgaver eller situasjoner der elevene møter utfordringer som er knyttet til den samlede kompetansen i faget, kan utformes på mange ulike måter. Rike oppgaver er en betegnelse på en type oppgaver der elevene jobber med en bredde av kompetansemål, gjerne fra flere områder i faget. I tillegg skal det i slike oppgaver være mulig for elevene å ta noen egne valg når det gjelder arbeidsmåter, produkt eller tema.  

En årsoppgave eller mappeoppgave er en måte å jobbe på der elevene introduseres for en oppgave tidlig i året. Denne blir utviklet til å bli gradvis mer kompleks, etter hvert som elevene lærer mer i faget.   

I begge disse typer oppgaver er det gode muligheter for å kombinere tilbakemeldinger i det mellomlange og det lange tidsspennet. Dette er fordi oppgavene dekker større deler av den samlede kompetansen i faget, samtidig som de prøver spesifikke kompetansemål og ferdigheter.   

Eksempler på rike oppgaver finner du her:

• Mappevurdering tverrfaglig
• Mappevurdering geografi
• Escape room

Elevsamtalen: Tilbakemelding i det lange tidsspennet

I Forskrift til Opplæringsloven, ofte kalt vurderingsforskriften, §3-7 slås det fast at alle elever minst en gang i halvåret har rett til en samtale om deres utvikling i fagene. På mange skoler er det faglærer som har disse samtalene. Hartberg m.fl (2012). peker på at disse samtalene er en mulighet for lærere til å gi elevene en tilbakemelding i det lange tidsspennet. En forutsetning er at både lærer og elev har forberedt seg til denne samtalen. De må begge kunne si noe om elevens kompetanse på dette tidspunktet, og lærer må hjelpe eleven i refleksjonen rundt videre arbeid. I boka Feedback i skolen (2012) presenteres følgende spørsmål som blir viktige i en slik samtale: 

• Hvor skal jeg?
• Hvor er jeg?
• Hva er neste skritt?
• Hvordan skal jeg komme dit?

Disse spørsmålene reflekterer tre av de fire prinsippene for underveisvurdering som er nedfelt i Forskrift til opplæringsloven §3-10. Disse prinsippene bygger på forskning av blant andre Dylan Wiliam.

Underveisvurdering må utvikle selvregulering

Det siste spørsmålet ovenfor peker mot begrepet «å lære å lære», som er omtalt i overordnet del (kapittel 2.4). Elevene trenger ofte hjelp til å utvide sitt repertoar av læringsstrategier og vite hvilke det er hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner. Kompetanse i «å lære å lære» knyttes ofte til begrepet «selvregulering». I opptaket fra webinaret «Selvregulering og vurdering – det perfekte par», som ligger på FIKS sin YouTube-kanal, får du vite mer om begrepet selvregulering og hvordan du kan jobbe med dette.

Kilder

Hartberg, E., Dobson, S. & Gran, L. (2012). Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal