Hvorfor vurderer vi elevenes kompetanse?

Generelle spørsmål til lærere og elever

Spørsmål til lærere:

1. En film vil alltid være et utsnitt av virkeligheten og ikke kunne fremstille all kompleksitet i den. Hva i filmen samsvarer med dine erfaringer og praksis?
2.  Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Hva annet bør lærere tenke på enn det som kommer frem i filmene?
4. På bakgrunn av det du nå har sett, er det noe du kan utvikle i din egen praksis? I så fall hva?

Spørsmål til elever:

1. I filmen(e) du nå har sett: Hva kjenner du deg igjen i?
2. Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Hva la du spesielt merke til i filmen?
4. Bør læreren tenke på noe annet enn det som kommer frem i filmen? Hvorfor?
    

Spesifikke spørsmål til personale og elever

Samtale i lærerkollegiet

1. Hva er de viktigste grunnene til at dere vurderer elevene?
2. Tenk tilbake på det vurderingsarbeidet du har gjort de siste fire ukene. Hvorfor har du vurdert elevene slik du har gjort?
3. Hvordan kan dere sikre en pålitelig vurdering av elevene? Hvordan sikrer dere at dere legger vekt på det samme innad på skolen og i hele kommunen? 
4. Hvilket ansvar har elevene i vurderingsarbeidet?

Samtale med elever

1. Hvorfor vurderer lærerne arbeidet dere gjør på skolen?
2. Hvorfor får dere tilbakemeldinger og kommentarer på arbeidet deres?
3. Hva gjør lærerne for å være sikre på at elever blir vurdert likt?
4. Er vurdering noe som går fra lærer til elev eller går den fra elever til lærere og mellom elever? Hvilket ansvar har elevene i vurderingsarbeidet? 

Samtale i personalet om spenninger ved vurdering

Forskrift til opplæringsloven 3-3.Vurdering i fag sier:
Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs, og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget.

I filmen presenterer Eli Tronsmo to spenninger knyttet til vurdering:

Spørsmål til samtale:

1. Hvordan forstår dere spenningene knyttet til vurderingsarbeid som Eli Tronsmo presenterer i filmen?
2. Hvordan løser lærerne i filmen spenningene?
3. Hva sier skolelederne i filmen om spenningene?
4. Hvordan løser dere spenningen mellom vurdering som prosess og vurdering av måloppnåelse?
5. Hvilke teknikker har dere for å fange opp den kompetansen elevene viser underveis i opplæringen? Hva gjør dere for å dokumentere hva dere observerer i timene?  
6. Hvordan sikrer dere at dere legger vekt på det samme innad på skolen og i hele (fylkes)kommunen?

Samtale om formativ vurdering

Black og Wiliam (1998) skiller mellom summativ og formativ vurdering. I boka Handbook of formative assessment (Andrade & Cizek, 2010) sier forfatterne at en vurdering kan kalles summativ hvis den gjennomføres på slutten av et læringsforløp og har som primært formål å kategorisere prestasjonen til en elev eller et system. 

De samme forfatterne sier at en vurdering kan kalles formativ hvis den gjennomføres underveis i et læringsforløp og har ett eller flere av disse formålene:

• identifisere en elevs sterke og svake sider
• gi støtte til lærerne i planleggingen av den videre undervisningen
• gi støtte til elevene i å regulere sin egen læring
• revidering av elevarbeid
• utvikle elevens evne til å vurdere seg selv
• fremme økt autonomi og ansvar for læring hos eleven

(Fjørtoft og Sandvik, 2016)

Oppgave

1. Se på de seks kulepunktene ovenfor. Ranger dem etter hva dere mestrer mest og minst. 
2. Velg ut et av punktene dere har rangert lavest.
3. Hva legger dere i det kulepunktet snakker om?
4. Undersøk egen praksis
5. Lag en problemstilling 
6. Prøv ut

Utprøving

For at lærere skal endre sin praksis må de øve seg og prøve ut det nye eller justerte de skal utvikle.

Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor (Tiller, 1999 i Baltzersen, 2014).

