Hva er kompetanse?

Generelle spørsmål til lærere og elever

Spørsmål til lærere:

1. En film vil alltid være et utsnitt av virkeligheten og ikke kunne fremstille all kompleksitet i den. Hva i filmen samsvarer med dine erfaringer og praksis?
2.  Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Hva annet bør lærere tenke på enn det som kommer frem i filmene?
4. På bakgrunn av det du nå har sett, er det noe du kan utvikle i din egen praksis? I så fall hva?

Spørsmål til elever:

1. I filmen(e) du nå har sett: Hva kjenner du deg igjen i?
2. Hva kjenner du deg ikke igjen i?
3. Bør læreren tenke på noe annet enn det som kommer frem i filmen?

Konkrete spørsmål til personale og elever

Samtale i lærerkollegiet 

1. Kompetanse betyr at elevene skal bruke kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg. Hvordan kan du planlegge opplæringen slik at elevene kan får brukt kompetansen sin?
2. Se på verbene i kompetansemålene. Hva betyr dette i de ulike fagene? Betyr samme verb det samme for ulike lærere og i ulike fag?
3. Se på en eller flere av vurderingssituasjonene du har gjennomført de siste ukene. Hvilke kunnskaper og ferdigheter skulle vurderes? Hva observerte du? Hvilken informasjon fikk du? Drøft hvilke aktiviteter som er egnet for at elever skal vise ulike sider ved kompetansen.
4. Hvilke kompetanser i enkeltfag har overføringsverdi til andre fag?
5. Hvilken sammenheng ser dere mellom kompetanse i skolefagene og fagovergripende kompetanse?

Samtale med elever

(Spørsmålene bør knyttes til konkrete skolefag)

1. Se på verbene i kompetansemålene. Hva betyr dette i de ulike fagene? Sammenlign svarene til elevene med lærernes svar.
2. Tenk på en eller flere av vurderingssituasjonene dere har hatt de siste ukene. Hvilke kunnskaper og ferdigheter tror du læreren vurderte?
3. Hvordan viser dere praktisk hva dere kan i fagene?
4. Er det noe dere jobber med i ett fag som dere også kan bruke i et annet fag?

Samtale om forholdet mellom kunnskaper, ferdigheter og kompetanse

Overordnet del av læreplanen definerer kompetanse slik:

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

(Overordnet del av læreplanen, kap. 2.2, s. 11)

Spørsmål til samtale

(Spørsmålene nedenfor kan ha ulik aktualitet på ulike skoler)

1. Hva er sentrale ferdigheter i deres fag?
2. Fagkunnskap er en nødvendig del av faglig kompetanse. Hvor stor vekt legger dere på dette i "deres" fag? Hvordan balanserer dere innlæring av fagkunnskap med ferdighetstrening og anvendelse, drøfting og refleksjon i fagene?
3. Klarer dere å uttrykke hva som er samlet kompetanse i deres fag med noen få setninger eller stikkord?
4. Eli Tronsmo sier i filmen at kompetansebegrepet i læreplanen er bredt. Hvordan hjelper dere hverandre og elevene med å få oversikt og system i en bred og omfattende kompetanse?
5. Lærer Jeanette Langlie Daffinrud sier i filmen at lærere ser en overføringsverdi mellom kompetanse i ulike fag. Hvor viktig er dette for dere? Hvor viktig tror dere at det er for elevene?

Utprøving

For at lærere skal endre sin praksis må de øve seg og prøve ut det nye eller justerte de skal utvikle.

Grunnideen i aksjonslæring er at det først og fremst er gjennom kritiske og systematiske refleksjoner over daglige erfaringer at man utvikler ny praksis. Varige endringer skjer når medarbeiderne selv finner løsninger i forhold til de bestemte pedagogiske eller faglige utfordringer de står overfor (Tiller, 1999 i Baltzersen, 2014).

Vi anbefaler at læreres utprøving av ny eller justert praksis knyttes til prinsipper for aksjonslæring. Baltzersen presenterer fem trinn i en aksjonslæringssyklus:

1. Etabler en aksjonslæringsgruppe. Når lærere skal prøve ut ny eller justert praksis, bør de arbeide i par eller mindre grupper
2. Ta utgangspunkt i et problem. Lærere må prøve ut en ny praksis som de tror vil løse et problem de eller elevene opplever. Lærerne i aksjonslæringsgruppa må selv identifisere og utvikle en problemstilling. En slik avgrensning av en utfordring kan gjøres på grunnlag av samtaler mellom ansatte og elever. Ovenfor, under overskriften Konkrete spørsmål til ansatte og elever, er de samme spørsmålene stilt til både lærere og elever. Ulikheter i svarene fra de to gruppene kan peke mot mulige problemstillinger.
3. Iverksett tiltak (aksjoner). De handlingene som lærerne skal gjøre, bør være konkrete, tydelige og ikke for omfattende, og lærere må prøve en ny eller justert praksis over en viss tid.
4. Samle inn data systematisk. Lærerne bør på forhånd ha et relativt tydelig bilde av hva de skal observere og hvordan dette skal gjøres. Ved hjelp av kollegaobsesrvasjon, loggbok, video, lydopptak, dokumentanalyse eller innspilte intervjuer kan man dokumentere det som skjer i praksis og få mulighet til å analysere det med nye briller i etterkant.
5. Bearbeid prosessen. Deltakerne bør evaluere denne utviklingsprosessen gjennom tre spørsmål: a) Hva har vi gjort?, b) Hva har vi lært?, c) Hva er lurt å ta med videre?

Mulige problemer og forslag til tiltak

Utprøving av tiltak bør ta utgangspunkt i problemer. Nedenfor peker vi på mulige problemer, og vi foreslår tiltak lærere kan prøve ut for å løse problemet. Disse forslagene vil ha ulik aktualitet på ulike skoler. 

1. Mulig problem: Elevene bruker i liten grad det de lærer ulike situasjoner. Eller: Elevene møter få ukjente situasjoner i skolehverdagen. Forslag til tiltak: La formuleringen «Elevene skal bruke det de har lært i kjente og ukjente situasjoner» være utgangspunktet for planleggingen av en periode.
2. Mulig problem: Lærere tolker verbene i læreplanen, som er utgangspunkt for vurdering, ulikt. Forslag til tiltak: Planlegg sammen med lærere med et annet fag enn dine. Ta utgangspunkt i et felles verb i kompetansemålene. Planlegg for eksempel ut fra at elevene skal utvikle kompetansen «drøfte» i ulike fag. Hvordan kan dere dra nytte av hverandre og skape sammenheng for elevene? 
3. Mulig problem: Elevene er i liten grad involvert i planleggingen av undervisning og vurdering. Forslag til tiltak: La elevene få være med å bestemme hvordan de skal trene på faglige ferdigheter. La dem også få være med å bestemme hva kunnskapsinnholdet i kompetansemålene skal være.

Kilder til videre arbeid

Hvis dere vil arbeide mer med noen av temaene filmen handler om, anbefaler vi disse kildene:

Evensen, K. (2021) Helhetlig vurderingspraksis i skolen. Fagbokforlaget

Fjørtoft, H. & Sandvik, L. V. (2016) Vurderingskompetanse i skolen. Universitetsforlaget

Gamlem, S. M. (2022). Tilbakemelding og vurdering for læring, 2. utg. Gyldendal

Nordberg, N. H. (2021) Vurdering uten prøver. Universitetsforlaget