Utvikling av vurderingspraksisen på skolen
Vår erfaring i møte med praksis er at mange skoler – både lærere og ledere – nå ser behov for å utvikle ulike områder i sin vurderingspraksis, for å være mer i tråd med ny forskrift og læreplanverket. Det er godt dokumentert i forskningen betydningen av ledelsens rolle i å sette en slik dagsorden og å synliggjøre viktigheten av endringsarbeidet (Robinson, 2014). Det har betydning for resultatene at ledelsen prioriterer tiden og sørger for en organisering som støtter lærerne i utviklingsarbeidet. Ledelsen har også en sentral rolle i å skape en kultur der det forventes læring og forbedring, og der læring i samarbeid verdsettes (Postholm og Rokkones, 2012).
I utvikling av vurderingspraksis på skolen vil en praktisk implikasjon for ledelse være å legge til rette for endringsarbeid rundt spørsmål som:
- Framtidsbildet: Hvilken praksis ønsker vi på vår skole? Hvordan ser det ut i praksis når vi har kommet dit vi ønsker? Hva skal erstatte dagens praksis?
- Status: Hvordan ser det ut i dag? Hvordan vet vi dette? Hvilke kilder baserer vi oss på? Hvordan beskriver elever, lærere og foresatte dagens vurderingspraksis?
- Hvordan beveger vi praksis nærmere framtidsbildet? Hvilke problemer ønsker vi å løse? Hvordan gjør vi det?
Status
Når skoleledere skal beskrive eksisterende vurderingspraksis på egen skole er det vår erfaring i FIKS at de forholder seg til en rekke kilder, både kvantitative og kvalitative. En implikasjon for ledelse er å sørge for at informasjonen systematiseres slik at man kan få et felles bilde av status i dag fra kilder som:
- Elevundersøkelsen
- Skolebasert vurdering
- Observasjoner av praksis
- Lederes deltagelse på ulike arenaer i skolen
- Fokusgrupper/ lytteposter (elever/lærlinger, foresatte, lærere og/eller lærebedrifter)
Du kan lese mer om analyse og bruk av data i skolen på våre sider om profesjonsfellesskap.
Framtidsbildet
Når kunnskapsgrunnlaget er på plass og man vet hvordan vurderingspraksisen på skolen ser ut, må ledergruppen starte prosessen med å sette et mål for ønsket vurderingspraksis. Hvilken praksis er det vi ønsker på vår skole? Uten svar på dette spørsmålet blir det vanskelig å vite hva man skal gjøre og ofte ender man da med å løpe i ring, og i verste fall forsterke den eksisterende praksisen ( Hennestad og Revang, 2006). For å lykkes i slike prosesser er det viktig med bred involvering, slik at målet blir godt forankret i organisasjonen.
Endringsprosesser
En annen implikasjon for ledelse er at endringsprosesser skal drives frem på mange ulike nivåer og arenaer (ulike profesjonsfellesskap) i organisasjonen: I ledergruppen, ulike avdelinger, i samlet personale og på mindre arenaer (trinnteam, fagteam, utviklingsteam etc). Ansvar for prosessledelse må derfor distribueres og mange ulike roller må ta del i ledelsesaktiviteter. Konkret betyr dette at rektor involverer lærere i ledelsesoppgaver knyttet til pedagogiske valg og profesjonell utvikling.
Tradisjonelt har skoler hatt svak kollektiv kapasitet til å håndtere endringspress utenfra (Paulsen, 2013). Utsagn som "reformer kommer og går, klasserommet består" er kjent for de fleste. En måte å forstå dette på er ved hjelp av teorien om løst koblede systemer. For skolen betyr det at det som foregår i klasserommet er løst koblet til skolens formelle ledelsesstruktur, og at systemene påvirker hverandre diskontinuerlig og tilfeldig. I et slikt system framstår lærerens klasseromspraksis tidvis som privatisert. Slike privatiserte sfærer byr på store problemer i et utviklings- og innovasjonsperspektiv (Paulsen, 2019).
Paulsen (2019) trekker fram tre strategier for å håndtere dilemmaer i løst koblede systemer:
- Organisasjonslæring som verdi i en sterk profesjonskultur der man analyserer resultater, blir enige om tilak, prøver ut og evaluerer.
- Distribuert ledelse og involvering
- Motivasjonsstøttende ledelse som skoleeierstrategi
Det er viktig for skoler å utvikle en kultur for uenighet og drøfting. Professor Henning Fjørtoft ved NTNU har skrevet en artikkel om dette. Du finner artikkelen her.
Spørsmål til drøfting
- Hvilken kunnskap har vi om vurderingspraksisen på skolen?
- Hva skal til for å etablere et godt forankret fremtidsbilde?
- Hvordan skal vi jobbe for å få til denne endringen/ utviklingen?
Kilder
Hennestad, B. og Revang, Ø. (2006). Endringsledelse og ledelsesendring. Universitetsforlaget
Hopfenbeck, T. (2016). Å lykkes med elevvurdering. Fagbokforlaget
Paulsen, J. M. (2019). Strategisk skoleledelse. Fagbokforlaget
Postholm, M.B. & Rokkones, K. (2012). Læreres profesjonelle utvikling: En review av forskning om hvordan lærere lærer. I Postholm, M.B. (red) Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s. 21-49). Tapir Akademisk Forlag.
Robinson, V. (2014). Elevsentrert skoleledelse. Cappelen Damm Akademisk.