Vi anbefaler at læreres utprøving av ny eller justert praksis knyttes til prinsipper for aksjonslæring. Baltzersen presenterer fem trinn i en aksjonslæringssyklus:

1. Etabler en aksjonslæringsgruppe. Når lærere skal prøve ut ny eller justert praksis, bør de arbeide i par eller mindre grupper
2. Ta utgangspunkt i et problem. Lærere må prøve ut en ny praksis som de tror vil løse et problem de eller elevene opplever. Lærerne i aksjonslæringsgruppa må selv identifisere og utvikle en problemstilling. En slik avgrensning av en utfordring kan gjøres på grunnlag av samtaler mellom ansatte og elever. Ovenfor, under overskriften Konkrete spørsmål til ansatte og elever, er de samme spørsmålene stilt til både lærere og elever. Ulikheter i svarene fra de to gruppene kan peke mot mulige problemstillinger.
3. Iverksett tiltak (aksjoner). De handlingene som lærerne skal gjøre, bør være konkrete, tydelige og ikke for omfattende, og lærere må prøve en ny eller justert praksis over en viss tid.
4. Samle inn data systematisk. Lærerne bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva de skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ved hjelp av kollegaobsesrvasjon, loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye briller i etterkant.
5. Bearbeid prosessen. Deltakerne bør evaluere denne utviklingsprosessen gjennom tre spørsmål: a) Hva har vi gjort?, b) Hva har vi lært?, c) Hva er lurt å ta med videre?

Mulige problemer og forslag til tiltak

Utprøving av tiltak bør ta utgangspunkt i problemer. Nedenfor peker vi på mulige problemer, og vi foreslår tiltak lærere kan prøve ut for å løse problemet. Disse forslagene vil ha ulik aktualitet på ulike skoler. 

1. Mulig problem: Elevene bruker ikke faglig tilbakemeldinger de får. Forslag til tiltak: Inngå en avtale med elevene der du som lærer gir en tilbakemelding på et arbeid – skriftlig eller som film eller lydfil. La eleven bruke denne vurderingen til å forbedre arbeidet sitt.
2. Mulig problem: Foreldre har liten eller begrenset forståelse av skolens vurderingspraksis. Forslag til tiltak: Forbered en sekvens på et foreldremøte der dere snakker med de foresatte om vurdering. Forslag til innganger:
   • Vurdering skal fremme læring. Hvordan kan hjemmet bidra til at vurderingen skaper læring? Hvordan kan læreres praksis bidra til dette?
   • Vurderingen skal si noe om elevenes kompetanse. Hva er kompetanse i og på tvers av fagene? Hvordan kan elevene vise kompetansen sin?

Kilder til videre arbeid

Hvis dere vil arbeide mer med noen av temaene filmen handler om, anbefaler vi disse kildene:

Evensen, K. (2021) Helhetlig vurderingspraksis i skolen. Fagbokforlaget

Fjørtoft, H. & Sandvik, L. V. (2016) Vurderingskompetanse i skolen. Universitetsforlaget

Gamlem, S. M. (2022). Tilbakemelding og vurdering for læring, 2. utg. Gyldendal

Lødding, B., Seland, I., & Prøitz, T. S. (2016). Kampen om karakteren. Elevers motspill i møte med læreres vurderingspraksis i videregående skole. Sosiologi I Dag, 46(3-4). Hentet fra https://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1300

Nordberg, N. H. (2021) Vurdering uten prøver. Universitetsforlaget

Sandvik, L. V. (2022) Vurderingskulturer i norsk skole: Mindre vekt på karakterbruk betyr at lærerne må undervise på nye måter Bedre skole, 4/22
https://www.utdanningsnytt.no/bedre-skole-fagartikkel-karakterer/mindre-vekt-pa-karakterbruk-betyr-at-laererne-ma-undervise-pa-nye-mater/334488

Skar, G. B & Hopfenbeck, T. (2021). Kunnskapsgrunnlag om standpunktvurdering. NTNU & University of Oxford. Hentet fra https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2831020/Skar-Hopfenbeck-2021-Kunnskapsgrunnlag_standpunkt.pdf?sequence=1&isAllowed=y